Viktig informasjon

Vil du hjelpe oss med å bli bedre? Vi jobber med å gjøre det lettere å finne fram. Er du næringsdrivende og har 5-10 minutter til en kort test?

Ja, still meg noen spørsmål

Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Tilordning av fortjeneste til filial – allokering

Norske selskap med filial i utlandet er skattepliktige til Norge og kan bli skattepliktig til filiallandet. Utenlandske selskap med filial i Norge eller på norsk kontinentalsokkel kan være skattepliktige til Norge. Fortjeneste dere tilordner til filialen etter landets internrett og eventuell skatteavtale er grunnlaget for beskatning av filialen.

Alle skattepliktige selskaper skal levere skattemelding og næringsspesifikasjon.

Innhold på denne siden:

Hvem gjelder det?

Et selskap kan bli skattepliktig til et land enten ved å være skattemessig hjemmehørende i landet, eller ved å drive virksomhet i landet. Dette gjelder:

  • norske selskap som har virksomhet i utlandet og
  • utenlandske selskap som driver virksomhet i Norge eller på norsk kontinentalsokkel. 

Når utenlandske selskaper har virksomhet i Norge, omtaler vi det som filial. Tilsvarende vil virksomhet i utlandet for norske selskap omtales som filial. 

Inntekter og kostnader som blir tilordnet filialen etter landets internrett og en eventuell skatteavtale er grunnlaget for beskatning av filialen. Denne tilordningen omtaler vi som allokering.

Hvis dere har virksomhet i flere land, kan dette føre til dobbeltbeskatning. Det vil si at virksomhetens fortjeneste blir skattlagt i mer enn et land.

Vi bruker begrepet fast driftssted om filialer som oppfyller vilkårene for fast driftssted etter skatteavtale.

Utenlandsk selskap med filial i Norge

Når dere har en filial i Norge, skal dere tilordne inntekter og kostnader fra denne filialens virksomhet til Norge. Vi omtaler dette som direkte allokering. Norsk skattelov avgjør om inntekter eller kostnader skal være en del av skattegrunnlaget for det utenlandske selskapet.

Det er det utenlandske selskapet som er den skattepliktige enheten (skattesubjekt). Filialen er ikke et selvstendig skattesubjekt. Et utenlandsk selskap som driver virksomhet gjennom filial i Norge, er skattepliktig for inntekt fra virksomhet her eller på norsk sokkel.

Vi kaller dette begrenset skatteplikt etter skattelovens § 2-3 og petroleumsskattelovens § 2 jf. 1. Omfanget av skatteplikten kan bli begrenset av skatteavtale.

Figur som viser utenlandsk selskap med filial i Norge

Norge kan bare skattlegge inntekt i filialen som følger av virksomhet i filialen. Tilsvarende er det bare kostnader som er knyttet til virksomheten ved filialen som er fradragsberettiget.

Det er norsk skatteforvaltningslov som regulerer om utenlandske selskaper skal levere skattemelding og hva selskapet skal opplyse om ved innleveringen.

Dere må føre eget regnskap knyttet til den økonomiske aktiviteten i filialen. Dette filialregnskapet er utgangspunktet for å komme frem til den fortjenesten dere skal allokere til filialen. Ved midlertidige oppdrag i Norge vil utgangspunktet for fastsettingen av filialens fortjeneste ofte være selskapets prosjektregnskap.

Hvis det er inngått skatteavtale mellom hovedkontorlandet og Norge skal allokering av fortjeneste skje etter bestemmelsene i skatteavtalen.

Skatteavtalene kan begrense Norges rett til å skattlegge visse inntekter.

Der det er skatteavtale innebærer dette at dere må:

  • vurdere hvilke inntekter og kostnader som skal tilordnes filialen
  • vurdere om den aktuelle skatteavtalen legger begrensninger på norsk beskatningsrett

Hvis det ikke er inngått skatteavtale mellom hovedkontorlandet og Norge, må dere undersøke reglene i hovedkontorlandet for å unngå eventuell dobbeltbeskatning.

Les mer om:

Når det foreligger skatteavtale, må dere vurdere:  

  • Hva den konkrete skatteavtalen sier, og
  • Internasjonalt anerkjent veiledning for tolkning av den aktuelle skatteavtalen

Skatteavtaler er ikke like – de er inngått på ulike tidspunkt, de er inngått gjennom forhandlinger mellom ulike stater og kan ha ulik ordlyd. Dere må ta utgangspunkt i den aktuelle skatteavtalen filialen er omfattet av, for å vurdere om og hvordan skatteavtalen begrenser norsk beskatningsrett. 

