Lovhenvisninger:  Skatteloven § 5-1 (2), § 9-4, § 5-15 (1), § 7-2, § 9-3.

 

Saken gjelder (se ingress)

[Dokumentliste]

Saksforholdet

Den 16. april 2020 solgte den skattepliktige sin leilighet i [Adresse 1] i [Sted 1]. Denne leiligheten var kjøpt 29. september 2019.

Den 12. mars 2021 sendte skattekontoret informasjonsbrev til den skattepliktige vedrørende salg av eiendom. Det ble opplyst at ut fra tilgjengelig informasjon som skattekontoret hadde om bruk og eiertid, ville en eventuell gevinst ved salget være skattepliktig inntekt, og et eventuelt tap ville være en fradragsberettiget kostnad.

Den skattepliktige ble bedt om å ta stilling til skatteplikten. Dersom han mente at salget var skattefritt, måtte han sette gevinst til kr 0, og legge med en forklaring på dette.

Det ble videre gitt informasjon om hvordan han skulle beregne gevinst eller tap ved skattepliktig salg, og at dette skulle tas med i skattemeldingen for inntektsåret 2020.

I skattemeldingen for inntektsåret 2020 innlevert den 28. april 2021 er det lagt med følgende gevinst/taps beregning:

Salgssum		kr 3 630 000
Kjøpesum	kr 2 812 319
Påkostning eksterne	kr 155 653
Påkostning eget arbeid (900 t à kr 250)	kr 225 000
Megler	kr 88 681	kr 3 281 653
Gevinst		kr 348 347

Denne gevinsten er også kommet med på skatteoppgjøret datert 21. oktober 2021.

Den 7. april 2022 varslet skattekontoret om at de vurderte å endre ligningen ved at gevinst ved salg av eiendom ble økt med kr 225 000. Den skattepliktige var ikke folkeregistrert bosatt i den solgte boligen og skattekontoret kunne derfor ikke se at han hadde brukt leiligheten som egen bolig. Verdien av eget arbeid er skattepliktig inntekt når arbeidet ikke er utført på egen bolig, etter hovedregelen i skatteloven § 5-1.

I stedet for å føre beløpet tilsvarende fradraget opp som inntekt har skattekontoret praksis for at fradraget blir satt til kr 0 ettersom det har den samme skattemessige virkning.

I sitt tilsvar datert 7. april 2022 opplyste den skattepliktige at han hadde vært folkeregistrert på adressen i over et år, så det skal derfor ikke trekkes noe skatt på salget av boligen.

Skattekontoret sendte brev til den skattepliktige den 8. april 2022 hvor de orienterte om at de ikke kunne se at han hadde bodd i [Adresse 1]. Derimot var det registrert at han tidligere hadde bodd i og eid [Adresse 2]. Her bodde han i mer enn 12 mnd. og solgte den skattefritt i 2019. Det ble videre opplyst at leiligheten i [Adresse 1] heller ikke var eid i ett år. Gevinsten var dermed skattepliktig, noe som den skattepliktige også hadde oppgitt i sin skattemelding.

I den skattepliktiges svar den 29. april 2022 bekreftet han skattekontorets opplysninger om at det var i [Adresse 2] han hadde vært folkeregistrert bosatt. Han skrev videre at leiligheten [Adresse 1] pusset han opp selv med stor egen innsats. Han jobbet i snitt 5 timer om dagen i ett halvt år. Vedlagt tilsvaret var en oversikt over påkostningsomkostninger på tilsammen kr 155 653.

Skattekontoret vedtok endring i ligningen i henhold til varselet. Skattekontoret fastslo at den skattepliktige ikke hadde bodd i [Adresse 1] og eiendommen kunne derfor ikke anses benyttet som egen bolig. Egeninnsats ved oppussing av eiendommen var dermed skattepliktig inntekt. I henhold til tidligere praksis ble gevinsten økt med egeninnsatsen, i stedet for å føre de kr 225 000 opp i egen post i tillegg til de øvrige inntektene.

Den 12. mai 2022 klagde den skattepliktige på skattekontorets vedtak.

Skattekontorets uttalelse ble oversendt sekretariatet den 6. juli 2022.

