Stor avdeling 01

NS 125/2017

 

Saksforholdet

Skatt X opplyser følgende om saksforholdet:

"Skattepliktig [A] benyttet seg av leveringsfritak av selvangivelsen for inntektsåret 2015. Skatten ble derfor fastsatt etter de forhåndsutfylte opplysningene.

I 2015 hadde den skattepliktige en total brutto inntekt på kr 111 583. Lønnsinntekt fra B AS utgjorde kr 89 288 og dagpenger fra NAV utgjorde kr 22 295. I tillegg var det innberettet en skattepliktig del av forsikringer på kr 516.

Hovedpostene i selvangivelsen var som følger:

Tekst	Beløp
Brutto inntekt	kr 112 099
Kapitalinntekter	kr           2
Alminnelig inntekt	kr   63 142
Netto formue	kr           2
Utlignet skatt	kr   12 633
Inntekt eller skatt	kr   99 466

Det var ikke innberettet at den skattepliktige mottok sosiale stønader i løpet av året.

I følge folkeregisteret var den skattepliktige bosatt sammen med sin mor i 2015. Han hadde ikke forsørgeransvar for barn under 18 år.

Skatteoppgjøret var datert 22.06.2016. NAV Y klagde på skattefastsettelsen på vegne av den skattepliktige. Klagen er datert 25.01.2017."

Sekretariatet sendte utkast til innstilling på innsyn 2. september 2017 med frist til å inngi merknader 18. september 2017. Skattepliktige har ikke kommet med merknader til innstillingen.

Saken har vært behandlet i alminnelig avdeling. Det ble her en dissens og saken skal dermed behandles i stor avdeling. Protokollen fra alminnelig avdeling følger vedlagt.

 

Skattepliktige anfører

Skatt X har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Det vises til klagen av 25.01.2017:

"A er barnevernsbarn og har ikke mye støtte hjemmefra. l 2015 er han registrert i folkeregistret på mors adresse, men han bodde på hybel i Z hvor han hadde lærlingkontrakt med B AS. Lærlingelønnen dekket alle hans utgifter og han forsørget seg selv. Han flyttet fra Z mot slutten av året og hadde dagpenger fra NAV halve november og hele desember.

Han kommer fra en familie med mye økonomiske problemer og det er brukt mange ressurser på å hindre at problemene skal “gå i arv”. Han er per i dag i tiltak fra NAV.

Med en ny gjennomgang for ligningsåret 2015 vil A kunne få orden på sin økonomi og fokusere 100 % på å komme ut i arbeid."

 

Skattekontorets vurdering

Skatt X har vurdert klagen slik:

Skatteklagenemnda er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 13-3 andre ledd.

Klagefristen var 10.08.2016. Skattepliktiges klage er datert 25.01.2017 og er dermed kommet inn etter utløpet av fristen. Det følger av skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd at skattemyndighetene kan ta klagen under behandling selv om klagefristen er oversittet. Ved vurderingen skal det tas hensyn til klagerens forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakes opplysning. Siden saken har stor betydning for den skattepliktige, og den er tilstrekkelig opplyst, anbefaler skattekontoret at klagen skal realitetsbehandles.

Skattebegrensning ved liten skatteevne etter skatteloven § 17-4 er en behovsprøvd ordning. Skatteloven § 17-4 første og tredje ledd lyder slik:

"(1) Hvis skattyter har så lav inntekt at den sammen med andre fordeler som er tilflytt skattyteren, eller som denne har hatt adgang til å få utbetalt eller erlagt, ikke kan anses som tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold for vedkommende selv og i tilfelle de personene som denne har plikt til å forsørge, kan skatten beregnes etter § 17-1. Slik skatteberegning kan bare foretas når skattyterens økonomiske stilling også ellers er slik at det foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse.

(...)

(3) Skattebegrensning skal i alminnelighet ikke gis når

a. skattyters inntekt og formue ved ligningen er fastsatt ved skjønn

b. skattyter har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning for en større del av året,

c. inntektsnedgangen er forbigående.

d. den lave inntekt skyldes deltidsarbeid, kortvarig opphold i riket e.l.”

