Arbeidstaker bosatt i utlandet og arbeider på norske skip

Arbeidsgiveren (rederen) din søker om d-nummer på vegne av deg. Du trenger ikke å møte opp, men godkjent legitimasjon må vedlegges søknaden. Du vil få tilsendt opplysninger om d-nummeret ditt.

RF-1325 søknad om d-nummer for maritime arbeidsforhold.

Sjøfolk som ikke er skattemessig bosatt i Norge og som er ansatt på norske skip, er skattepliktige til Norge. Skatteplikten kan være begrenset ved skatteavtale. Mer informasjon om skattemessig bosted.

Personer som er bosatt i Norden, er også skattepliktige til Norge for inntekten som er opptjent om bord på utenlandskregistrerte skip som eies eller drives av et norsk selskap.

Det er unntak for personer bosatt utenfor Norden som tjenestegjør om bord på skip registrert i Det Norske Internasjonale Skipsregister (NIS). De er ikke skattepliktige til Norge.

Skatteavtalen mellom Norge og bostedsstaten din kan også begrense Norges rett til å beskatte lønnsinntekten din.

Selv om du ikke er skattepliktig til Norge, kan du likevel måtte betale trygdeavgift til Norge.

Merk at sjøfolk som arbeider om bord på fartøy i petroleumsrelatert virksomhet på norsk kontinentalsokkel, er skattepliktige til Norge etter petroleumsskatteloven. Disse regnes ikke som sjøfolk. Mer informasjon for sokkelarbeidere.

Trygdeavgift

Dersom du er ansatt om bord på et norsk skip, skal du betale trygdeavgift til Norge om du er

norsk statsborger,
bosatt i Norden,
statsborger i et EØS-land eller Sveits, eller
ansatt på et skip som går i begrenset fart (innenriks i Norge).

Fritak fra å betale trygdeavgift til Norge

Selv om du er statsborger i et EØS-land, kan du i noen tilfeller søke om fritak fra å betale norsk trygdeavgift. Du må ta kontakt med trygdemyndighetene i bostedslandet ditt og be dem sende skjemaet A1 til NAV. Skatteetaten blir informert når fritaket er innvilget.

Sjøfolk som er bosatt i utlandet, får ikke skattekort. Egne trekktabeller gjelder. Trekktabellene har innarbeidet fradragene du har krav på, og er basert på 12 måneders jevnt trekk. Ved valg av tabell må arbeidsgiveren din vite om du skal betale trygdeavgift, og om du har rett på særskilt fradrag for sjøfolk.

Dette er de ulike trekktabellene:

Tabell 0101 gjelder for sjøfolk som skal betale trygdeavgift og oppfyller vilkårene for sjømannsfradrag.
Tabell 0100 gjelder for sjøfolk som ikke skal betale trygdeavgift til Norge.
Tabell 7350 gjelder for sjøfolk som ikke oppfyller vilkårene for sjømannsfradrag.
Tabell 7500 gjelder for sjøfolk som ikke oppfyller vilkårene for sjømannsfradrag og ikke skal betale trygdeavgift til Norge.
Det finnes ikke tabell for sjøfolk som skal betale trygdeavgift til Norge, men som ikke er skattepliktig til Norge. Arbeidsgiveren din trekker likevel trygdeavgift fra lønnen din.

Alle sjøfolk har rett på 10 prosent standardfradrag, og alle trekktabellene er derfor beregnet med dette fradraget.

Merk at dersom du jobber på en petroleumsrelatert virksomhet på norsk kontinentalsokkel, skal du ha et skattekort. Les mer om sokkelarbeidere

Trygdeavgift

Dersom du er ansatt om bord på et norsk skip, skal du betale trygdeavgift til Norge om du er

norsk statsborger,
bosatt i Norden,
statsborger i et EØS-land eller Sveits, eller
ansatt på et skip som går i begrenset fart (innenriks i Norge).

Fritak fra å betale trygdeavgift til Norge

Selv om du er statsborger i et EØS-land, kan du i noen tilfeller søke om fritak fra å betale norsk trygdeavgift. Du må ta kontakt med trygdemyndighetene i bostedslandet ditt og be dem sende skjemaet A1 til NAV. Skatteetaten blir informert når fritaket er innvilget.

Du vil motta en forhåndsutfylt skattemelding fra Skatteetaten i mars/april. Skattemeldingen er en oversikt over inntekter og fradrag i ett inntektsår. Oversikten er basert på de opplysningene som var registrert på deg per 31. desember i det aktuelle inntektsåret.

Hvis du vil være sikker på at du ikke betaler for mye skatt, må du sjekke at opplysningene i skattemeldingen din er korrekte. Du er selv ansvarlig for at skattemeldingen er riktig. Du må kontrollere opplysningene og korrigere eventuelle feil og mangler.