Sekretariatet sendte utkast til innstilling på innsyn til den skattepliktige den 25. oktober 2023. Sekretariatet innstilte på skjerpet skattelegging. Den skattepliktige sendte inn sitt tilsvar den 12. november 2023. Etter vurdering av mottatt tilsvar og på grunn av usikkerhet rundt timeantall og påkostning/vedlikehold har sekretariatet vurdert saken på nytt og konkludert med at skattekontorets vedtak bare skal fastholdes uten skjerping. Saken ble sendt på nytt partsinnsyn 25. mars 2024.  Sekretariatet mottok skattepliktiges merknader 14. april 2024.    

Skattepliktiges anførsler

Den skattepliktige mener at vedtaket er basert på feilaktig grunnlag, og vil forklare litt nærmere om hans situasjon.

Han skriver at han var folkeregistrert i [Sted 2], på [Adresse 3]. På denne tiden jobbet han veldig mye i [Sted 1] området. Hans ordinære fulltidsjobb i A AS var på [Sted 3]. Han pusset selv opp leiligheten i [Adresse 1] og hadde under hele oppussingstiden dette som hans bosted, ellers hadde han aldri rukket å jobbe så mye som han gjorde om han i tillegg skulle pendle til [Sted 2]. Han beklaget at han ikke gjorde endring i folkeregisteret, då han ikke så dette som nødvendig da all post kom digitalt.

Uansett, fra dag 1 når han kjøpte leiligheten flyttet han inn en seng og noen enkle ting, slik at han kunne bo i leiligheten samtidig som han pusset opp. Så, over 90 % av tiden bodde han i [Adresse 1].

Planen hans var å flytte inn, så ventet han med å flytte alle de øvrige tingene som var nedpakket i flytteesker i [Sted 2]. 

I midten/slutten av mars 2020 ble han ferdig med leiligheten og begynte å flytte inn sofa, bord og andre ting. Han bodde fortsatt i leiligheten da han tok beslutningen om å selge på grunn av at usikkerheten i jobbmarkedet kjentes for stor. Heller ikke nå ble det gjort endring til folkeregisteret, siden han hadde besluttet å selge. 16 april ble leiligheten solgt, og i starten av mai flyttet han tilbake alle sine ting til kjellerhybel på [Adresse 3], [Sted 2].

På grunn av dette ber han om at det blir gjort en ny vurdering.

I sitt tilsvar på mottatt utkast til innstilling skriver den skattepliktige at skattekontorets antakelser rundt hans betalingskort, tidsbruk m.m bare blir spekulasjoner. Sakens faktum er at for å gjennomføre en så omfattende totalrestaurering med ufaglært egeninnsats av en bolig så kreves stor innsats og nærvær. Hvordan han og kjæresten har disponert et betalingskort er opp til dem.

Videre skriver han at for en periode er det mulig å bo hvor som helst så lenge man har tak over hodet. Det er også mulig å arbeide lange dager med sene kvelder og helger for en periode.

Avslutningsvis anfører han at:

«Jeg jobber med drift og vedlikehold av eiendom og har gjort det siden 2009. Uavhengig av hvor jeg har bodd så hører det til saken å definere grensen mellom vedlikehold og påkostninger. Når man setter en gjenstand tilbake i opprinnelig stand anses dette som vedlikehold. Påkostninger derimot, er utgifter som påløpt som følge av standardforbedringer av eiendommen. Som påkostning regnes blant annet tilbygg, modernisering, oppgradering og endring av eiendommen. Jeg legger her under ved bilder på at ingen bygningsdeler ble beholdt og satt tilbake i opprinnelig stand foruten taket og vegg mot ytterfasade som ble malt. Arbeid og maling for tak og en vegg er holdt utenfor oppstillingen. Alt annet ble revet til det kun sto igjen et skall og det ble utført omfattende modernisering og endring av boligen. Slitt kjøkken ble revet, vegg til kjøkken ble revet, gulvet ble revet, vegger ble revet, slitt baderom ble revet, slitt garderobe ble revet, nytt soverom ble bygget slik at det ble oppgradert til en toroms, vesentlig oppgrader kjøkken ble bygget, nye hvitevarer ble installert, nytt vesentlig oppgradert flislagt bad ble bygget, ny vegghengt toalett ble montert, ny servant med innebygd blander ble montert, ny dusj, mulighet for tilkobling av vaskemaskin, gangen ble flislagt, elanlegget ble oppgradert, rør ble skiftet, dører ble skiftet, m.m.»