Av forarbeidene til skatteloven fremgår det at skattebegrensning til andre enn de som er omfattet av § 17-1 gis til de som virkelig er avhengig av å leve på lave inntekter. Med dette menes skattepliktige som har fått redusert evnen til å skaffe seg tilstrekkelig inntekt til å forsørge seg selv. Lav inntekt i seg selv er ikke nok til at skattebegrensning kan bli aktuelt etter skatteloven § 17-4.

For skattytere som har krav på skattebegrensning, skal det ikke beregnes skatt på alminnelig inntekt eller trygdeavgift når beregningsgrunnlaget (alminnelig inntekt etter eventuelle korrigeringer) ikke overstiger kr 135 700 i 2015, jf. Stortingets skattevedtak (SSV) § 6-4.

Den skattepliktige hadde i 2015 en brutto inntekt på kr 112 099 og alminnelig inntekt på kr 63 142. Alminnelig inntekt er lavere enn ovennevnte inntektsgrense, men det må foretas en konkret vurdering om vilkårene for skattebegrensning er oppfylt.

I klagen fremkommer det at "lærlingelønnen måtte dekke alle hans utgifter og han forsørget seg selv". Det er ikke innberettet at han mottok sosiale stønader i løpet av året. Dette tyder på at den skattepliktige hadde tilstrekkelig inntekt for et nødvendig, nøkternt underhold. Videre fremkommer det at "med en ny gjennomgang for ligningsåret 2015 vil A kunne få orden på sin økonomi(...)". I følge innberetninger fra bank hadde ikke den skattepliktige gjeld per 31.12. 2015, og dette har også betydning for vurderingen av saken. Han hadde også lav gjeld i 2014 og 2016.

Den skattepliktige var 20 år i 2015, og er i starten av arbeidslivet. Han var lærling i deler av året, og fikk dagpenger fra november. Siden han har vært lærlig og senere mottatt dagpenger, som er en midlertidig ytelse, anser skattekontoret at den lave inntekten er forbigående. Det foreligger ingen opplysninger om at han har fått redusert arbeidsevne, eller at han er avhengig av å leve på lave inntekter. I klagen fremkommer det at fokuset er å komme tilbake i arbeid. Det følger av sktl. § 17-4 tredje ledd bokstav c at det ikke gis skattebegrensning når inntektsnedgangen er forbigående.

På bakgrunn av at han har hatt tilstrekkelig inntekt, samt at han mottar midlertidige ytelser, anser skattekontoret at vilkårene for skattebegrensning § 17-4 ikke er oppfylt for inntektsåret 2015."

 

Sekretariatets vurdering

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 (2), jf. skatteforvaltningsforskriften § 16-2-3. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 (2).

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage for inntektsåret 2015 realitetsbehandles, men ikke tas til følge.

Det omtvistede i saken er om skattepliktige har krav på skattebegrensning for inntektsåret 2015,

jf. skatteloven § 17-4.

Sekretariatet mener at skattepliktige i inntektsåret 2015 hadde en inntekt som er "tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold" etter skatteloven § 17-4.

Skattepliktige hadde dette året en alminnelig inntekt på kr 63 142, som er langt under den veiledende inntektsgrense som følger av skatteloven § 17-1, som dette året var kr 135 700. Dette taler i seg selv for at skattepliktige bør få innvilget skattebegrensning. Men dette momentet kan ikke alene virke bestemmende for om skattebegrensning skal gis.

Vilkårene for skattebegrensning i skatteloven § 17-4 er skjønnsmessig utformet. Etter bestemmelsen må det vurderes om skattepliktige har så lav inntekt at den sammen med eventuelt andre fordeler som vedkommende har mottatt ikke kan anses tilstrekkelig til et «nødvendig og nøkternt underhold» av skattepliktige og dem man har forsørgelsesplikt ovenfor.

Skattebegrensning kan bare innrømmes når skattepliktiges økonomiske stilling etter en totalvurdering er slik at det foreligger «et påtakelig behov for skattenedsettelse». Ved den skjønnsmessige vurderingen må det foretas en omfattende behovsprøving.

