Se oppdatert informasjon
Nyhet
Brexit – skatte- og avgiftsmessige virkninger
Viktig informasjon
Denne nyheten er mer enn 1 år gammel. Vær oppmerksom på at det kan ha skjedd endringer etter at den ble publisert.
Storbritannia forlot EU med en utmeldingsavtale 1. februar 2020. Dette betyr at Storbritannia ikke lenger er med i EU-/EØS-samarbeidet. Siden Norge ikke er medlem av EU, er vi ikke part i denne utmeldingsavtalen. Norge og de andre EFTA-EØS-landene Island og Liechtenstein har imidlertid inngått en egen avtale med Storbritannia, som tilsvarer avtalen mellom EU og Storbritannia på de områdene som er relevante for EØS-samarbeidet.
Denne utmeldingsavtalen inneholder en overgangsperiode som varer til 31. desember 2020, med mulighet for forlengelse. I denne perioden vil Storbritannia behandles som om landet fremdeles var medlem av EU og EØS, også på skatteområdet. Storbritannias uttreden fra EU vil derfor ikke ha skatte- og avgiftsmessige konsekvenser umiddelbart. Etter overgangsperiodens utløp vil grenseoverskridende aktiviteter og bevegelser mellom Norge og Storbritannia i utgangspunktet behandles på samme måte som grenseoverskridende aktiviteter mellom Norge og andre tredjeland, dvs. land som ikke er parter i EØS-samarbeidet. Skatteregler som er knyttet til allerede opparbeidede borgerrettigheter, vil likevel videreføres. Hvilke skattytere og skatteregler dette omfatter, må avklares nærmere.
Oppsummering
Storbritannias uttreden fra EU vil tidligst få skattemessige konsekvenser fra 2021. Ved overgangsperiodens utløp vil bare skatteregler som har en tilknytning til allerede opparbeidede borgerrettigheter videreføres for grenseoverskridende aktiviteter og bevegelser mellom Norge og Storbritannia. Andre EØS-baserte skatteregler vil i utgangspunktet ikke lenger få anvendelse overfor skattytere og aktivitet i Storbritannia fra 1. januar 2021, med mindre overgangsperioden forlenges.
I skatteloven og tilhørende forskrifter er det flere regler som skiller mellom utenlandske selskap hjemmehørende i EØS og selskap hjemmehørende utenfor EØS. På samme måte skiller enkelte regler mellom borgere i og utenfor EØS. Gjennomgående innebærer disse reglene en gunstigere beskatning av transaksjoner og bevegelser knyttet til selskap og borgere innenfor EØS enn de som er knyttet til selskap hjemmehørende og borgere bosatt utenfor EØS. Tilknytningen kan f.eks. bestå i at et aktivum tilhører en fysisk eller juridisk person hjemmehørende i EØS, eller at en investering er gjort innenfor EØS. Hovedformålet med disse reglene er å oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen ved å sikre at norske skatteregler ikke er i fare for å bli ansett diskriminerende i grenseoverskridende situasjoner og i strid med rettigheter knyttet til de fire friheter. I visse tilfeller kan EØS-kriterier i skattereglene være innført for å sikre at Norge ikke gir offentlig støtte som er i strid med statsstøtteregelverket i EØS.
Storbritannias uttreden fra EU og EØS betyr i utgangspunktet at britiske borgere og selskap ikke lenger vil få nyte godt av den samme skattemessige behandlingen i Norge som selskap og borgere innenfor EØS. Dette vil likevel ikke skje umiddelbart. Fordi Storbritannia forlot EU med en utmeldingsavtale, vil Storbritannia i en overgangsperiode behandles som om det var et EU- og EØS-land. Denne overgangsperioden vil minimum vare til og med 31. desember 2020, med mulighet til forlengelse. Dette betyr at Storbritannias uttreden fra EU tidligst får skatte- og avgiftsmessige konsekvenser ved norsk beskatning for inntektsåret 2021.
I tillegg er det inngått en avtale mellom Storbritannia og EFTA-EØS-statene Norge, Island og Liechtenstein, som ivaretar interessene til norske og britiske borgere som har opptjent EØS-rettigheter før overgangsperiodens utløp. Denne avtalen innebærer at skatteregler som er knyttet til slike opparbeidede borgerrettigheter, også vil gjelde etter overgangsperiodens utløp. Hvilke skatteregler og skattytere dette mer konkret omfatter, må avklares nærmere frem mot 2021.
