Tvangsmulkt kan benyttes overfor den som har plikt til å gi opplysninger etter Kapittel 7 Opplysningsplikt for tredjeparter eller Kapittel 8 Opplysningsplikt for skattepliktige, trekkpliktige mv. eller forespurte kontrollopplysninger etter §§ 10-1, 10-2, 10-3, 10-5, 10-6 og 10-7. Formålet er å fremtvinge levering av opplysningene. Tvangsmulkt kan også benyttes overfor selskap med deltakerfastsetting med opplysningsplikt etter § 8-9 Selskapsmelding mv. for selskap med deltakerfastsetting. Tvangsmulkt kan videre benyttes overfor den som ikke retter seg etter pålegg om bokføring etter § 11-1 Pålegg om bokføring.

Tvangsmulkten retter seg mot den som plikten påligger. For juridiske personer er dette den juridiske personen som sådan og ikke ledelsen for den juridiske personen. Tidligere var det krav om at tvangsmulkt for manglende oppfyllelse av pålegg om bokføring skulle sendes hvert medlem av styret i rekommandert brev. Tvangsmulkten kunne da inndrives både hos medlemmene av styret og hos selskapet. Dette er ikke videreført i skatteforvaltningsloven.

For utenlandske selskap med deltakerfastsetting og NOKUS-selskap, påligger opplysningsplikten de norske deltakerne, jf. skatteforvaltningsforskriften § 8-9-2, og disse blir ansvarlig for tvangsmulkten.

I indre selskap vil rettigheter og forpliktelser ligge til deltakerne, likevel ikke stille deltakere, se selskapsloven § 2-1 annet ledd. Den som utad er ansvarlig for selskapet (hovedmannen), blir også ansvarlig for tvangsmulkten.

For skattefri institusjon/sameie må det foretas en konkret vurdering før det kan slås fast at virksomheten plikter å levere skattemelding. Skattedirektoratet har bestemt at tvangsmulkt skal frafalles i slike klager, med mindre skattekontoret/skatteklagenemnda har slått fast at subjektet har skattepliktig virksomhet.

For utenlandsk selskap/foretak som driver virksomhet i Norge og som er registrert som et NUF, er det viktig å merke seg at det er det utenlandske selskapet/foretaket som eventuelt blir skattepliktig til Norge og som må levere skattemelding. Den registrerte virksomheten i Norge (avdelingen) er i seg selv ikke eget skattesubjekt, selv om virksomheten drives gjennom kontor mv. i Norge. På samme måte som for skattefri institusjon må det foretas en konkret vurdering før det kan fastslås om selskap/foretak registrert som NUF har skattemeldingsplikt. Det er viktig å merke seg at utenlandske selskap/foretak ikke har skattemeldingsplikt bare fordi det er registrert som et NUF med org.nr. i Brønnøysundregistrene. For at et NUF skal ha skattemeldingsplikt må det faktisk utøve en aktivitet i Norge som er skattepliktig etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b.

Det er videre slik at et NUF som er skattepliktig til Norge etter skatteloven, kan være unntatt fra beskatning i Norge etter en skatteavtale inngått mellom Norge og hovedkontorets hjemstat. I slike tilfeller vil et NUF formelt sett ha skattemeldingsplikt, men skattemeldingen som leveres vil være en såkalt "null-skattemelding". Slike skattemeldinger har begrenset verdi for Skatteetaten.

Skattedirektoratet har derfor bestemt at tvangsmulkt skal frafalles i slike klager, med mindre skattekontoret/skatteklagenemnda har slått fast at det faktisk utøves aktivitet i Norge og at virksomheten ikke er unntatt beskatning etter skatteavtalen. Dette kan være en intern foreløpig vurdering av skatteplikt (som bygger på annen rapportering som indikerer skatteplikt), veiledende forhåndsuttalelse, endringsvedtak eller vedtak i skatteklagenemnda. I tilfeller hvor et skattekontor har fattet et vedtak som går ut på at et NUF er skjønnsfastsatt med null i inntekt, skal imidlertid tvangsmulkt frafalles.

For utenlandske næringsdrivende som ikke lenger oppholder seg i Norge kan tvangsmulkt frafalles når vi vet eller det er sannsynlig at de ikke oppholder seg i Norge og det er sannsynlig at de ikke lenger har skatteplikt hit. I tilfeller hvor et skattekontor har fattet et vedtak som går ut på at et en utenlandsk næringsdrivende er skjønnsfastsatt med null i inntekt, skal tvangsmulkt frafalles.

Ambassader og institusjoner med skattemessig immunitet etter internasjonale avtaler, f.eks. NATO skal ikke ilegges tvangsmulkt.

Tvangsmulkt kan benyttes når

• opplysningspliktige ikke gir opplysninger vedkommende plikter å gi innen de fastsatte frister
• det er åpenbare feil ved de opplysninger som gis eller
• skattepliktig ikke retter seg etter pålegg om bokføring.

Fristen for å inngi opplysninger kan enten følge direkte av lov eller forskrift eller være fastsatt av skattemyndighetene i forbindelse med innhenting av kontrollopplysninger. Om frister for pålegg om bokføring, se kommentarene til § 11-1 annet ledd.

Det kan benyttes tvangsmulkt for hver skattleggingsperiode opplysninger ikke er levert, for eksempel vil tvangsmulkt kunne benyttes for hver enkelt manglende mva-melding.

Alle næringsdrivende, uavhengig av selskapsform, har plikt til å levere skattemeldingen elektronisk. Meldinger som skal leveres elektronisk, regnes som ikke levert dersom meldingen leveres på papir. Dersom næringsdrivende leverer melding på papir, kan det benyttes tvangsmulkt for å fremtvinge elektronisk levering. Ettersom lønnstakere og pensjonister kan benytte seg av leveringsfritak i medhold av § 8-2 fjerde ledd, anses disse for å ha levert de opplysningene som fremgår av den forhåndsutfylte meldingen. Tvangsmulkt på grunn av ikke levert melding er dermed ikke aktuelt for denne gruppen.

Tvangsmulkt kan benyttes når det er åpenbare feil i de opplysningene som gis. Formelt foreligger det i disse tilfellene manglende levering av opplysninger innen de fastsatte frister. Eksempel på dette kan være at skattepliktig ikke har benyttet særskilt fastsatt melding ved levering av opplysningene.

Se for øvrig Retningslinje for bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr for eksempler på når tvangsmulkt kan ilegges.

Skattekontoret vedtar tvangsmulkt overfor skattepliktige og tredjeparter, også ved kontroll og ved manglende etterlevelse av bokføringspålegg.

Vedtak om tvangsmulkt fattet av skattekontoret kan påklages til Skattedirektoratet, som er klageinstans for disse vedtakene, se § 13-3 første ledd. Klage over vedtak om tvangsmulkt sendes skattekontoret, se § 13-5 første ledd. Det kan også klages over pålegget om å gi opplysninger, se § 10-13 Klage. Skattedirektoratet kan som overordnet forvaltningsorgan prøve alle sider av saken, inkludert skattekontorets skjønnsutøvelse, se § 13-7 annet ledd. Klage over tvangsmulkt bør behandles før klage over tilleggsskatt oversendes klageinstansen.