At dette er en snever unntaksregel fremkommer også av forarbeidene. Det er i Ot.prp. nr. 16 for 1982-1983 uttalt at skattebegrensning til andre enn de som er omfattet av § 17-1 gis til de som er virkelig avhengig av å leve på lave inntekter. Dette gjelder skattepliktige som av en eller annen årsak har fått redusert evnen til å skaffe seg tilstrekkelig inntekt til å forsørge seg selv og andre som vedkommende har plikt til å forsørge.

Sivilombudsmannen har i en uttalelse inntatt i Utv. 1998/276 uttalt at det skal foretas en individuell og konkret vurdering av skattepliktiges (skattyters) økonomiske situasjon. Det er verken i loven, forskrifter eller gjeldende administrative retningslinjer gitt anvisning på hvilket inntektsnivå som kan begrunne skattenedsettelse etter skatteloven § 17-4.

Spørsmålet i denne saken er om skattepliktige har hatt tilstrekkelig inntekt til et «nødvendig og nøkternt underhold» i 2015. Med dette forstås utgifter til et realistisk livsopphold uten nødvendige utgifter eller kostnader.

Når det gjelder vurderingen av hva som er et «nødvendig, nøkternt underhold», vil sekretariatet vise til Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sitt referansebudsjett for forbruksutgifter for 2015 som et utgangspunkt.

SIFO sitt referansebudsjett viser hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå som kan godtas av folk flest. Det vil si at budsjetter ikke bare tar høyde for strengt nødvendige forbruksvarer, men gir litt handlingsrom. Det oppfyller kravene til vanlige helse- og ernæringsstandarder og gjør det mulig for husholdets personer å delta i de mest vanlige fritidsaktiviteter på en fullverdig måte. Sekretariatet bemerker at budsjettet er et langtidsbudsjett fordi det også er beregnet at man kan sette penger til side hver måned til å foreta sjeldnere innkjøp av dyre og varige forbruksgjenstander som for eksempel sofa eller kjøleskap.

SIFO beregner et nøkternt forbruk for en enslig mann på den skattepliktiges alder til kr 91 920, herunder rundt kr 7 660 i måneden. Det er her tatt hensyn til mat, klær og sko, personlig pleie, fritidsaktiviteter, reisekostnader for student/lærling, andre dagligvarer, husholdsartikler, møbler, telefon og media. Utgifter til bil og bolig er ikke med i beregningen.

Den skattepliktige hadde en brutto inntekt på kr 112 099 i 2015, mens utlignet skatt var kr 12 633. Dette ga ham en disponibel inntekt på kr 99 466. Fratrukket kr 91 920 som fremkommer av SIFOs referansebudsjett til dekning av nøkterne forbruksutgifter, satt skattepliktige igjen med kr 7 546. Dette gir et månedlig overskudd på i underkant av kr 630 i måneden.

Ettersom boligkostnader ikke er tatt hensyn til i SIFOs referansebudsjett, kan dette tyde på at skattepliktige har hatt en inntekt som ikke har kunnet dekke hans behov.

Sekretariatet har ikke mottatt konkret informasjon om de utgifter skattepliktige har hatt, og kan derfor ikke si med sikkerhet hvor korrekt referansebudsjettet er i forhold til de utgifter skattepliktige i realiteten hadde i 2015. Det er ikke sikkert at skattepliktig som lærling har måttet dekke utgifter til møbler der han bodde, ettersom dette var en hybel, og det er også uvisst om skattepliktige i lærling-perioden bodde sammen med andre. Dette er faktorer som vesentlig vil redusere skattepliktiges utgifter, men som sekretariatet ikke har fått opplysninger om.

Det følger imidlertid av innberettede opplysninger at skattepliktige i løpet av året ikke mottok sosiale stønader. Dette gir inntrykk av at skattepliktige fikk dekket sine behov tilstrekkelig gjennom lærling-lønnen og de dagpenger han mottok. Det er ikke innberettet at skattepliktige tok opp lån og han hadde ingen gjeld dette året, som ytterligere taler for at hans inntekt var tilstrekkelig til hans underhold.