Vedlagt fulgte en oppstilling og spesifisering for hva påkostningen inneholdt med tillegg av bilder. Samme oppstilling er sendt inn tidligere.

Merknader etter nytt partsinnsyn

Den skattepliktige viser til tidligere innsendt bildedokumentasjon som ble oversendt i forrige svar, datert 12. november 2023. Disse viser at alt i leiligheten er blitt påkostet og oppgradert som vesentlig standardforbedring/modernisering og i tillegg endring fra en ettroms til en toroms leilighet. Sammen med svaret ligger også takstrapport og dokumentasjon/kvitteringer tilknyttet påkostning/oppgradering/modernisering av leiligheten.  

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik i uttalelsen:

«Klagen er rettidig etter sktfvl. § 13-4.

Klagen oppfyller vilkårene for klage etter sktfvl. § 13-5.

Nytt faktum – vedtaket opprettholdes.

Skattepliktig har i sin skattemelding for 2020 ført opp fradrag i gevinstberegningen etter realisasjon av eiendom med bakgrunn i verdi av eget arbeid. I skattekontorets varsel og vedtak ble det lagt avgjørende vekt på at skattepliktige ikke var folkeregistrert på adressen for den solgte eiendommen, og at egeninnsatsen derfor var skattepliktig jf. skatteloven § 5-15 første ledd bokstav j nr. 6.

Skattepliktige har først i sin klage hevdet at han har bodd i leiligheten, [Adresse 1], samtidig som han har pusset opp denne. Dette var ny informasjon for skattekontoret. Skattepliktige anførte i klagen at han hadde bodd over 90% av tiden i leiligheten mens han eide denne, selv om han ikke endret folkeregistrert adresse.

Skattekontoret hentet etter dette inn skattepliktiges kontoopplysninger i [Bank] for å verifisere påstanden om at han hadde tilbrakt over 90% av sin tid i [Sted 1].

Etter å ha innhentet kontoopplysningene, har skattekontoret sortert transaksjonene etter hvor betalingskortet er benyttet. Ut fra vår vurdering er betalingskortet benyttet vel så mye i [Sted 2] (hvor han var folkeregistrert) og andre steder utenfor [Sted 1], som i [Sted 1] sentrum hvor leiligheten ligger.

Da skattekontoret presenterte funnene til skattepliktig, svare han at han hadde lånt ut betalingskortet sitt til sin kjæreste og at det var grunnen til at det var benyttet så mye utenfor [Sted 1]. Han viste i denne forbindelse til at han tok ut mellom kroner 1 000 – 2 000 i kontanter som egne lommepenger når kjæresten skulle låne kortet. Hun hadde ifølge skattepliktig ikke en jobb med fast inntekt, og hjalp han med innkjøp til leiligheten.

Det ble ikke lagt frem ytterligere dokumentasjon som underbygger skattepliktiges forklaring.

I henhold til alminnelige ulovfestede bevisregler skal skattekontoret legge til grunn de faktiske forhold som etter en samlet vurdering er å anse som mest sannsynlig.

Skattekontoret finner ikke å kunne vektlegge skattepliktige sin påstand om at det er kjæresten som har benyttet betalingskortet utenfor [Sted 1], mens han selv oppholdt seg og bodd i leiligheten i [Sted 1].

Skattekontoret viser til at kontoopplysningene tilsier at skattepliktig, eller betalingskortet, har oppholdt seg like mye i [Sted 1] som i [Sted 2], og andre områder utenfor [Sted 1]. I løpet av perioden 03.12.2019 – 04.05.2020 finner skattekontoret at skattepliktig har tatt ut kroner 24 000 i kontanter. Det kan ikke utelukkes at skattepliktige har tatt ut ytterligere kontanter i forbindelse med varekjøp, men dette fremgår ikke av kontoutskriftene. Skattepliktig hevder dette er «lommepenger» som han selv har benyttet når kjæresten har disponert betalingskortet.

Ifølge kontoopplysningene er det ikke noe som viser at betalingskortet – etter kontantuttakene – blir benyttet konsekvent utenfor [Sted 1]. Som eksempel viser skattekontoret til kontoopplysningene for januar måned 2020.

I løpet av januar er det gjennomført fire kontantuttak. I etterkant av kontantuttakene viser opplysningene at betalingskortet er benyttet både i [Sted 1] og i området rundt [Sted 1] – da særlig i området [sted 2]  […]. Hvor betalingskortet er benyttet varierer fra dag til dag. Videre ser vi at betalingskortet er benyttet 11 ganger i kantinen på skattepliktige sitt arbeidssted. Vi legger til grunn at skattepliktige selv har disponert betalingskortet disse dagene.