Skatteavtaler bygger vanligvis på mønsteravtaler utarbeidet av OECD eller FN. Mønsteravtalene artikkel 5 beskriver i hvilke tilfeller et fast driftssted blir etablert. Artikkel 7 har bestemmelser som gir kildestaten rett til å beskatte inntekter i det faste driftsstedet.

Norge skattlegger ikke inntekt fra det faste driftssted bare på bakgrunn av skatteavtalen. Det må også foreligge selvstendig hjemmel i norsk lov for at inntekt skal bli skattlagt i Norge. 

Når artikler i skatteavtalen bygger på mønsteravtalen utarbeidet av OECD, benytter dere veiledningen som er gitt i OECDs kommentarer til mønsteravtalen. Tilsvarende bruker dere FNs kommentarer for avtaler basert på FNS mønsteravtale.

Dere finner videre veiledning om allokering av fortjeneste til faste driftssteder i de to OECD-rapportene fra 2008 og 2010 hvor  "Authorised OECD Approach" (AOA) presenteres. Rapportene omtales gjerne som «AOA-rapportene». AOA har en generell veiledning for allokering. AOA har også veiledning for enkelte særområder som bank, forsikring og andre finansforetak. Les mer om bankfilialer og filialer av andre finansforetak.

De fleste skatteavtalene Norge har inngått, følger OECDs mønsteravtale og AOA rapporten fra 2008, også omtalt som begrenset AOA. Noen skatteavtaler følger veiledning som er gitt i AOA-rapport fra 2010, også omtalt som full AOA. Dette gjelder skatteavtalene med England, Nederland, Belgia, Tyskland og Kypros. Veiledningen i rapportene er omfattende. Forskjellene mellom mønsteravtalen med kommentarer og AOA-rapporten fra henholdsvis 2008 og 2010 har blant annet betydning for hvilke disposisjoner dere skal prise i samsvar med armlengdeprinsippet.

Typetilfeller med begrenset skatteplikt for utenlandske selskap med filial i Norge

Typetilfeller med begrenset skatteplikt

Skatteplikt

Rapporterings

Plikt

Valg av metode for tilordning av fortjeneste

Det foreligger ikke skatteavtale

Ja

Ja, skattemelding og næringsspesifikasjon

Direkte allokering

Ikke fast driftssted etter skatteavtalen

Nei

Leveringsfritak etter søknad

Ikke aktuelt

Skatteavtale og fast driftssted - OECDs mønsteravtale 2008

Ja

Ja

Direkte allokering med anvendelse av begrenset AOA

Skatteavtale og fast driftssted - OECDs mønsteravtale 2010

Ja

Ja

Direkte allokering med anvendelse av full AOA

 

Tabellen gir en oversikt over rammene som gjelder for det utenlandske selskapet med filial i Norge. Vi skiller mellom fire typetilfeller som påvirker selskapets skatteplikt, rapporteringsplikt og metodevalg for tilordning av fortjeneste til filialen.

Noen tidsbegrensede prosjekter knyttet til bygge-, anleggs-, installasjons- eller monteringsvirksomhet, oppfyller vilkår i skatteavtaler for å etablere fast driftssted som "Construction PE (eng. PE - Permanent Establishment)".

Denne typen fast driftssted oppstår først når virksomheten varer utover en viss tidsperiode. I OECDs mønsteravtale er dette 12 måneder, men perioden kan være lengre eller kortere i de enkelte skatteavtalene.

For fastsetting av skattepliktig inntekt i Norge skal dere som hovedregel ta utgangspunkt i mottatt kontraktsvederlag. Dere justerer deretter for den delen av inntekten som er knyttet til aktiviteter utført utenfor Norge, for eksempel vederlag for planlegging, innkjøp og prefabrikasjon. Skattepliktig inntekt er dermed begrenset til vederlag for aktivitet som finner sted ved driftsstedet i Norge. Skattepliktig aktivitet omfatter all virksomhet som utføres for selskapets regning og risiko, inkludert aktivitet utført av underleverandører.