Videre viser opplysninger fra selvangivelser at skattepliktige i løpet av 2015 fikk nedbetalt hele sin gjeld på rundt kr 11 000 innberettet på selvangivelse fra 2014. Således tyder dette på at skattepliktige hadde tilstrekkelig med midler dette året til å dekke sine utgifter, og nedbetale sin gjeld.

I skattepliktiges klage heter det at "Lærlingelønnen dekket alle hans utgifter og han forsørget seg selv ". Dette tyder på at den utbetalte lærling-lønnen, selv om denne var lav, var tilstrekkelig til å dekke hans løpende utgifter, og at han derfor hadde tilstrekkelig til et nødvendig og nøkternt underhold.

Sekretariatet er videre enig med skattekontoret at skattepliktiges lønn som lærling og dagpenger må være å anse som midlertidige ytelser. Dette taler derfor i sterk grad for at den lave inntekten vil falle inn under vilkåret "forbigående" i skatteloven § 17-4, tredje ledd bokstav c. Herunder følger at det ikke skal gis skattebegrensning når "inntektsnedgangen er forbigående."

Som lærling og student har man oftere et strammere budsjett enn det som er vanlig ellers i befolkningen, samtidig som man ikke har en del av de utgifter som er innlagt i SIFOs referansebudsjett. Videre er man som lærling bevisst på at lønnen er noe lavere enn den man vil motta som ansatt, all den tid man er i lærling-perioden, og under opplæring. Således vil man som lærling være innforstått med at den lave inntekten er forbigående, fram til man har fullført opplæringen og er ferdig som lærling.

Sekretariatet legger derfor avgjørende vekt på at skattepliktiges lave inntekt i 2015 er av forbigående karakter, da skattepliktig dette år var lærling. Således mottok han lønn som lærling og dagpenger fra NAV, som begge må anses som forbigående ytelser. Sekretariatet har ikke mottatt opplysninger som tilsier at skattepliktige ikke vil kunne komme i arbeid etter endt lærlingperiode. Som skattekontoret viser til er det ikke forelagt opplysninger som tyder på redusert arbeidsevne eller at han ellers er avhengig av å leve på lave inntekter. Det vises til at skattepliktig kun var 20 år i 2015, og derfor burde ha alle forutsetninger for å skaffe seg arbeid som gir ham høyere inntekt enn den han har levd på som lærling.

Sekretariatet legger på bakgrunn av drøftelsen over til grunn at det ikke foreligger et "påtakelig behov for skattebegrensning" jf. skatteloven § 17-4 fordi skattepliktiges relativt lave inntekt i 2015 er å anse som "forbigående", jf. skatteloven § 17-4, tredje ledd, bokstav c.

 

Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Saken skal behandles i stor avdeling grunnet dissens.

Nemdas medlem Hammer har følgende dissens:

"Som det fremkommer i klagen er skattepliktig i en situasjon der han ikke får støtte hjemmefra, har bodd utenfor hjemmet hele eller deler av året, og må dekke alle sine utgifter selv. Skattepliktige hadde dette året en alminnelig inntekt på kr 63 142, som er langt under den veiledende inntektsgrense som følger av skatteloven § 17-1, som dette året var kr 135 700. Spørsmålet er likevel i om skattepliktige har hatt tilstrekkelig inntekt til et «nødvendig og nøkternt underhold» i 2015. Sivilombudsmannen har i en uttalelse inntatt i Utv. 1998/276 uttalt at det skal foretas en individuell og konkret vurdering av skattepliktiges (skattyters) økonomiske situasjon. Jeg er uenig i skattekontoret og sekretariatets innstilling og mener at skattepliktig i 2015 bør få innvilget skattebegrensning. I denne individuelle vurderingen er ikke SIFOs referansebudsjett tilstrekkelig til et nødvendig og nøkternt underhold. Boutgifter er ikke med i SIFO sitt budsjett, og det fremkommer tydelig fra klagen at skattepliktig er i en sårbar situasjon, han bor ikke hjemme og får ikke støtte hjemmefra. Etter at alle andre utgifter er betalt sitter skattyter igjen med kun kr 630 i måneden til å betale boutgifter med. Det er ikke tilstrekkelig til et nødvendig og nøkternt underhold. Klagen bør tas til følge og skattepliktig innvilges skattebegrensning."

