Av sktl. § 13-1 fjerde ledd fremgår at OECD-retningslinjene skal hensyntas ved anvendelsen av sktl. § 13-1.

OECD-retningslinjene beskriver metoder som anvendes til å vurdere om prisfastsettingen er i overensstemmelse med armlengdeprinsippet, se OECD-retningslinjene kapittel II. Alle metodene som beskrives, bygger hovedsakelig på en sammenligning med priser og vilkår i transaksjoner inngått mellom uavhengige foretak og den felles standard for sammenlignbarhet som fremgår av OECD-retningslinjene.

Revidert utgave av retningslinjenes kap. I – III ble vedtatt av OECD 22. juli 2010. Det reviderte kap. III beskriver framgangsmåten for gjennomføring av sammenlignbarhetsanalyser.

I tillegg ble det samtidig vedtatt et nytt kap. IX om internprisingsforhold i forbindelse med forretningsmessige omstruktureringer.

OECD-rådet vedtok den 23. mai 2016 endringer i retningslinjene for internprising som følger av BEPS-arbeidet (Base Erosion and Profit Shifting) og rapporten «Aligning Transfer Pricing Outcomes with Value Creation – actions 8–10». Rapporten representerer den enighet som er blitt oppnådd mellom landene som deltar i OECD/G20 BEPS Project i dette henseende. Ifølge rapporten har det overordnede formålet med arbeidet vært å sikre at internprisingsreglene gir anvisning på en allokering av profitt mellom landene i tråd med hvor verdiene som genererer profitten skapes.

Ytterligere tillegg til OECD-retningslinjene ble godkjent av OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS den 4. juni 2018 for så vidt gjelder fortjenestedelingsmetoden (transactional profit split) og immaterielle eiendeler som er vanskelig å verdsette (hard to value intagibles HTVI). For finansielle transaksjoner ble ytterligere veiledning godkjent av OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS den 20. januar 2020. Veiledningen i kapittel 2 om fortjenestedelingsmetoden utdyper når metoden er best egnet, hvilken fortjeneste som skal fordeles og hvilke faktorer som kan benyttes i fordelingen. Veiledningen knyttet til HTVI utdyper hvordan etterfølgende avkastning (ex post) kan benyttes ved beregningen. Og veiledningen i kapittel 1 definerer nærmere risikofri avkastning (risk free rates of return) og risikojustert avkastning (risk-adjusted rates of return), mens omtalen av finansielle transaksjoner i kapittel 10 gir nærmere veiledning om klassifisering av egenkapital og gjeld, konserninterne lån, konsernkontoordninger, forsikring i captive og garantier. Enkelte mindre justeringer i retningslinjene for å hensynta veiledningen nevnt over ble godkjent av OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS den 7. januar 2022. Oppdaterte retningslinjer for interprising (2022-utgaven) ble publisert 20. januar 2022.

Disse endringene får etter skatteloven § 13-1 fjerde ledd umiddelbar virkning i norsk rett fra det tidspunkt de er vedtatt i OECD-rådet. Dette gjelder også for tidligere inntektsår. Dersom den aktuelle endringen i veiledningen innebærer ny rettsforståelse til skattyters ugunst, får endringen først virkning fra tidspunktet OECD-rådet vedtok endringene.

Når det foreligger interessefellesskap mellom foretak hjemmehørende i Norge og i utlandet, og transaksjoner mellom det norske og det utenlandske foretaket er omfattet av armlengdeprinsippet i skatteavtale mellom de respektive stater, skal det tas hensyn til OECDs retningslinjer, jf. sktl. § 13-1 fjerde ledd. Dette gjelder med unntak av kapittel IV om administrativ tilnærming til avverging og løsning av internprisingstvister og kapittel V om dokumentasjon. Også ved grenseoverskridende transaksjoner i interessefellesskap som ikke omfattes av skatteavtale og transaksjoner mellom norske foretak med interessefellesskap bør skattemyndighetene så langt det passer, ta hensyn til OECDs retningslinjer, jf. sktl. § 13-1 fjerde ledd siste punktum.

I HRD i Utv. 2001/1446 (Rt. 2001/1265) (Norsk Agip AS) ble det lagt til grunn at sktl. § 13-1, sammenholdt med lovforarbeider og rettspraksis, i prinsippet er uttrykk for det samme som følger av OECDs retningslinjer for internprising, og at retningslinjene gir et mer presist uttrykk for innholdet i sktl. § 13-1.

Det er utarbeidet norske retningslinjer for dokumentasjon av kontrollerte transaksjoner og mellomværender, se Skatteforvaltningshåndboken, omtalen av sktfvl. § 8-11. Skattedirektoratets internrettslige retningslinjer går foran OECDs retningslinjer.

OECDs retningslinjer beskriver hvordan prisingen mellom interesseforbundne parter kan tilfredsstille armlengdeprinsippet. Retningslinjene redegjør dessuten for de faktorer som i ulike situasjoner kan påvirke transaksjonene, og prisen som partene har avtalt (sammenlignbarhetskriteriene).

Retningslinjene har karakter av veiledning til armlengdeprinsippet og har ikke karakter av bindende regler. Hovedformålet med henvisningen til retningslinjene er å bidra til at de blir anvendt i det løpende arbeidet med å fastsette og dokumentere interne overføringspriser og vilkår, og vurdere om disse tilfredsstiller armlengdeprinsippet, jf. sktl. § 13-1.

Retningslinjene må anvendes med rimelig grad av skjønn og fleksibilitet, under hensyn til de faktiske forhold og omstendighetene som omgir partene og transaksjonen, se Ot.prp. nr. 62 (2006–2007) pkt. 4.1.4 side 15.

Et sammendrag av OECD-retningslinjene (1995) fremgår av Ot.prp. nr. 62 (2006–2007) kapittel 5.