Dere skal fradragsføre kostnader dere har i tilknytning til den inntektsskapende aktiviteten ved det faste driftsstedet. Dere må vurdere konkret om kostnader har tilknytning til den inntektsskapende aktiviteten.

For faste driftssteder med begrenset varighet, som "Construction PE's", kan det oppstå spørsmål om fradrag for kostnader før det faste driftsstedet er etablert eller etter opphør av det faste driftsstedet.

Både forberedende kostnader og etterfølgende kostnader kan være helt eller delvis fradragsberettiget. Dette må dere vurdere konkret. Det avgjørende for vurderingen er om kostnaden har oppstått som følge av utførelsen av oppdraget i Norge. Forberedende kostnader før etablering av driftsstedet kan for eksempel være anbudskostnader, kostnader til forberedelser eller transport. Etterfølgende kostnader kan for eksempel være reparasjons- og vedlikeholdskostnader, garantiarbeid e.l.

Allokere fortjeneste til filial i Norge

Selvstendighetsfiksjonen og armlengdeprinsippet er viktige prinsipper ved allokering av fortjeneste til filial.

Selvstendighetsfiksjonen innebærer at dere skal vurdere filialen eller driftsstedet som en selvstendig enhet når dere tilordner fortjeneste til filialen for skatteformål.

Fastsettingen av fortjeneste for filialen kan derfor gi

  • overskudd til beskatning i Norge, selv om selskapets samlede regnskaper i samme periode viser et underskudd, eller
  • underskudd i Norge selv om selskapets samlede regnskaper i samme periode viser overskudd

Armlengdeprinsippet vil gjelde for fastsetting av pris på visse disposisjoner mellom filial og hovedkontor.

Når dere tilordner inntekter og kostnader til filialen er det viktig å forstå den økonomiske aktiviteten som skjer gjennom filialen. All aktivitet dere utfører i Norge eller på norsk kontinentalsokkel vil bli sett på som selskapets egen virksomhet. Dette inkluderer også aktivitet utført av underleverandører.

Dere må analysere og beskrive hvilke funksjoner som blir utført ved filialen, hvilke eiendeler filialen bruker og hvilke risikoer som hører til filialen.  Siden eiendeler, risikoer, kapital og rettigheter og forpliktelser juridisk sett tilhører selskapet som helhet, må analysen vise hvilke av disse som tilhører filialen for skatteformål. Dette omtaler vi som en funksjons- og faktumanalyse. Denne analysen har likhetstrekk med klarlegging av kontrollerte transaksjoner beskrevet i OECDs retningslinjer for internprising.

Analysen gir grunnlag for den direkte allokering av inntekter og kostnader til filialregnskapet.

Dersom dere er dokumentasjonspliktig, må denne analysen være en del av dokumentasjonen.

Dere må beskrive alle funksjoner som blir utført i filialen. Funksjonene filialen utfører vil være avgjørende for hvilke eiendeler og risikoer som tilhører filialen.

Funksjoner som er vesentlige for håndtering av risiko og beslutninger i virksomheten, omtaler vi som Significant People Functions (SPF). Hva som er SPF må dere vurdere konkret. Viktige momenter i denne vurderingen er:

  • i hvor stor grad filialen håndterer risiko,
  • hvilke sentrale beslutninger personer tilknyttet filialen treffer, og
  • hvordan disse beslutningene påvirker verdiskapningen i filialen.

Funksjoner vil ha betydning og verdi for selskapet selv om de ikke er betegnet som SPF. Det er derfor viktig at dere beskriver alle funksjoner i filialen.

Dere må kartlegge hvilke eiendeler filialen er økonomisk eier av. Filialen er økonomisk eier av en eiendel når den har rett på inntektene og er ansvarlig for forpliktelsene (kostnader/tap) tilknyttet eiendelen. Det kan for eksempel være:

  • rett til inntekt fra bruk av eiendelen
  • rett til å motta royalties
  • rett til å foreta avskrivninger/fradrag for avskrivninger
  • rett til eventuelle salgsgevinster
  • plikt til å bære utviklingskostnader

For fysiske eiendeler er økonomisk eierskap knyttet til stedet eiendelen faktisk blir brukt i inntektsskapende virksomhet (eng. place of use). For immaterielle eiendeler vil økonomisk eierskap være knyttet til hvor SPF blir utført.

Risiko følger alltid funksjon. Det betyr at når filialen har en funksjon skal dere tilordne filialen den risiko som følger med funksjonen.  