Dette bør du sjekke

1. Sjekk at lønnsinntekten er korrekt
Arbeidsgiveren din skal hver måned sende deg dokumentasjon på lønnen du har fått utbetalt, og hvor mye skatt som er blitt trukket. Arbeidsgiveren din skal også hver januar sende deg en samleoppgave over lønnsutbetalinger og skattetrekk for året før. Når du får skattemeldingen din, skal du sjekke opplysningene i den opp mot denne dokumentasjonen. Sjekk også at lønnen din er registrert som sjøinntekt.

2. Sjekk om standardfradraget er kommet med
Du har rett til 10 prosent standardfradrag. Sjekk at dette er med på skattemeldingen din.

3. Sjekk at sjømannsfradraget er kommet med
Dersom du har rett til sjømannsfradrag, må du sjekke at dette er kommet med på skattemeldingen din.

4. Skatteplikt
Dersom du mener du ikke er skattepliktig til Norge, skal du ta bort inntekten du mener ikke er skattepliktig fra skattemeldingen din.

5. Sjekk at adressen på skattemeldingen din er riktig
Du må melde ifra til Skatteetaten hvis adressen din ikke er riktig. Mer informasjon om adresseendring

6. Registrer bankkontoen din
Skriv inn kontonummer for utbetaling av eventuelt tilgodebeløp.

Du må endre skattemeldingen selv

Hvis du oppdager feil eller har mottatt nye eller forsinkede opplysninger, skal du endre skattemeldingen din. Dette gjør du ved å sende inn skattemeldingen din med endringer til Skatteetaten. Dette gjelder fra og med skattemeldingen for 2016. Oppdager du feil på skatteoppgjøret for 2015 eller tidligere, må du sende inn en klage.

Du kan endre eller klage på skattemeldingen din elektronisk i Altinn
eller per post til:

Postboks 9200 – Grønland
0134 OSLO

Frist

Frist for å levere skattemeldingen er 30. april.

Du kan søke om én måneds utsettelse. Du må søke innen 30. april.

Hvis alle opplysninger er riktige og du ikke har noen endringer, trenger du ikke å gjøre noe.

Hvis du ikke har mottatt skattemeldingen din, kan du ta kontakt med Skatteetaten for å få tilsendt en ny. Dette gjelder også hvis du har mistet skattemeldingen din.

Du kan kreve sjømannsfradrag dersom du har arbeidet ombord på skip i fart i minimum 130 dager i samme inntektsår. Fradraget er på 30 prosent av lønnen din og eventuelle skattepliktige godtgjørelser, men maksimalt kr 80 000.

Med skip i fart mener vi

skip som er i utenriksfart, og som har sitt eget fremdriftsmaskineri, uavhengig av skipets størrelse;
fartøy i petroleumsvirksomheten som driver forsynings-, beredskaps-, og ankerhåndteringstjeneste, seismiske eller geologiske undersøkelser og annen sammenlignbar virksomhet, samt konstruksjons-, rørleggings-, eller vedlikeholdsaktivitet;
marinefartøy med kommando heist;
skip som er på 100 brutto registertonn eller mer, som har eget fremdriftsmaskineri, og som ikke er unntatt nedenfor.

Med skip som ikke er i fart mener vi

ferge eller passasjerfartøy som bare går i rute mellom norske havner, og der rutens distanse mellom første og siste anløpssted er under 300 nautiske mil;
fartøy i petroleumsvirksomheten som driver med undersøkelse, leteboring, utvinning, utnyttelse og rørledningstransport;
skip som vesentlig går i fart på norske innsjøer og elver;
skip som er i stasjonær virksomhet og havnetrafikk, eller annen virksomhet over begrenset fartsområde hvor utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil;
losjiskip eller skip som brukes som arbeidsplattform, misjonsskip, teaterskip og lignende;
lystfartøy, representasjonsfartøy, skyssfartøy og lignende;
fiske- og fangstfartøy, men bare for den tid fartøyet brukes til fiske og fangst.

Hvis du har arbeidet mindre enn 130 dager, kan du allikevel har krav på fradraget dersom

arbeidsforholdet ditt omfattes av en tariffavtale som forutsetter minst 130 arbeidsdager i gjennomsnitt om bord i løpet av året;
du har begynt sent eller sluttet tidlig i året og arbeidsforholdet omfatter en tariffavtale som nevnt ovenfor;
du har vært syk og har mottatt sykepenger deler av året. Forutsetningen er at sykepengene erstatter hyre som ville kvalifisert til særskilt fradrag for sjøfolk. Tilsvarende gjelder ved omsorgspermisjon hvor det ytes foreldrepenger fra folketrygden.

Kortvarig arbeid om bord (under 130 dager) som vikar og lignende gir ikke rett til særskilt fradrag for sjøfolk. Dette gjelder selv om du er omfattet av en tariffavtale.