Skattekontoret anser det usannsynlig at skattepliktiges kjæreste har transportert betalingskortet til og fra [Sted 1] flere ganger i uken. Det fremstår mer sannsynlig at skattepliktige selv har pendlet til og fra sin folkeregistrerte adresse i [Sted 2] til sitt arbeid og oppussingsprosjekt i [Sted 1/Sted 3].

Som eksempel viser skattekontoret til at skattepliktige har tatt ut kroner 2000 i kontanter i [Sted 1] lørdag 11.01.2020. Søndag 12.01.2020 er betalingskortet benyttet i [...]. Mandag 13.01.2020 er det først benyttet i [Sted 2] og senere på skattepliktiges arbeidssted. Tilsvarende tirsdag 14.1.2020 er det først benyttet i [Sted 2] og senere på skattepliktiges arbeidssted.

Dette taler for at skattepliktige har pendlet fra sin folkeregistrerte adresse, og at han ikke har bodd i leiligheten i [Sted 1].

Det er på det rene at skattepliktige har lagt ned mye arbeidsinnsats i leiligheten. Skattekontoret stiller likevel spørsmål ved om det har vært mulig å bo i leiligheten over tid, da det tidvis ikke har vært hverken kjøkken eller bad tilgjengelig.

• Fra saksbehandlingen er det klart at blant annet følgende er gjort i leiligheten:
• revet veggen mellom kjøkken og stove
• satt opp vegg til nytt soverom
• skiftet kjøkken innredning (på samme sted, men oppgradert med oppvaskmaskin)
• skiftet fliser og innredning på badet
• malt hele leiligheten
• lagt nytt gulv. Tidligere var det fliser på kjøkkenet og parkett i stuen. Nå er det fliser i inngangspartiet og parkett/laminat på resten

I 2020 har skattepliktige ført opp 170 dager med reisefradrag fra [Sted 2] til sitt arbeidssted i [Sted 3] i sin skattemelding. Normalt legger en til grunn 230 reisedager i året ved fulltidsarbeid. Dette betyr at det bare er 60 dager i 2020 hvor skattepliktige ikke har pendlet mellom [Sted 2] og jobben i [Sted 3], basert på reisefradraget han selv har ført opp.

Opplysningene tilsier at skattepliktige i perioden han pusset opp leiligheten i [Sted 1] hovedsakelig har reist mellom [Sted 2] og [Sted 3]. Dette taler for at han har hatt fast bosted i [Sted 2].

Etter en samlet vurdering av faktum finner skattekontoret det som mest sannsynlig at skattepliktige har hatt sin hovedbolig i [Adresse 3]. Skattekontoret anser det som sannsynlig at skattepliktige ved flere anledninger har overnattet i leiligheten i [Adresse 1], men ikke i så stor grad at han kunne anses bosatt der.

Egeninnsatsen er etter dette å regne som skattepliktig inntekt ved oppussing av eiendom skattepliktige ikke har benyttet som egen bolig, jf. sktl. § 5-1 andre ledd og sktl. § 5-15 første ledd bokstav j nr. 6.

Da egeninnsatsen er gjennomført både i 2019 og i 2020 har skattekontoret for enkelhets skyld satt fradraget for egeninnsats til kroner 0, i stedet for å føre opp tilsvarende beløp som inntekt. Skattemessig får dette samme virkning, men en slipper da å måtte fordele inntekten over to ulike inntektsår. Dette fremgår også av vedtaket.»

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saken for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Klagen er sendt den 12. mai 2022. Sekretariatet er enig med skattekontoret i at klagen er rettidig og oppfyller de innholdsmessige krav som stilles til en klage.

Den skattepliktige har krevd fradrag for verdien av eget arbeid i gevinst- og tapsberegningen i forbindelse med realisasjon av bolig. Samtidig påstår den skattepliktige at han har brukt boligen som egen bolig slik at verdien av eget arbeid ikke er skattepliktig inntekt.

I utgangspunktet er verdien av eget og familiens arbeid på eget bygg eller anlegg skattepliktig inntekt. Verdien av det utførte arbeidet skal da beskattes hos eieren i det året arbeidet er utført, jf. skatteloven § 14-2 første ledd.

