Suppleringsskatt

Enhetene i opplistingen nedenfor er unntatt fra suppleringsskatt. Dette innebærer at de unntas både fra beregning og rapportering av suppleringsskatt. Selv om enheten er unntatt fra skatteplikt etter suppleringsskatteloven skal inntekt fra slike enheter likevel inkluderes i beregningen av konsernets samlede inntekt ved beregningen av beløpsgrensen for om konsernet som sådan er omfattet av regelverket.

Unntatte enheter omfatter:

• Offentlige enheter
• Internasjonale organisasjoner
• Ideelle organisasjoner
• Pensjonsfond
• Investeringsfond som er øverste morselskap, og
• Investeringsenheter som investerer i fast eiendom, og som er øverste morselskap.

Også heleide og tilnærmet heleide datterselskap av ovennevnte enheter, kan i noen tilfeller også anses som unntatte enheter.

Utgangspunktet for beregningen av konsernenhetens justerte resultat er regnskapsmessig resultat etter skatt, uten konsolideringsjusteringer for å eliminere konserninterne transaksjoner, beregnet etter det regnskapsspråket som er brukt til å utarbeide det øverste morselskapets konsernregnskap.

Dersom øverste morselskap avlegger konsernregnskap etter IFRS, skal beregningen av justert resultat for konsernenheten ta utgangspunkt i IFRS, selv om den aktuelle konsernenheten avlegger årsregnskap etter et annet regnskapsspråk.

Det regnskapsmessige utgangspunktet skal justeres for en rekke inntekter og kostander for å beregne justert resultat for suppleringsskatteformål, som beskrevet i suppleringsskatteloven kapittel 3. Nedenfor omtales noen eksempler på slike justeringer.

• Utbytte og annen utdeling, opptjent på grunnlag av eierinteresse, skal som hovedregel trekkes ut ved beregning av justert resultat. Dette gjelder imidlertid ikke ved utbytte fra porteføljeinvesteringer hvor konsernet har en eierinteresse som er mindre enn 10 % eller eiertid mindre enn ett år på dato for utdelingen.
• Gevinst eller tap ved realisasjon av aksjer eller andre transaksjoner som kommer av endringer i virkelig verdi på en eierinteresse skal trekkes ut ved beregning av justert resultat. Dette gjelder likevel ikke gevinst og tap på porteføljeinvesteringer hvor konsernet har en eierinteresse som er mindre enn 10 %.
• Inntekter eller underskudd fra internasjonal skipsfart og tilknyttet virksomhet, skal trekkes fra ved beregning av justert resultat dersom konsernenheten kan vise at den strategiske eller kommersielle ledelsen av alle de omfattede skipene utøves fra jurisdiksjonen der konsernenheten er lokalisert. Kostnader som kan knyttes direkte til internasjonal skipsfart og tilknyttet virksomhet, skal trekkes fra omsetning fra den respektive virksomheten ved beregning av inntekten. 

Reglene om unntak fra aksjeinntekter er ikke sammenfallende med fritaksmetoden i skatteloven. Reglene om unntak fra inntekt fra internasjonal skipsfart er heller ikke sammenfallende med hvilke virksomheter som omfattes av den norske rederiskatteordningen.

Utgangspunktet for beregningen av en konsernenhets justerte skatt er regnskapsmessig betalbar skatt, beregnet etter det regnskapsspråket som er brukt til å utarbeide det øverste morselskapets konsernregnskap. Dersom betalbar skatt inkluderer skatter som ikke er omfattede skatter, må det gjøres en justering for dette.   

Omfattede skatter er typiske selskapsskatter ilagt for konsernenhetens inntekt eller overskudd og skatter som er ilagt i stedet for slike generelle foretaksskatter. I Norge inkluderer dette blant annet skatt på alminnelig inntekt, grunnrenteskatt, petroleumsskatt og tonnasjeskatt.

Videre skal endring i utsatt skatt, ekskludert konsolideringsjusteringer, tas med ved beregningen av justert skatt. Dersom endring i utsatt skatt i konsernenhetens regnskap er beregnet med en høyere skattesats enn 15 % må endringen omregnes til 15 %. Er endringen beregnet etter en skattesats på 15 % eller lavere, skal den faktiske endringen i utsatt skatt tas med i konsernenhetens justerte skatter.