En mer utførlig, tematisk oversikt over skatte- og avgiftsmessige konsekvenser som kan inntre etter overgangsperiodens utløp, er gitt nedenfor.
Øvrige folkerettslige avtaler mellom Norge og Storbritannia vil gjelde både under og etter utløpet av overgangsperioden. Praktisk viktig er det at Norge har en skatteavtale med Storbritannia. Denne har betydning for fordeling av skattleggingsretten mellom Norge og Storbritannia, og skal blant annet sikre at skattytere ikke dobbelbeskattes. Skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia er tilgjengelig på regjeringens nettsider.
Ytterligere informasjon om konsekvensene av brexit finnes på regjeringens nettsider.
Borgere av Storbritannia og deres familiemedlemmer som benytter seg av EØS-avtalens rett til fri bevegelighet av personer før utløpet av overgangsperioden (1. januar 2021, eller et senere tidspunkt hvis overgangsperioden blir forlenget) vil beholde sine oppholdsrettigheter også etter utløpet av overgangsperioden som om de var EØS-borgere. Forholdet mellom borgerrettigheter og skatt, dvs. hvilke EØS-skatteregler som skal videreføres - og hvordan de skal videreføres - må avklares nærmere.
Borgere av Storbritannia og deres familiemedlemmer som ikke fyller vilkårene for fortsatt opphold etter utmeldingsavtalen, vil etter utløpet av overgangsperioden anses som tredjelandsborgere for skatterettslige formål. Tilsvarende gjelder nordmenn som ikke fyller vilkårene for fortsatt opphold i Storbritannia etter overgangsperiodens utløp.
Vi viser for øvrig til regjeringen.no som omtaler hvilken betydning brexit får for britiske statsborgere som oppholder seg i Norge.
Arbeidstakere eller personlig næringsdrivende som har begrenset skatteplikt til Norge, men som er bosatt i en annen EØS-stat, kan etter skatteloven ha krav på fradrag som om de var bosatte her, forutsatt at tilnærmet hele deres inntekt er skattepliktig til Norge.
Britiske arbeidstakere og personlig næringsdrivende som kommer til Norge etter overgangsperiodens utløp, og ikke blir skattemessig bosatte her, vil ikke ha slik fradragsrett.
Personer som har begrenset skatteplikt til Norge for pensjoner (kildeskatt på pensjon), og som er bosatt i en annen EØS-stat, kan på visse vilkår kreve seg skattlagt i Norge som om de var bosatte her. Dette kan i visse tilfeller gi en mer gunstig beskatning i Norge enn etter kildeskatteordningen.
For personer som var bosatt i Storbritannia ved overgangsperiodens utløp (og som har opparbeidet borgerrettigheter), må det vurderes nærmere om de fortsatt er sikret de samme rettighetene som følger av dagens regler.
Skatteloven har regler som innebærer at gjelds- og gjeldsrentefradrag kan avkortes når personen eier bolig eller fritidsbolig i utlandet, og inntekt av slik bolig/fast eiendom er unntatt fra beskatning i Norge etter relevant skatteavtale. Skatteavtalen med Storbritannia benytter kreditmetoden, noe som innebærer at det i dag ikke skal skje noen avkortning i gjelds- eller gjeldsrentefradraget for personer med bolig eller fritidseiendom i Storbritannia.
Storbritannias uttreden av EU får ikke betydning for Norges skatteavtale med Storbritannia, og vil derfor uansett ikke medføre noen endring i fradragsretten i disse tilfellene.
Utbetaling av livsforsikring (kapitalforsikring) fra et forsikringsselskap hjemmehørende i EØS er etter skatteloven ikke skattepliktig inntekt.
Etter overgangsperiodens utløp vil slike utbetalinger fra forsikringsselskap hjemmehørende i Storbritannia være skattepliktig for mottakere som bosetter seg i Norge, slik de også vil være for nordmenn med slike forsikringer.
Etter skatteloven gis det fradrag for gaver til frivillige organisasjoner mv. der organisasjonen har sete i Norge eller i en annen EØS-stat. Etter overgangsperiodens utløp vil det ikke lenger være mulig å få fradrag for gaver gitt til mottaker som nevnt over, når denne er hjemmehørende i Storbritannia. Organisasjoner hjemmehørende i Storbritannia som i dag er godkjent innenfor gavefradragsordningen, vil etter overgangsperiodens utløp miste sin godkjenning.