Eksempler på risiko er:

  • markedsrisiko – endringer i markedet som har økonomiske konsekvenser for virksomheten, for eksempel lavere etterspørsel
  • varelagerrisiko – ukurans, skade på varelager
  • kredittrisiko – risiko for tap på fordringer
  • driftsrisiko – risiko som oppstår ved drift, for eksempel skader eller feil som oppstår på byggeplass
  • produktrisiko – risiko for at produktet ikke fungerer eller ikke er i henhold til kontrakt
  • valutarisiko – endringer i valutakurser

Rettigheter og forpliktelser følger av avtaler som selskapet har inngått med andre parter. Det gjelder både avtaler med uavhengige parter og med nærstående parter. Slike avtaler vil for eksempel gi selskapet rett til vederlag og eller forpliktelse til å levere.

For å avgjøre hvilke rettigheter og forpliktelser som tilfaller filialen må dere ta utgangspunkt i filialens funksjoner, eiendeler og risikoer. Dette følger av funksjons- og faktumsanalysen.

Filialen må ha tilstrekkelig finansiering, blant annet egenkapital (eng. free capital) for å kunne bære rettigheter og forpliktelser i filialen.

Alle inntekter og kostnader som blir tilordnet filialen skal inngå i filialregnskapet. Filialregnskapet er i denne sammenhengen et rent skattemessig regnskap som skal være grunnlag for rapportering til Skatteetaten. Dette gjelder det som følger av avtaler med:

  • uavhengige selskaper
  • nærstående selskaper (kontrollerte transaksjoner)

I tillegg skal inntekter og kostnader som følge av disposisjoner mellom hovedkontor og filial, inngå i filialregnskapet.

For prising av kontrollerte transaksjoner benytter dere veiledning i OECDs retningslinjer for internprising.

For fastsetting av vederlag for disposisjoner benytter dere veiledningen i kommentarer til art 7 og AOA-rapportene.

Filialregnskapet er utgangspunktet for å komme frem til allokering av fortjeneste til filialen. Dette kan for eksempel se slik ut:

Filialregnskap                                  

 Inntekter fra uavhengige selskap

+ Inntekter fra kontrollerte transaksjoner

+ Inntekter av intern handel (disposisjoner)

= Sum inntekter

÷ Kostnader uavhengige selskap

÷ Kostnader fra kontrollerte transaksjoner

÷ Kostnader ved intern handel (disposisjoner)

= Fortjeneste / tap ved fast driftssted

 

Rapportering for utenlandske selskap med filial i Norge

Når dere skal rapportere for filial i Norge må dere ta stilling til flere overordnede spørsmål:

Utenlandske selskap er regnskapspliktig når de utøver eller deltar i virksomhet innenfor norsk beskatningsområde og er skattepliktig i Norge.

Dere kan også være revisjonspliktige. Utenlandske selskap får revisjonsplikt året etter omsetningen overstiger NOK 7 millioner.

Dere må utarbeide dokumentasjon for filialens virksomhet. Dokumentasjonen skal vise de økonomiske hendelsene i filialen og gi et rettvisende bilde av filialens virksomhet.

Der dere mangler avtaler og fakturaer må dere dokumentere på annen måte at disposisjonen er en reell hendelse av økonomisk betydning. Regnskapsmateriale eller annen intern dokumentasjon kan underbygge at en disposisjon har funnet sted, altså en overføing av risiko, forpliktelser og rettigheter mellom ulike deler av selskapet. Dere bør utarbeide slik dokumentasjon når disposisjonen finner sted. Dokumentasjonen alene, er imidlertid ikke avgjørende.  Dere klarlegger disposisjoner gjennom funksjons- og faktumsanalysen og fastlegger gjennom denne om det foreligger en reell hendelse av økonomisk betydning. I analysen vil utførelsen av funksjoner og partenes adferd være sentral i vurdering av om det er en disposisjon.

Riktig rapportering og dokumentasjon reduserer risikoen for dobbeltbeskatning. Fullstendig rapporteringen gjør det lettere for oss å vurdere om det er risiko for feil i skattemeldingen. Dette reduserer dermed risiko for kontroll.

Dere kan være dokumentasjonspliktige når dere har disposisjoner dere skal prise etter armlengdeprinsippet.