Utsatt skatt som skal inkluderes i konsernenhetens justerte skatter består av det omregnede beløpet, med de tillegg og fradrag som følger av suppleringsskatteloven § 4‑2 tredje til sjette ledd. Utsatt skattefordel som følge av et underskudd, skal redusere utsatt skattekostnad i sin helhet i underskuddsåret. Dette gjelder uavhengig av om vilkårene for regnskapsføring ifølge konsernenhetens regnskapsspråk er oppfylt eller ikke.

Dersom konsernenheten har inkludert endring i utsatt skatt knyttet til midlertidige forskjeller i justerte skatt, og denne skatteforpliktelsen ikke betales i løpet av de fem påfølgende regnskapsårene, skal skattekostnaden tilbakeføres. Se nærmere omtale under punktet etterberegnet suppleringsskatt. Det er imidlertid gjort noen praktisk viktige unntak fra reverseringsplikten, herunder for fysiske eiendeler. 

Ved beregningen av justert skatt skal det videre gjøres en rekke justeringer fra det regnskapsmessige utgangspunktet som omtalt ovenfor. Disse justeringene er beskrevet i suppleringsskatteloven kapittel 4. Blant annet skal betalbar skatt og eventuell utsatt skatt som gjelder inntekt som er fritatt fra beregning av justert resultat trekkes fra ved beregning av justert skatt.

For faste driftssted, som for suppleringsskatteformål anses som en konsernenhet, skal det beregnes et eget regnskapsmessig resultat. Det faste driftsstedets regnskapsmessige resultat skal ikke tas med ved beregning av hovedenhetens justerte resultat. Samtidig skal omfattet skatt inkludert i en hovedenhets regnskap, som knytter seg til justert resultat i det fast driftssted, fordeles til det faste driftsstedet.

I enkelte andre tilfeller, hvor en konsernenhets regnskap inkluderer skattekostnad som skyldes aktivitet hos en annen konsernenhet, må den justerte skatten fordeles mellom konsernenhetene. Dette gjelder blant annet tilfeller hvor en konsernenhet skattlegges for inntekt fra kontrollerte utenlandske selskap (CFC/NOKUS-beskatning). Slik skatt, som er ilagt eieren, skal fordeles til den kontrollerte konsernenheten. Tilsvarende skal skatt som er bokført i regnskapet til en konsernenhet som direkte eier en konsernenhet, for en utdeling som konsernenheten har foretatt i løpet av regnskapsåret (kildeskatt), fordeles til den utdelende konsernenheten.

Det gjelder enkelte særregler for enheter med deltakerfastsetting og hybride enheter. Hensikten med disse reglene er å sikre en riktig beregning av effektiv skattesats, gjennom symmetri mellom justert resultat og justert skatt.

For enheter med deltakerfastsetting skal resultatet fordeles avhengig av om enheten med deltakerfastsetting anses som en transparent enhet eller en omvendt hybrid. Det regnskapsmessige resultatet skal imidlertid først reduseres med det beløpet som fordeles til eiere som ikke er konsernenheter og som eventuelt eier andeler i enheten med deltakerfastsetting. For skattetransparente enheter skal resultatet og tilhørende omfattet skatt fordeles til konsernenhetene som er eiere i den skattetransparente enheten. Er den skattetransparente enheten det øverste morselskapet, eller en omvendt hybrid enhet, skal resultatet fordeles til enheten selv.  For hybride enheter er det også inntatt en særskilt presisering om at omfattet skatt som knytter seg til enhetens justerte resultat og som er inkludert i regnskapet til eier av den hybride enheten, skal fordeles til den hybride enheten. Driver en enhet med deltakerfastsetting virksomhet gjennom et fast driftssted skal imidlertid resultatet, og tilhørende omfattet skatt, først fordeles til det faste driftsstedet.

Er den effektive skattesatsen for jurisdiksjonen lavere enn 15 %, skal det beregnes suppleringsskatt.

Dersom konsernet har samlet underskudd i jurisdiksjonen, vil det ikke være grunnlag for beregning av suppleringsskatt for det aktuelle året. Dersom konsernet har samlet underskudd i jurisdiksjonen, og i tillegg har en negativ skattekostnad som gir en lavere skattekostnad enn 15 % av samlet justert underskudd i jurisdiksjonen, gjelder det imidlertid særlige regler i kapittel 4, se etterberegnet suppleringskatt og fremgangsmåte for bruk av overskytende negativ skattekostnad.