Ved utflytting fra Norge skal det fastsettes exit-skatt på aksjer mv. dersom latente gevinster overstiger kr 500 000. Det gis utsettelse med betaling av skatten frem til faktisk realisasjon når det stilles sikkerhet for skattekravet. Ved utflytting til annen EØS-stat der Norge i medhold av avtale kan kreve utlevert opplysninger fra denne staten om skattyters inntekts- og formuesforhold, samt bistand til innkreving, gis utsettelse uten sikkerhetsstillelse.
For skattyter som flytter til Storbritannia etter utløpet av overgangsperioden, må det stilles sikkerhet for skattekravet for å få utsettelse med betaling av skatten. Skatteetaten antar likevel at en skattyter som har flyttet til Storbritannia og fått utsettelse etter denne bestemmelsen før overgangsperiodens utløp, fremdeles skal ha rett til slik utsettelse. Hvis skattyter flytter fra Storbritannia til en stat utenfor EØS innen fem år etter utflytting fra Norge, må det likevel stilles slik sikkerhet for at det fortsatt skal kunne gis utsettelse med innbetaling av skatten.
Personlig skattytere bosatt i EØS-området kan etablere en aksjesparekonto (ASK) for børsnoterte aksjer og aksjefondsandeler. Midler på kontoen kan benyttes til å investere i børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis i selskap hjemmehørende i land innenfor EØS og andeler i aksjefond hjemmehørende i land innenfor EØS. Aksjer og egenkapitalbevis kan imidlertid bli værende på kontoen selv om selskapet flytter ut av EØS.
Gevinst ved realisasjon av aksjer, egenkapitalbevis og fondsandeler på kontoen er ikke skattepliktig og tap er ikke fradragsberettiget. Utbytte på aksjer, egenkapitalbevis og andeler som står inne på kontoen, er skattefritt på samme måte som gevinster ved realisasjon. Skattytere som er bosatt i annen EØS-stat er ikke skattepliktige til Norge for aksjegevinster og har ikke fradragsrett for tap. For kontohaver som er bosatt i utlandet skal gevinst ved realisasjon av aksjer, egenkapitalbevis eller fondsandeler på kontoen, behandles som innskudd på kontoen. Tap skal på tilsvarende måte redusere innskuddet.
Konsekvenser for innehavere av aksjesparekonto
Ved overgangsperiodens utløp vil Storbritannia ikke lenger anses innenfor EØS, og det vil ikke være adgang til å benytte aksjesparekonto til å investere i børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis i selskap og andeler i aksjefond hjemmehørende i Storbritannia. Dette vil kun gjelde for nye investeringer. Eksisterende investeringer i børsnoterte selskap mv. hjemmehørende i Storbritannia kan bli værende på kontoen.
Personlige skattytere bosatt i Storbritannia kan ikke etablere en aksjesparekonto etter overgangsperiodens utløp.
Det er en rekke bestemmelser på næringsområdet som gir enkelte fordeler dersom investeringer er gjort innenfor EØS eller selskapet er hjemmehørende innenfor EØS. Overgangsperioden innebærer at EØS-skatteregler kan påberopes av selskap med grenseoverskridende transaksjoner mellom Norge og Storbritannia for perioden frem til 31. desember 2020, eller det tidspunkt som måtte følge av en eventuell forlengelse av overgangsperioden.
Virkningen ved overgangsperiodens utløp er at investeringer mellom Norge og Storbritannia ikke lenger vil nyte godt av den gunstige skattemessige behandlingen skattereglene for EØS-stater gir anvisning på. Virkningen vil hovedsakelig vises gjennom skattefastsettelsen for inntektsåret 2021, en fastsettelse som først finner sted i 2022.
Etter skatteloven § 9-14 er det skatteplikt for gevinst på eiendeler mv. som tas ut av norsk beskatningsområde. Denne skatten skal betales i det året exit finner sted.
