Ved spørsmål om skatteplikt til Norge benyttes følgende fremgangsmåte og rekkefølge:

• Undersøk om det foreligger hjemmel for skattlegging i Norge etter norsk intern rett.
• Undersøk deretter om det er inngått skatteavtale med den annen stat, og i så fall om denne begrenser retten til å skattlegge den formue eller inntekt saken gjelder og i tilfelle hvilken metode som skal anvendes for å unngå dobbeltbeskatning. Skatteavtalen gir ikke hjemmel for skattlegging. Den kan bare innskrenke skatteplikten etter norsk internrett.

Dersom det ikke er inngått skatteavtale med vedkommende stat, eller hvis et konkret forhold faller utenfor skatteavtalens virkeområde, skal skattleggingen gjennomføres etter norsk internrett.

For en person bosatt/et selskap hjemmehørende i utlandet (og ikke i Norge etter norsk internrett), er det den staten hvor skattyter er bosatt/hjemmehørende som skal sørge for at inntekten ikke dobbelbeskattes, når inntekten kan skattlegges i Norge etter norsk internrett og skatteavtalen.

For en person bosatt både i utlandet og i Norge etter begge staters interne rett, skal unngåelse av dobbeltbeskatning skje i den staten personen anses bosatt etter skatteavtalen.

For et selskap som er hjemmehørende i begge stater etter begge staters interne rett skal unngåelse av dobbeltbeskatning skje i Norge hvis selskapet er hjemmehørende i Norge etter skatteavtalen. Hvis selskapet blir hjemmehørende i den andre staten etter skatteavtalen, skal det ikke lenger anses hjemmehørende i Norge etter norsk intern rett, jf. sktl. § 2‑2 åttende ledd. Reglene om hvor selskap skal anses hjemmehørende er omtalt i emnet U-19, pkt. 2.7.

Om unngåelse av dobbeltbeskatning for skattytere som er bosatt/ hjemmehørende i Norge, se emnet U-20.

Med unntak av den nordiske skatteavtalen (NSA) er skatteavtalene som Norge har inngått bilaterale, dvs. mellom Norge og en annen stat. Avtalene er ikke like, og det er derfor nødvendig å undersøke hva den aktuelle skatteavtale bestemmer. Det er viktig å undersøke om det foreligger protokoller som er inngått enten samtidig med skatteavtalen eller i ettertid, som medfører endringer i de enkelte bestemmelser. Skatteavtalens bestemmelser kan også være endret gjennom det multilaterale instrumentet (MLI). Se nærmere pkt. 6. Om det er inngått tilleggsprotokoller eller om avtalen er endret gjennom MLI vil fremgå av oversikten over skatteavtaler. Se nærmere pkt. 9.1.