Se også reglene om behandling av negativ skattekostnad ved samlet overskudd i jurisdiksjonen under fremgangsmåte for bruk av overskytende negativ skattekostnad.

Det overskytende skattegrunnlaget utgjør samlet overskudd for jurisdiksjonen, med fradrag for et substansbasert inntektsfradrag for jurisdiksjonen.

Det substansbaserte inntektsfradraget beregnes i likhet med beregning av effektiv skattesats på jurisdiksjonsnivå. Merk at det er særregler for statsløse konsernenheter, minoritetseide konsernenheter, investeringsenheter/forsikringsinvesteringsenheter, og felleskontrollert virksomhet.

Substansbasert inntektsfradrag beregnes basert på en prosentandel av konsernenhetenes kvalifiserte lønnskostnader og bokført verdi av kvalifiserte fysiske eiendeler. Lønnskostnader og bokført verdi av fysiske eiendeler fra investeringsenheter skal ikke medregnes.

Prosentsatsene for 2024 er 9,8 % for lønnskostnader og 7,8 % for fysiske eiendeler. Disse satsene vil gradvis reduseres til 5 % i 2033:

Lønnskostnader og fysiske eiendeler må være «kvalifiserte» for at de skal inngå i beregningen av det substansbaserte inntektsfradraget. Vilkårene for hva som kvalifiserer som lønnskostnader og fysiske eiendeler er nærmere definert i suppleringsskatteloven § 5-3 med tilhørende forskrift. Blant annet skal ikke lønnskostnader eller verdien av eiendeler som er knyttet til inntekt fra internasjonal skipsfart og tilknyttet virksomhet, som er holdt utenfor ved beregningen av konsernenhetens justerte resultat, inngå i beregningen av det substansbaserte inntektsfradraget.

For at lønnskostnader skal anses kvalifiserte, forutsettes det at kostnadene er knyttet til arbeid utført i jurisdiksjonen som konsernenheten er lokalisert. Tilsvarende krav til lokalisering gjelder også for fysiske eiendeler.

For ansatte og eiendeler som deler av året befinner seg i en annen jurisdiksjon er det innført en egen sjablongregel for beregning av substansfradraget. Dersom den ansatte utfører mer enn 50 % av sine oppgaver for konsernet i løpet av regnskapsåret i jurisdiksjonen hvor konsernenheten som er arbeidsgiver er lokalisert, skal hele lønnskostnaden medtas i beregningen av det substansbaserte inntektsfradraget. Hvor den ansatte utfører 50 % eller mindre av sine oppgaver i samme jurisdiksjon som arbeidsgiver er lokalisert, vil fradraget knyttet til den ansatte begrenses forholdsmessig. Tilsvarende regel gjelder for fysiske eiendeler.

Et konsern kan velge å helt eller delvis ikke benytte seg av det substansbaserte inntektsfradraget for en jurisdiksjon. Valget må gjøres for det enkelte regnskapsår i melding for suppleringsskatt.

Nasjonal suppleringsskatt skal trekkes fra ved beregning av suppleringsskatt for den aktuelle jurisdiksjonen, forutsatt at den er «kvalifisert». Oversikt over hvilke jurisdiksjoner som har nasjonale suppleringsskatteregler som anses som kvalifiserte er publisert av OECD.

Ettersom kvalifisert nasjonal suppleringsskatt skal trekkes fra ved beregningen av suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen, vil det normalt innebære at suppleringsskattebeløpet reduseres til null. Det vil da ikke bli ilagt annet enn nasjonal suppleringsskatt. Kvalifisert nasjonal suppleringsskatt kan maksimalt redusere suppleringsskattebeløpet til null.

I enkelte tilfeller kan imidlertid den nasjonale suppleringsskatten være mindre enn beregnet suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen, for eksempel dersom den nasjonale suppleringsskatten ikke ilegges alle enheter lokalisert i jurisdiksjonen, eller det er brukt ulike regnskapsspråk som grunnlag for nasjonal suppleringsskatt og suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen. I slike tilfeller vil det oppstå et restbeløp som da vil utgjøre beregnet suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen. Der det ikke er ilagt nasjonal suppleringsskatt i en aktuell jurisdiksjon, vil det ikke være et beløp som kan fradras i formelen.