Fra og med inntektsåret 2023 skal alle selskap levere skattemelding og næringsspesifikasjon gjennom regnskaps- eller årsoppgjørssystem. Dere finner nærmere veiledning for de enkelte tema i Oversikt over innhold i skattemeldingen.

Les mer om skattemeldingen for selskap og frister for levering.

Utenlandske selskap kan søke om fritak fra plikten til å levere skattemelding for virksomhet i Norge dersom det foreligger skatteavtale og virksomheten ikke blir definert som fast driftssted etter avtalen.

Dere finner oversikt over rapporteringsplikter på Min side for virksomheter. For å kunne logge inn på denne siden må selskapet ha et norsk organisasjonsnummer.

Det er flere temaer i skattemeldingen som er relevant for rapportering når dere har virksomhet gjennom filial i Norge. I tillegg skal dere fylle ut flere temaer under næringsspesifikasjonen.

Under temaet "Opplysninger om skattesubjektet– Spesifikasjon av forhold relevante for beskatning – Opplysninger om selskapet" er følgende felter relevant for filialer:

Under "Eierskap":

  • Navn på hovedkontorforetak
  • Land til hovedkontorforetak
  • Omfatter filialregnskapet alle inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld for hovedkontor og filial
  • Antall datterselskap og/eller filialer i utlandet hvor foretaket eier eller kontrollerer minst 50 prosent

Under "Beskrivelse av oppdrag for utenlandsk oppdragstaker":

Dere fyller ut aktuelle felter under beskrivelse av oppdrag for utenlandsk oppdragstaker.

Når dere driver virksomhet i Norge gjennom en filial, skal dere fylle ut temaet "Resultatregnskap – Inntekter og kostnader i filialregnskap" i næringsspesifikasjonen. Her skal dere rapportere inntekter og kostnader fra transaksjoner med uavhengige, transaksjoner med nærstående og identifiserte disposisjoner med andre deler av foretaket. Filialregnskapet skal vise filialens resultat av disse transaksjonene.

Dere skal fylle ut temaene "Inntekter og kostnader i filialregnskap" og "Spesifikasjon av resultatregnskapskontoer for utenlandsk foretak med begrenset skatteplikt". Feltene under temaet skal kun inneholde skattemessige verdier. Tidfesting av inntekter og kostnader skal skje i samsvar med reglene i skatteloven kapittel 14. Som hovedregel skal dere benytte realisasjonsprinsippet (Skatte-ABC) ved tidfesting av inntekter og kostnader.

Det kan også være aktuelt for selskap å fylle ut andre temakort, som for eksempel "Skattemessig behandling av driftsmidler" dersom det er fradragsført avskrivningskostnader i filialregnskapet.  Selskapet må selv gjøre en konkret vurdering av hvilke temakort som er nødvendig å fylle ut.

Under tema "Resultatregnskap" i næringsspesifikasjonen

Inntekter og kostnader i filialregnskap

I filialregnskapet oppgir dere alle inntekter med tilknytning til virksomheten i Norge. Her angir dere også andel av inntekter som ikke er skattepliktige til Norge. Dere fordeler inntekt og kostnader ved å føre disse under riktig kode i inntekts og kostnadskategorien for filialer i resultatregnskapet. Dere fastsetter filialens resultat som om filialen er en selvstendig virksomhet.

Aktivitet utført i Norge og/eller på norsk kontinentalsokkel for selskapets regning og risiko er en del av selskapets egen virksomhet. Dette inkluderer også aktivitet utført av underleverandører. Dette betyr at dere må oppgi inntekter knyttet til arbeid utført av underleverandører i filialregnskapet.

Dere kan fradragsføre kostnader knyttet til underleverandører som har utført arbeid i Norge eller på norsk kontinentalsokkel. For at kostnadene skal være fradragsberettiget må de ha tilstrekkelig tilknytning til skattepliktig inntekt ved filialen. Dette omfatter også kostnader til arbeid utført utenfor Norge så langt de er tilknyttet skattepliktig inntekt i Norge. For å få riktig tilordning må dere skille mellom kostnader til arbeid i eller utenfor Norge i næringsspesifikasjonen.

Dere kan kreve fradrag for kostnader i utlandet som har vært til nytte i virksomheten ved filialen, for eksempel administrasjonskostnader.