Unntatt fra skatteplikt er den fordelen som oppstår ved at skattyteren og dennes husstand utfører fritidsarbeid på egen bolig og fritidseiendom, jf. skatteloven § 5-15 første ledd, bokstav j, nr. 6.

Med egen bolig menes den boligen som er skattyterens faste bopel og som anses som vedkommendes hjem, jf. Skatte ABC «Bolig (fritaksbehandling) pkt 1, Generelt.

Oppholder skattyter seg flere steder på en slik måte at det kan være uklart hvor skattyter har sitt hjem, anses den boligen hvor skattyteren både er folkeregistrert og oppholder seg, som skattyterens egen bolig i skatteloven § 7-2 sin forstand, jf. Skatte ABC «Bolig (fritaksbehandling) pkt. 4.2 Egen bolig.

Leiligheten ble kjøpt den 29. september 2019, og den ble lagt ut for salg den 8. april 2020. Spørsmålet blir om han har brukt boligen som egen bolig i denne perioden.

Hvis han har det, vil ikke verdien av eget arbeid være skattepliktig. Han vil i gevinst-/tapsberegningen få fradrag for verdien av eget arbeid i forbindelse med arbeid på boligen, men bare det som har tilknytning til påkostningen. Fradrag for kostnader til vedlikehold er bare aktuelt, dersom det er inntekter i form av utleie, noe som ikke var tilfellet her. Sekretariatet mener det derfor ikke er riktig som skattekontoret har kommet frem til, at inntekten og fradraget nødvendigvis får samme skattemessige virkning. Det må i denne forbindelse vurderes hva som er påkostning og hva som er vedlikehold. Det må også foretas en vurdering av det antall timer som er brukt. Den skattepliktige har vært i arbeid i full stilling, og har etter påstand arbeid i leiligheten 5 timer i snitt, hver dag – inkludert lørdag og søndag. 

Den skattepliktiges påstand er at han jobbet mye i [Sted 1] området, pusset opp ca. 5 timer per dag, og over 90 % av tiden bodde han i boligen. Han sier også at han ikke kunne ha jobbet så mye i boligen hvis han pendlet til [Sted 2].

Sekretariatet har vurdert den innhentede kontoutskriften og er enig med skattekontoret i at betalingskortet har vært benyttet vel så mye rundt [Sted 2] som rundt [Sted 1]. Vi er også enig i at den skattepliktiges påstand om at kjæresten har lånt kortet ikke er sannsynliggjort. Vi ser at fra juni 2019 er det foretatt mye og mange overføringer til kjæresten på vipps, og vi kan ikke se noen grunn til at dette ikke kunne fortsette etter at han kjøpte leiligheten i [Adresse 1]. Som skattekontoret skriver, er kortet også brukt i kantinen på jobben til den skattepliktige, samtidig som det samme dag, enten i forkant eller i etterkant, er brukt i [Sted 2]-området.

Det året han bodde i [Adresse 2] er det mye kortbruk på Meny på [...] (hvor leiligheten ligger). I perioden 25.8.19 – 29.9.19 (etter at [Adresse 2] er solgt og før han kjøper [Adresse 1]) er det 4 ganger brukt på Meny […]. Under hele oppussingstiden er det bare brukt 5-7 ganger på Meny […]. Ut ifra sekretariatets vurdering er det ikke noe i kontoutskriftene som underbygger den skattepliktiges påstand om at han har bodd i leiligheten under oppussingen. Sekretariatet er derfor enig med skattekontoret i at leiligheten i [Adresse 1] ikke kan anses som den skattepliktiges egen bolig etter skatteloven § 7-2 og § 5-15 første ledd, bokstav j, nr. 6.

Verdien av eget arbeid i leiligheten vil dermed være skattepliktig som inntekt.

Som nevnt over er det kun kostnader som har tilknytning til påkostningen som vil kunne tas med i inngangsverdien. Dette gjelder både faktiske kostnader og verdien av eget arbeid.

I tilsvar datert 29. april 2022 er det levert en oversikt over påkostningsomkostninger. Det fremstår som noe uklart om dette er alle materialkostnader eller bare det som den skattepliktige har vurdert som påkostninger.