Dersom kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour benyttes for en jurisdiksjon, skal suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen og skattefordelingsregelen for denne jurisdiksjonen settes til null. Det medfører at det ikke skal beregnes suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen og skattefordelingsregelen, kun etter den nasjonal suppleringsskatteregelen i det aktuelle landet, se kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour. 

En såkalt etterberegnet suppleringsskatt skal i noen særskilte tilfeller beregnes og legges til ved beregningen av suppleringsskatt for jurisdiksjonen.

Dette gjelder blant annet i tilfeller der den effektive skattesatsen og suppleringsskatten for tidligere regnskapsår må beregnes på ny. Istedenfor å kreve endring av tidligere skattefastsetting, medfører disse reglene at det skal gjøres en ny beregning av suppleringsskatt for tidligere år som skal legges til ved beregningen av suppleringsskatt i det regnskapsåret etterberegningen finner sted (inneværende skattleggingsperiode).

Reglene om etterberegnet suppleringsskatt kommer også til anvendelse i tilfeller der det i et regnskapsår er et samlet justert underskudd i en jurisdiksjon, og samlet justert skatt er lavere (større negativt beløp) enn 15 % av samlet justert underskudd. En slik situasjon kan typisk oppstå der det skattemessige underskuddet etter de alminnelige skattereglene er høyere enn ved beregning av justert resultat under suppleringsskatteloven og dette skyldes en permanent forskjell i beregningsreglene. Etterberegnet suppleringsskatt settes til differansen mellom samlet justert skatt og 15 % av det samlede justerte underskuddet. Konsernet kan imidlertid velge å behandle dette som en overskytende negativ skattekostnad til fremføring istedenfor å beregne etterberegnet suppleringsskatt, se fremgangsmåte for bruk av overskytende negativ skattekostnad.

Dersom konsernet har samlet underskudd for et regnskapsår i en jurisdiksjon, og justert skatt for jurisdiksjonen er negativ og lavere enn et beløp som tilsvarer 15 % av samlet justert underskudd, skal et beløp tilsvarende differansen mellom samlet justert skatt og 15 % av samlet justert underskudd, behandles som etterberegnet suppleringsskatt for det regnskapsåret, se etterberegnet suppleringsskatt. Konsernet kan alternativt velge å benytte en fremgangsmåte for bruk av overskytende negativ skattekostnad, jf. suppleringsskatteloven § 4-1 femte ledd.

Denne fremgangsmåten medfører at konsernet kan fremføre differansen mellom samlet justert skatt og 15 % av samlet justert underskudd. Den fremførte negative skattekostnaden vil da redusere justerte skatter i jurisdiksjonen i etterfølgende år.

Tilsvarende fremgangsmåte skal benyttes der konsernet har et samlet overskudd i en jurisdiksjon, men der samlet justert skatt er negativ i det aktuelle regnskapsåret, jf. suppleringsskatteloven § 5-1 femte ledd.

Når suppleringsskatten er beregnet for den aktuelle jurisdiksjonen skal suppleringsskatten fordeles på de aktuelle konsernenhetene som er lokalisert der. Konsernenhetens andel av suppleringsskatt settes til:

Suppleringsskatt fordeles ikke til konsernenheter som har et justert underskudd i det aktuelle regnskapsåret.

Hvor stor del av det beregnede suppleringsskattebeløpet som kommer til beskatning, avhenger av hvilke beskatningsregler som kommer til anvendelse i den aktuelle jurisdiksjonen, se beskatningsregler for suppleringsskatt.

Suppleringsskattelovens § 7-1 regulerer tilfeller der det øverste morselskapet er en enhet med deltakerfastsetting. Blant annet fastsetter bestemmelsen at justert resultat, på visse vilkår, kan reduseres i slike tilfeller.

I tillegg til særregler for deltakerfastsetting, er det i suppleringsskatteloven kapittel 7, gitt særregler for skattesystemer som har regler om fradragsrett for utbytte, regler om ved utdeling (for konsernenheter som er underlagt et anerkjent system med skatt ved utdeling) og regler for beregning av den effektive skattesatsen for investerings- og forsikringsinvesteringsenheter.