Benytter det faste driftsstedet selskapets egne fysiske driftsmidler er hovedregelen at driftsstedet er økonomisk eier av driftsmidlene for skatteformål, med adgang til å kreve fradrag for avskrivninger. Benytter det faste driftsstedet innleide driftsmidler i virksomheten ved, krever dere fradrag for faktiske leie-/leasingkostnader i filialens skatteregnskap. 

Selve fradraget (beløpet for avskrivningen) skal føres under ”Kostnader i filialregnskap”, mens i temakortet ”Skattemessig behandling av driftsmidler” skal selskapet vise hvordan de har beregnet beløpet som føres til fradrag under ”Kostnader i filialregnskap”.

Ved andel av leiekostnader for innleide driftsmidler føres disse til fradrag som leiekostnad under ”Kostnader i filialregnskap”, da brukes ikke temakortet ”Skattemessig behandling av driftsmidler.

Særlig om tilvirkningskontrakter

Tilvirkningskontrakter er kontrakter om å lage gjenstander, oppføre anlegg mv. mot fast pris og hvor oppdragstaker har resultatansvar. Tilvirkningskontrakter skal følge særlige regler for inntekts- og kostnadsføring i skatteloven, slik at inntektsføring av fortjenesten blir utsatt til kontrakten er fullført.

En tilvirkningskontrakt kan være delt opp i flere selvstendige delkontrakter. I slike tilfeller må dere foreta et skattemessig oppgjør for hver delkontrakt.

Inntekter fra tilvirkningskontrakter

Inntekter fra tilvirkningskontrakter skal beskattes i det året kontrakten er fullført. Ved tilvirkningskontrakter, skal dere oppgi fakturerte beløp under "Resultatregnskap – Inntekter og kostnader i filialregnskap – Inntekt i filialregnskap".

Ved beregning av "Fakturerte arbeider under utførelse ved inntektsårets begynnelse" i kodelisten summerer dere fakturerte beløp fra tilvirkningskontrakter som ikke er fullført ved inntektsårets begynnelse. Dette beløpet skal samsvare med beløpet oppgitt som "Fakturerte arbeider under utførelse ved inntektsårets slutt" i næringsspesifikasjonen for året før.

Tilsvarende beregner dere "Fakturerte arbeider under utførelse ved inntektsårets slutt" ved å summere fakturerte beløp fra tilvirkningskontrakter som ikke er fullført ved regnskapsårets slutt.

Les mer om tilvirkningskontrakter og verdsettelse av disse i Skatte-ABC.

Eksempel

Eksempel på hvordan en tilvirkningskontrakt som løper over 2 år skal føres i næringsspesifikasjonen og noe av inntektene ikke er skattepliktig i Norge.

Eksempelet er laget for å vise hvordan inntektsperiodiseringen skal være, og det er derfor uten kostnadsfelter.

Feltene som skal fylles ut finner dere i næringsspesifikasjon under hovedtema "resultatregnskap" i gruppen "Inntekter og kostnader i filialregnskap" og undergruppen "Inntekter i filialregnskap".

 

Startdato

Sluttdato

Oppdragets varighet:

01.01.2022

01.05.2023

 

  

 

 

År 2022

År 2023

Fakturert

120

180

Herav ikke skattepliktig til Norge

20

30

 

 

Beløp

Tekst i kodelisten

År 1

År 2

Varer og tjenester levert i Norge / på norsk kontinentalsokkel fakturert til oppdragsgiver

120

180

Inntekter som ikke er skattepliktig til Norge

-20

-30

Fakturert arbeider under utførelse ved inntektsårets begynnelse

0

100

Fakturert arbeider under utførelse ved inntektsårets slutt

-100

0

Sum inntekt i filialregnskapet (beregnet)

0

250
 
Kostnader fra tilvirkningskontrakter

Dere skal føre tilvirkningskostnader fortløpende i filialregnskapet. Dere må skille mellom direkte og indirekte tilvirkningskostnader.

Arbeid under utførelse ved regnskapsårets begynnelse er summen av direkte kostnader tilknyttet tilvirkningskontrakter som ikke er fullført ved regnskapsårets begynnelse. Arbeid under utførelse ved regnskapsårets slutt er summen av direkte kostnader tilknyttet tilvirkningskontrakter som ikke er fullført ved regnskapsårets slutt.

Rapporteringen i disse feltene gjør at den aktiveringspliktige delen av kostnadene ikke kommer til fradrag før kontrakten er fullført og kontrakten blir inntektsført.