Etter en gjennomgang av arbeidet som er utført, blant annet ved hjelp av beskrivelsen til skattekontoret ovenfor, kan sekretariatet se at å rive og bygge ny vegg vil kunne vurderes å være påkostning. Mye av det andre vil kunne vurderes å være vedlikehold. Ingen av kostnadene er dokumentert, og det er heller ikke beskrevet nærmere hvilket utstyr som er medgått til hvilket arbeid. Dette gjør det vanskelig å foreta en vurdering av hva som er påkostning og hva som er vedlikehold.

Sekretariatet ser av kortbruken at det kan ha vært vanskelig å ha gjennomført så mange timer som anført på oppussing. Dette med hensyn på tidspunkt og antall bruk av kort i [Sted 2]-området. I perioden leiligheten har vært i skattepliktiges eie mener sekretariatet, basert på informasjonen fra kortbruk at det er sannsynlig at det kun er et mindre antall helger som den skattepliktige kan ha vært i [Sted 1] og utført arbeid på boligen. Vi ser også at det er mange av ukedagene som på grunn av kortbruk i [...], ikke er forenlig med at det er utført arbeid i boligen

Sekretariatet ser også at omstendighetene rundt antall timer brukt er uklart. Det er usikkert om det er det totale antall timer som er anført, eller om det bare er timer brukt på påkostninger som er tatt med.

Sekretariatet mener det kan være grunn for å redusere fradraget for materialkostnad, fordi deler av kostnadene må anses knyttet til vedlikehold og ikke til påkostning. Tilsvarende vil det ikke være fradragsrett for alle egne arbeidstimer, ettersom det også for disse må skilles mellom påkostning og vedlikehold. Samtidig er det hjemmel for å skattlegge verdien av eget arbeid som skattepliktig inntekt fullt ut. En slik løsning vil innebære en betydelig skjerping i forhold til skattekontorets vedtak.

Basert på de opplysningene som foreligger i saken vil det være vanskelig å foreta ett korrekt skjønn vedørende påkostning/vedlikehold og timeforbruk. Sekretariatet innstiller derfor på at skattekontorets vedtak fastholdes.    

I den skattepliktiges tilsvar til partsinnsynet anfører skattepliktige at vurderingen knyttet til bruk av bankkort må anses som spekulasjoner og at deres disponering av betalingskort er opp til dem.

Sekretariatet viser til at skattepliktige ikke har kommentert bruk av kort i kantinen på jobb og i forkant/etterkant bruk i Fredrikstad-området. Det er ikke lagt frem opplysninger som tilstrekkelig sannsynliggjør at boligen er brukt som egen bolig i eiertiden. Flere av de innsendte bildene viser at boligen på noe tidspunkt har vært ubeboelig.

Oversikt over påkostninger er på nytt sendt inn. Vedlikehold er ikke nevnt. Uten nærmere opplysninger om hvilket arbeid/endringer som er gjort, og hvilke materialer/utstyr som er brukt, er det fremdeles stor usikkerhet rundt påkostning/vedlikehold og rundt timeforbruk. Vi vil i den sammenheng påpeke at de fleste av kostnadene ennå ikke er dokumentert. Det er kun noen som fremgår av kontoutskriften.

Sekretariatet innstiller på at skattekontorets vedtak blir fastholdt.

I takstrapporten som er vedlagt merknader til partsinnsyn fremkommer det at alle overflater er nye. Sekretariatets vurdering er at ettersom det har vært vegg/gulv fra før, og dette er erstattet med ny vegg/nytt gulv, vil dette i all hovedsak være vedlikehold. Unntak vil være de nye veggene som er satt opp når det er laget nytt rom.

Selv om det nå foreligger noe mer informasjon i forhold til vurdering av vedlikehold/påkostning og flere av kostnadene i listen påkostninger er dokumentert, (det er ennå litt over ¼ av kostnadene som ikke er dokumentert) vil ikke dette endre sekretariatets innstilling. Dette er fordi det i skattekontorets vedtak ble gitt fradrag for hele kravet på kr 155 653 som var krevd for påkostninger.

Etter gjennomgang av skattepliktiges merknader til det nye partsinnsynet opprettholder sekretariatet sin konklusjon om at skattekontorets vedtak blir fastholdt.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas ikke til følge.

SKNS1 56/2024

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 12.06.2024:

Behandling

Nemndas medlemmer Andvord, Folkvord, Haugland, Kristiansen og Thomassen sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

Vedtak

Klagen tas ikke til følge.