Reglene om bagatellmessig inntekt og resultat gir unntak fra plikten til å beregne suppleringsskatt i en jurisdiksjon dersom konsernets samlede inntekt og resultat i det aktuelle regnskapsåret er lavt. Dersom vilkårene er oppfylt settes da suppleringsskatten i den aktuelle jurisdiksjonen til null.

Unntaket for bagatellmessig inntekt og resultat gjelder når konsernets beregnede gjennomsnittlige samlede inntekt i jurisdiksjoner er mindre enn 10 millioner euro og gjennomsnittlig samlet resultat er mindre enn 1 million euro.

Gjennomsnittlig samlet inntekt og resultat beregnes basert på det inneværende og de to foregående regnskapsårene. Beregning skal likevel ikke gjøres for et regnskapsår hvor konsernet ikke har konsernenheter i det aktuelle regnskapsåret. I regnskapsår før regelverket trådte i kraft har konsernet ingen konsernenhet, slik at den første beregningen da kun gjøres basert på tall for inneværende regnskapsår.

Unntaksbestemmelsen gjelder ikke for statsløse konsernenheter eller investeringsenheter.

Konsern som er i startfasen av internasjonal aktivitet, kan kreve unntak fra plikten til å beregne suppleringsskatt under skattefordelingsregelen, se beskatningsregler for suppleringsskatt. Unntaket gjelder bare for beregning av suppleringsskatt etter skattefordelingsregelen, ikke etter reglene om nasjonal suppleringsskatt eller skatteinkluderingsregelen. Regelen kommer bare til anvendelse de fem første årene konsernet omfattes av suppleringsskatteloven.

Dersom konsernet oppfyller vilkårene for unntak settes suppleringsskatten etter skattefordelingsregelen til null. Hvorvidt vilkårene er oppfylt, må vurderes for hvert enkelt regnskapsår.

Et konsern anses for å være i startfasen av internasjonal aktivitet dersom det har konsernenheter i maksimalt seks jurisdiksjoner, inkludert referansejurisdiksjonen, og den bokførte verdien av fysiske eiendeler i konsernenhetene utenfor referansejurisdiksjonen, er lavere enn 50 millioner euro.

Skatteinkluderingsregelen gir hjemmel for å ilegge suppleringsskatt på konsernets morselskap(er). Suppleringsskatt etter skatteinkluderingsreglene ilegges basert på konsernets eierinteresse (direkte og indirekte eierinteresse) i den underbeskattede konsernenheten.

Skatteinkluderingsregelen bygger på en ovenfra-ned tilnærming og medfører som utgangspunkt skatteplikt for det øverste morselskapet i konsernet. Dersom konsernets øverste morselskap er lokalisert i en jurisdiksjon som ikke har innført en kvalifisert skatteinkluderingsregel, vil suppleringsskatteplikten i utgangspunktet falle på det øverste mellomliggende morselskapet lokalisert i et land som har innført slike regler.

Unntak gjelder for såkalte deleide morselskap. Dersom den underbeskattede konsernenheten eies av et eller flere deleid(e) morselskap ilegges skatt etter skatteinkluderingsregelen det eller de deleide morselskap(et/ene) før eventuelt restbeløp fordeles til øvrige morselskap i konsernet.

Dersom flere morselskaper blir skattepliktig etter skatteinkluderingsregelen er det også inntatt regulering om reduksjon av suppleringsskatten for å hindre den dobbeltbeskatning som her ellers ville oppstått.

Dersom beregnet suppleringsskatt ikke kommer til beskatning under en kvalifisert nasjonal suppleringsskatteregel eller en kvalifisert skatteinkluderingsregel, kommer skattefordelingsregelen til anvendelse.

Skattefordelingsregelen gir hjemmel å ilegge suppleringsskatt for konsernenheter lokalisert i Norge.

Skattefordelingsregelen inneholder også regler om beregning av skattefordelingsbeløpet, fordeling av dette beløpet mellom Norge og andre jurisdiksjoner som har implementert en kvalifisert skattefordelingsregel, samt fordeling mellom konsernenheter lokalisert i Norge (hvor dette er relevant).