Aktiveringspliktige kostnader er for eksempel råstoffer, halvfabrikata, produksjonsstrøm, brensel og andre hjelpestoffer mv. som er brukt direkte i produksjonen. Det samme gjelder produksjonslønn inkludert feriepenger, arbeidsgiveravgift med videre for det tidsrom de ansatte deltar i selve produksjonen.

Andre indirekte kostnader, f.eks. administrasjon, vedlikehold med videre inngår derimot ikke. Heller ikke forsknings- og utviklingskostnader som knytter seg til utvikling av varer inngår som aktiveringspliktige kostnader. Dere skal føre slike kostnader straks de er endelig pådratt, uavhengig av om de blir regnskapsmessig aktivert. Avskrivninger på produksjonsutstyr inngår heller ikke.

Les mer om aktiveringspliktige kostnader i Skatte-ABC.

Spesifikasjon av resultatregnskapskontoer for utenlandsk foretak med begrenset skatteplikt

  • Enkelte inntekts- og kostnadsfelter i filialregnskapet skal dere gi nærmere opplysninger om under ”Spesifikasjon av resultatregnskapskontoer for utenlandsk foretak med begrenset skatteplikt». Dette gjelder følgende felter:Spesifikasjon av inntekter som ikke er skattepliktig til Norge
  • Spesifikasjon av annen lønn/godtgjørelse for arbeid som ikke er utført i Norge/på norsk kontinentalsokkel
  • Konsulent og underleverandør som har utført arbeid i Norge/på norsk kontinentalsokkel
  • Spesifikasjon av andre direkte kostnader
  • Spesifikasjon av andel av kostnader som ikke direkte kan henføres til kontrakter

Dere skal inntekts- og kostnadsføre alle disposisjoner i næringsspesifikasjonen under gruppen inntekter og kostnader i filialregnskap, under temaet resultatregnskap.

I tillegg til rapportering i næringsspesifikasjonen, skal alle disposisjoner som er priset etter armlengdeprinsippet oppgis i temaet "Kontrollerte transaksjoner og mellomværender" i skattemeldingen.

Disposisjoner mellom fast driftssted og hovedkontor

En disposisjon er en faktisk og identifiserbar hendelse («handel») mellom filialen og øvrige deler av selskapet, for eksempel hovedkontoret. Disposisjoner kan for eksempel være levering av varer eller ytelse av tjenester. Dere fastsetter verdien på disposisjonene som skal inngå i det faste driftsstedets samlede skattepliktige inntekt. Dere priser disposisjonene i samsvar med alminnelige markedsvilkår og armlengdeprinsippet.

Å identifisere disposisjoner er en del av prosessen for å fastsette fortjeneste til fast driftssted. OECDs rapporter "Report on the Attribution of Profits to Permanent Establishments" presenterer "Authorised OECD Approach" (AOA) som en to-stegs prosess. Figuren nedenfor viser dette.

Disposisjoner må for skatteformål være av:

  • økonomisk betydning for virksomheten, og
  • tilsvare en transaksjon som kunne vært gjennomført mellom uavhengige parter til armlengdes vilkår.

Dere identifiserer disposisjoner ved å analysere den økonomiske aktiviteten til det faste driftsstedet, gjennom en funksjons- og faktumsanalyse. Dere må beskrive disposisjonene og forklare de økonomiske virkningene av disse.

Selskap benytter ikke skriftlige avtaler for disposisjoner siden de skjer internt i selskapet og ikke mellom uavhengige parter.. Siden det ikke eksisterer skriftlige avtaler, må dere dokumentere disposisjonene på annen måte. Slik dokumentasjon bør fortrinnsvis utarbeides når disposisjonen finner sted.

Dere må identifisere og prise den enkelte disposisjon. Dere kan prise disposisjoner av samme art samlet (aggregering).

Ved prising av disposisjonene bruker dere prinsippene i OECDs retningslinjer for internprising.

Den aktuelle skatteavtalen påvirker hvilke disposisjoner dere kan prise i tråd med armlengdeprinsippet. Vi skiller mellom begrenset AOA (mønsteravtalen 2008) og full AOA (mønsteravtalen 2010). Les mer om viktige bestemmelser i skatteavtalene.