 

Sekretariatets merknader til dissensen:

Sekretariatet er enig med nemndsmedlem Hammer om at det er tvil om den skattepliktige har tilstrekkelige midler til dekning av forbruksutgifter og hvorvidt det foreligger et "påtakelig behov for skattebegrensning" jf. skatteloven § 17-4.

Sekretariatet bemerker at faktum er uklart hva gjelder skattepliktiges hybelutgifter. Det er ikke opplysninger om hvor lenge skattepliktige har bodd i hybelen eller hva hybelutgiftene er per måned. NAV som bistår skattepliktige i klageprosessen, har oversendt tilleggsopplysninger om at skattepliktige er folkeregistret på mors adresse, men at skattepliktige bodde på hybel i Z hvor han var under lærlingkontrakt med B AS. Samtidig er det opplyst at lærlingslønnen dekket skattepliktiges utgifter og han førsørget seg selv. Sekretariatet oppfatter dette slik at skattepliktiges lønn var tilstrekkelig til at han kunne dekke sine forbruksutgifter og boligutgifter.

Videre var skattepliktiges disponible inntekt over SIFO referansebudsjett for en enslig mann på den skattepliktiges alder.

Sekretariatet legger også vekt på at skattepliktige har nedbetalt hele sin gjeld i inntektsåret 2015 på rundt kr 11 000. Dette taler for at skattepliktige hadde tilstrekkelig med midler i inntektsåret 2015 til å dekke sine utgifter, og nedbetale sin gjeld.

I tillegg legger sekretariatet vekt på at skattepliktiges lave inntekt i 2015 er å anse som "forbigående", jf. skatteloven § 17, tredje ledd, bokstav c.

Sekretariatet er fremdeles av den oppfatning at det ikke foreligger et "påtakelig behov for skattebegrensning" jf. skatteloven § 17-4.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

                                        v e d t a k

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 23.11.2017    

 

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Maj Hines, medlem

                        Faisal Siddiq, medlem

                        Frode Ludvigsen, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

Nemnda delte seg i et flertall og mindretall.

 

Mindretallet Hines er uenig i sekretariatets innstilling og bemerket følgende:

Som det fremkommer i klagen er skattepliktige i en situasjon der han ikke får støtte hjemmefra, har bodd utenfor hjemmet hele eller deler av året, og må dekke alle sine utgifter selv. Skattepliktige hadde dette året en alminnelig inntekt på kr 63 142, som er langt under den veiledende inntektsgrense som følger av skatteloven § 17-1, som dette året var kr 135 700. Spørsmålet er likevel om skattepliktige har hatt tilstrekkelig inntekt til et «nødvendig og nøkternt underhold» i 2015. Sivilombudsmannen har i en uttalelse inntatt i Utv. 1998/276 uttalt at det skal foretas en individuell og konkret vurdering av skattepliktiges økonomiske situasjon. Jeg er uenig i skattekontoret og sekretariatets innstilling og mener at skattepliktige i 2015 bør få innvilget skattebegrensning. I denne individuelle vurderingen er ikke SIFOs referansebudsjett tilstrekkelig til et nødvendig og nøkternt underhold.

Boutgifter er ikke med i SIFO sitt budsjett, men det fremkommer i klagen at skattepliktige bor for seg selv og at han dekker alle utgifter selv. Etter at alle andre utgifter er betalt, sitter skattyter igjen med kr 630 i måneden. Det fremstår ikke klart av saken hvorvidt og i hvilken grad skattepliktige dekker egne boutgifter. Det fremgår imidlertid at han dekker alle sine utgifter selv. Dersom skattepliktiges midler også skal dekke boutgifter, fremstår kr 630 ikke som tilstrekkelig til et nødvendig og nøkternt underhold. Uklarhet i saken rundt boutgifter bør ikke gå ut over skattepliktige. Klagen bør tas til følge og skattepliktig innvilges skattebegrensning.

Flertallet Folkvord, Siddiq, Andvord og Ludvigsen sluttet seg til sekretariatets innstilling.

 

Nemnda traff slikt

 

                                           v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.