Skattefordelingsbeløpet beregnes ved å legge sammen suppleringsskatten som er beregnet for alle underbeskattede konsernenheter, og trekke fra suppleringsskatt som er tatt til beskatning etter skatteinkluderingsregelen (eventuelt som nasjonal suppleringsskatt). Dette gjelder ikke dersom hele det øverste morselskapets eierinteresse i den underbeskattede konsernenheten innehas av morselskaper som må anvende en kvalifisert skatteinkluderingsregel. I slike tilfeller skal det ikke beregnes suppleringsskatt etter skattefordelingsregelen.

Skattefordelingsbeløpet fordelers mellom Norge og andre land som har implementert kvalifiserte skattefordelingsregler etter følgende fordelingsnøkkel:

Dersom konsernet har flere konsernenheter lokalisert i Norge, skal det skattepliktige beløpet fordeles mellom de norske konsernenhetene etter en tilsvarende fordelingsnøkkel. Det vil si, basert på forholdet mellom antall ansatte og samlet verdi av fysiske eiendeler i konsernenhet og antall ansatte og samlet verdi av fysiske eiendeler i alle de norske konsernenhetene.

Som et valgfritt alternativ, kan én norsk konsernenhet påta seg skatteplikten for hele skattefordelingsbeløpet som er fordelt til Norge.

Konsernenhetene som er lokalisert i Norge, er solidarisk ansvarlig ved mislighold av skatteplikten etter skattefordelingsreglene, uavhengig av om skatten er fordelt etter den generelle regelen eller etter det valgfrie alternativet.

Investeringsenheter ilegges ikke suppleringsskatt etter skattefordelingsregelen.

Regelen om skattefordeling er innført i suppleringsskatteloven med virkning fra og med inntektsåret 2025, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2024.

Det er gjort unntak for plikten til å beregne suppleringsskatt etter skattefordelingsregelen for konsern som er i startfasen av sin internasjonale aktivitet, se unntak fra skattefordelingsregelen for konsern i starfasen av internasjonal aktivitet og skattefordelingsregel Safe Harbour.

Kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour er en permanent Safe Harbour-regel. Regelen har med andre ord ingen tidsbegrensning som for de midlertidige Safe Harbour-reglene.

Dersom konsernet velger å bruke kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour-regelen for en jurisdiksjon, settes suppleringsskatten under skatteinkluderings- og skattefordelingsregelen til null for den aktuelle jurisdiksjonen. Det skal likevel beregnes suppleringsskatt etter reglene om nasjonal suppleringsskatt i den aktuelle jurisdiksjonen. Forenklingen under denne Safe Harbour-regelen består derfor i hovedsak i at det kun skal beregnes suppleringsskatt etter den nasjonale suppleringsskattereglen og ikke i tillegg må foretas en ekstra beregning av suppleringsskatt etter skatteinkluderings- eller skattefordelingsregelen for den aktuelle jurisdiksjonen.

Kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour-reglene kommer kun til anvendelse der OECD/G20 Inclusive Framework har vurdert den nasjonale reglene som en kvalifiserte nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour-regel, såkalt QDMTT Safe Harbour.

Oversikt over hvilke jurisdiksjoners som er (foreløpig) ansett å ha innført kvalifiserte nasjonale suppleringsskatt Safe Harbour-regler finnes på OECD sin hjemmeside, og er omtalt nedenfor under internasjonal status.

Reglene om kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour fritar ikke helt for suppleringsskatteplikt etter skatteinkluderings- eller skattefordelingsregelen i enkelte spesifikke tilfeller. Dette gjelder blant annet der konsernet bestrider den nasjonale suppleringsskatteplikten eller der skatteadministrasjonen i landet er avskåret fra å fastsette eller innkreve skatten av konstitusjonelle eller lignende grunner. Unntak gjelder også i enkelte andre tilfeller der den nasjonale suppleringsskatten ikke ilegges enkelte enheter eller på annen måte er begrenset, som nærmere beskrevet i forskriften.

Skattefordelingsregel Safe Harbour er en midlertidig Safe Harbour-regel og gjelder kun for regnskapsår som begynner senest 31. desember 2025 og avsluttes senest 31. desember 2026.

