– Vi har klart noe vi trodde var umulig å klare, sier Lill Kristoffersen. Hun er en erfaren prosjektleder, som har ledet flere store IT-prosjekter tidligere. Det kan likevel ikke sammenlignes med kompensasjonsordningen for bedrifter rammet av koronakrisen.

– Nå har jeg sett at hvis man får samlet sammen de riktige folka på juridisk side, forretningssiden og innen IT - da blir det meste mulig.

Fredag 27. mars ble Lill oppringt og spurt om hun kunne ta ansvaret for IT-løsningen, som skulle være klar allerede 17. april. I løpet av dagene som gikk var det mange som fulgte arbeidet til utviklerne i Skatteetaten med argusøyne.

På ekstremt kort tid skisserte og utviklet de den kompliserte støtteordningen, med bidrag av Bits og DNB.

– Heldigvis er Skatteetaten stappfull av veldig dedikerte og flinke folk. Det har vært jobbet helt rått i utviklingsteamet i samarbeid med juridisk side og saksbehandlerne, forteller Kristoffersen.

Målbevisst IT-modernisering

– Jeg tror dette er et resultat av at Skatteetaten har gjort mye riktig over lang tid ­– her er det mange dyktige folk og det merkes når vi blir satt på en slik prøve, sier André Velle, segmentarkitekt i Skatteetaten.

Sunnmøringen André Velle ble fast ansatt i Skatteetaten høsten 2019, etter at han hadde vært tilknyttet etaten i fem år som innleid konsulent.

Velle trekker fram at Skatteetaten over mange år har jobbet målbevisst med modernisering av IT-systemer, bygget av mikrotjenester og felleskomponenter, som en sentral suksessfaktor. Dermed var det enkelt å gjenbruke en del av disse komponentene til den nye kompensasjonsordningen.

Han hadde en sentral rolle i dialogen med bankene for å finne ut hva som var den riktige tekniske løsningen, og for hans del ble det en veldig intensiv førsteuke for å sortere ut riktige teorier for hva som i praksis skulle bli laget. Når dette var landet, var det viktig å spre kunnskapen til de rette spesialistene, før utviklingsteamet ble koblet på.

Utfordringen var den knappe tiden de hadde til rådighet.

– Vi er særdeles heldige med at vi har flere gode, erfarne og drilla team. For denne oppgaven hadde vi et team som er svært kompetent på å bygge denne typen system, og som var veldig samkjørte. Allerede etter to til tre dager hadde de klar en prototype – noe som vanligvis tar et par måneder, og det var utrolig imponerende. Det var egentlig den eneste måten dette kunne bli mulig på, presiserer Velle.

Intelligent metodikk for fremtiden

Den største utfordringen har vært at forskriften som regulerer ordningen ble utarbeidet underveis og samtidig som Skatteetatens IT-folk laget løsningen. Forskriften ble faktisk ferdig så sent som dagen før lansering og krevde programmering helt frem til åpning av IT-løsningen.

Frøydis Romundset har vært bindeleddet mellom jurister og IT-utviklere, og sørget for at det kompliserte regelverket ble korrekt implementert.

– Jeg er stolt av at det tidlige designet vi valgte for løsningen viste seg å holde vann. Det var fleksibelt nok til å håndtere hyppige endringer underveis, og robust nok til å kjøre en kontrollert produksjon. Det er en veldig stor tillitserklæring å få et slikt prosjekt til Skatteetaten, legger hun til.

Skatteetaten har valgt å ha en del fellesløsninger og fellesmønstre i sine IT-prosjekter. Selv om denne løsningen ble bygget fra bunnen av, betyr det likevel at utviklerne hadde tilgang på deler som kunne kopieres fra løsninger laget til andre formål.

– Vi har metodikker vi har utviklet de siste årene både på utvikling og test, som gjør at det er enkelt å starte opp med nye prosjekter. Vi har også utviklet felles komponenter som lett kan tas i bruk, og det gjør at når vi lager nye løsninger kommer vi raskt på plass med en god grunnmur, forteller testleder Heidi Krog.

Viktig for norsk næringsliv

Sett med IT-øyne har ordningen vært et svært spennende prosjekt, forteller Lill Kristoffersen. Hun tror det kan føre til endringer på lengre sikt.

– Å få være med på å lage en løsning som er så viktig for norsk næringsliv og for samfunnet, har vært svært betydningsfullt og en drivkraft for alle involverte. Og så tror jeg vi, i likhet med mange andre IT-miljøer som jobber på hjemmekontor, underveis har lært smartere måter å jobbe på. Vi har hatt korte, hyppige Skype-møter og lav terskel for å kalle inn til avklaringer. Vi har hatt tydelig møteagenda og kun de nødvendige menneskene med inn i møtene. Det har vært mer "rett på sak", sier hun.

Fredag 24. april, en knapp uke etter lanseringen av kompensasjonsordningen, gjorde Skatteetatens dyktige IT-medarbeidere det igjen – da åpnet innsynsløsningen. Den gir offentligheten mulighet til å følge med på bruken av felleskapets penger i kompensasjonsordningen.