Figuren under viser hovedforskjellene mellom full AOA og begrenset AOA. Ved begrenset AOA er det færre disposisjoner dere kan prise i tråd med armlengdeprinsippet.

Disposisjoner

Ved full AOA

Ved begrenset AOA

Overføring av varer for videresalg

Armlengdeprinsippet

Armlengdeprinsippet

Tjenester

Armlengdeprinsippet

Belast tjenester til faktisk kost.

Administrative tjenester

Armlengdeprinsippet

Belast tjenester til faktisk kost.

Bruk av selskapets immaterielle eiendeler

Armlengdeprinsippet

Belast til faktisk kost

Bruk av selskapets fysiske driftsmidler

Avskrivninger

Avskrivninger

 

Begrenset AOA – tjenester

Ved bruk av begrenset AOA skal tjenester og administrative tjenester i utgangspunktet bli belastet til faktisk kost. Hvis dere leverer denne typen tjenester til tredjeparter som en del av den ordinære virksomheten deres, så skal dere likevel prise dette som en disposisjon til armlengdes pris. Prisen på transaksjonen skal da være tilsvarende den prisen som dere tar til tredjeparter.

Norsk selskap med filial i utlandet

Norske selskap som har virksomhet i utlandet, er skattepliktige for inntekter fra denne virksomheten til Norge (globalskatteplikt).

Tilordning av fortjeneste til filialen i utlandet skal gjøres etter reglene i det landet dere har virksomhet.

Det er det norske selskapet som er den skattepliktige enheten (skattesubjekt). Et norsk selskap som driver virksomhet gjennom filial i utlandet, er i utgangspunktet skattepliktig til Norge for all inntekt opptjent i Norge og i utlandet. Dette følger av globalinntektsprinsippet for beskatning, skatteloven § 2-2 (6).

Figur som viser norsk selskap med filial i utlandet

Dere tilordner fortjeneste til filialen etter reglene i det landet filialen er lokalisert i. For å tilordne fortjenesten, må dere derfor undersøke filiallandets regelverk.

Skatteplikten til Norge kan være begrenset gjennom skatteavtale. Hvis det er inngått skatteavtale mellom Norge og filiallandet skal allokering av fortjeneste skje etter bestemmelsene i skatteavtalen.

Hvis dere har virksomhet i flere land, kan dette føre til dobbeltbeskatning. Det vil si at virksomhetens fortjeneste blir skattlagt i mer enn et land.

Skatteavtaler har to metoder for å avhjelpe dobbeltbeskatning:

  • Kreditmetoden: Norge reduserer beregnet skatt med skatt betalt i det andre landet
  • Unntaksmetoden: fortjeneste utenfor Norge blir unntatt fra beskatning i Norge

Norske selskap med filial i utlandet kan unngå dobbeltbeskatning ved å kreve kreditfradrag for betalt skatt i utlandet.  I de tilfellene der skatteavtalen benytter unntaksmetoden kan selskapet kreve inntekt som er beskattet i utlandet unntatt fra beskatning i Norge. 

Dersom det ikke er skatteavtale mellom Norge og filiallandet kan dere kreve kreditfradrag etter reglene i skatteloven.

Les mer om kreditfradrag for selskap som er skattemessig hjemmehørende i Norge i Skatte-ABC, U-20-4 Kreditmetoden, allment (Skatte-ABC) og Kreditfradrag for skatt betalt i utlandet.

Les mer om bruk av unntaksmetoden for selskap som er skattemessig hjemmehørende i Norge i Skatte-ABC, U-20-2 Fordelingsmetoden (unntaksmetoden) (Skatte-ABC).

Fra og med inntektsåret 2023 skal selskap levere skattemelding og næringsspesifikasjon gjennom et regnskaps- eller årsoppgjørssystem. Mer om:

Aktuelle felter i skattemeldingen

Norske selskap med filial i utlandet er skattepliktig for all inntekt til Norge, og må rapportere all inntekt til Norge. Dere skal gi opplysninger om filial(er) i utlandet i skattemeldingen under temaet "Opplysninger om skattesubjekt". Feltene som er aktuelle er:

  • Har foretaket virksomhet med fast driftssted eller filial i utlandet?
  • Antall datterselskap og/eller filialer i utlandet hvor foretaket eier eller kontrollerer minst 50%
  • Filial i utlandet

Norske selskap med filial i utlandet skal ikke levere filialregnskap i Norge.

Mer om temaet