Konsern kan velge å bruke skattefordelingsregel Safe Harbour dersom den nominelle selskapsskattesatsen i det øverste morselskapets jurisdiksjon er minst 20 %. Bruk av den midlertidige Safe Harbour-regelen medfører at skattefordelingsbeløpet som er beregnet for det øverste morselskapets jurisdiksjon settes til null.

Forenklet beregningsmetode Safe Harbor er en permanent Safe Harbour-regel. Regelen har med andre ord ingen tidsbegrensning som for de midlertidige Safe Harbour-reglene.

Dersom konsernet velger å bruke forenklet beregningsmetode Safe Harbor-reglene for en jurisdiksjon settes suppleringsskatten for denne jurisdiksjon til null.

Forenklet beregningsmetode Safe Harbour er utformet som en rammebestemmelse, med tre alternative tester. Foreløpig får bestemmelsen kun anvendelse for uvesentlige konsernenheter. Gjennom administrativ veiledning vil det imidlertid kunne gis ytterligere bruksområder for reglene om forenklet beregningsmetode Safe Harbour.

Tre alternative tester

For å kunne anvende forenklet beregningsmetode Safe Harbour-reglene oppstilles det tre alternative tester. Det er tilstrekkelig at en av testen bestås i jurisdiksjonen i det aktuelle året. Konsernet står fritt til å velge hvilken test det ønsker å anvende i den aktuelle jurisdiksjonen.

De tre alternative testene er:

• Bagatellmessig inntekt og resultat: gjennomsnittlig samlet inntekt er mindre enn 10 millioner euro og gjennomsnittlig samlet resultat er mindre enn 1 million euro
• Effektiv skattesats: den effektive skattesatsen er minst 15 %
• Rutinemessig resultat: justert overskudd i jurisdiksjonen er lik eller mindre enn det substansbaserte inntektsfradraget.

Selve beregningen av de øvrige vilkårene for unntak for bagatellmessig inntekt og resultat, effektiv skattesats og substansbasert inntektsfradrag følger i utgangspunktet de alminnelige reglene, omtalt ovenfor under beregning av suppleringsskatt.

Forenklet beregning for uvesentlige konsernenheter

Regelen om forenklet beregning gjelder bare for konsernenheter som er utelatt fra det konsoliderte konsernregnskapet utelukkende på grunn av størrelse eller vesentlighetsgrunner (uvesentlige konsernenheter).

Forenklet beregning for uvesentlige konsernenheter innebærer at de tre testene overfor vurderes basert på tall som beregnes i samsvar med Land-for-land rapporteringsregelverket. Justert overskudd, som inngår i alle de tre testene, og samlet inntekt, som inngår i testen om bagatellmessig inntekt og resultat, settes begge til total inntekt i samsvar med gjeldende Land-for-land rapporteringsregelverk. De justerte skattene, som inngår i effektiv skattesats testen skal tilsvare påløpt inntektsskatt beregnet i samsvar med Land-for-land rapportregelverket.

Reglene om forenklet beregning gjelder bare for uvesentlige konsernenheter. Dersom konsernet også har ordinære konsernenheter lokalisert i jurisdiksjonen, må det gjøres beregninger etter de ordinære reglene for disse konsernenhetene, som skal legges til de forenklede beregningene ved vurderingen av om vilkårene i de tre alternative testene nevnt ovenfor er oppfylt for den aktuelle jurisdiksjonen.  

Den som skal svare skatt etter suppleringsskatteloven har plikt til å levere skattemelding for suppleringsskatt.

Konsernenheter som er omfattet av suppleringsskattelovens virkeområde, men som ikke skal betale suppleringsskatt i Norge, er ikke omfattet av plikten til å levere skattemelding.

Fristen for levering av skattemelding for suppleringsskatt er én måned etter innrapporteringsfristen for melding for suppleringsskatt (GIR). Første frist for levering av skattemelding for suppleringsskatt vil derfor tidligst være 31. juli 2026.

Suppleringsskatten forfaller til betaling tre uker etter leveringsfristen for skattemeldingen for suppleringsskatt. Det skal ikke betales forskuddsskatt for suppleringsskatt.

Eventuelle endringer i skattemeldingen for suppleringsskatt gjøres ved anmodning om endring.

Skatteetaten jobber nå med å utforme skattemelding for suppleringsskatt og nærmere informasjon knyttet til dette vil etter hvert bli publisert på nettsiden.