Etter bestemmelsen gis det utsettelse med innbetaling av fastsatt og forfalt skatt for skattyter som er hjemmehørende i Norge eller annen EØS-stat. En syvendedel av skatten skal likevel betales for hvert inntektsår fra og med uttaksåret. Utsettelsen opphører når skattyter ikke lenger anses skattemessig hjemmehørende i EØS. Videre er det kun fradragsrett for tap som oppstår på grunn av uttak til land innenfor EØS, og det gis kun fradrag i norsk skatt for tenkt skatt på gevinst til annen EØS-stat. Bestemmelsen inneholder også regler om fradrag i norsk uttaksskatt for uttaksbeskatning i annet land når eiendelen tidligere er tatt inn i norsk beskatningsområde. Fradrag gis kun der eiendelen ved uttak fra norsk beskatningsområde får tilknytning til en etablering i annen EØS-stat og skattyter er skattepliktig til Norge eller skattemessig hjemmehørende i annen EØS-stat.
Når overgangsperioden utløper, vil fordelene disse bestemmelsen gir for transaksjoner innenfor EØS-området ikke kunne påberopes.
Ved utflytting av selskap (skatteloven § 10-71) skal selskapets eiendeler beskattes som om de var realisert dagen før selskapets skatteplikt til Norge opphører, eller ev. dagen før selskapet anses som hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale. Dette gjelder ikke hvis selskapet flytter til en annen EØS-stat. Da vil reglene om beskatning av eiendeler og forpliktelser som flyttes ut av norsk beskatningsområde gjelde. Etter overgangsperiodens utløp vil disse bestemmelsene ikke lenger kunne påberopes ved flytting av selskap fra Norge til Storbritannia.
Også utenlandske selskap som er hjemmehørende innenfor EØS har rett til å yte og motta konsernbidrag dersom selskapet tilsvarer et norsk selskap, har begrenset skatteplikt i Norge (filial) og konsernbidraget er skattepliktig inntekt i Norge.
Ved overgangsperiodens utløp vil denne retten begrenses og delvis falle bort for konsernbidrag til selskap hjemmehørende i Storbritannia. Skatteavtalens ikke-diskrimineringsregler vil imidlertid føre til at norske filialer av selskap hjemmehørende i Storbritannia fortsatt kan avgi konsernbidrag til selskap hjemmehørende i Norge. Ikke-diskrimineringsbestemmelsene gir imidlertid ikke rett til å yte konsernbidrag mellom filialer, eller fra et norsk selskap til en filial.
Siden vilkårene for konsernbidrag må være oppfylt ved utgangen av det inntektsår konsernbidraget kreves fradragsført, innebærer et eventuelt utløp av overgangsperioden den 31. desember 2020 at muligheten til å gi konsernbidrag med skatteeffekt til britiske selskap fra 2021 og fremover innskrenkes.
Rederiskattereglene får anvendelse også for selskap hjemmehørende i en annen EØS-stat. Når overgangsperioden utløper, vil selskap hjemmehørende i Storbritannia i utgangspunktet ikke lenger fylle vilkårene for å være inne i den norske rederiordningen.
Videre er det oppstilt krav til hvor stor andel av flåten som må være registrert i EØS for å falle inn under rederiskattereglene. Etter overgangsperiodens utløp skal britiskregistrerte skip registrert som del av flåten fra dette tidspunktet ikke anses å oppfylle kravet til EØS-andel.
NOKUS-reglene innebærer at norske deltakere i et norsk-kontrollert selskap som er hjemmehørende i et lavskatteland løpende beskattes for en forholdsmessig andel av selskapets overskudd. Det har ingen betydning om det faktisk utdeles utbytte. NOKUS-reglene gjelder ikke for norske eiere av selskap etablert innenfor EØS hvis eierne kan dokumentere at selskapet er reelt etablert i EØS-staten og driver reell økonomisk aktivitet der.
Etter overgangsperiodens utløp vil selskap hjemmehørende i Storbritannia bli bedømt som andre selskap utenfor EØS ved anvendelsen av NOKUS-reglene. Norske eiere i et britisk selskap vil kunne bli NOKUS-beskattet hvis Storbritannia for dette selskapet anses som et lavskatteland, og selskapets inntekter hovedsakelig er av passiv karakter. Storbritannia vil anses for være et lavskatteland dersom den alminnelige reelle inntektsskatten på selskapets samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatten selskapet skulle ha fastsatt dersom det hadde vært hjemmehørende i Norge. Det antas at norske eiere bare i særlige tilfeller kan bli NOKUS-beskattet for selskap etablert i Storbritannia.
Ved opphør av skatteplikt til Norge vil regler om oppgjør ved likvidasjon av selskap i skatteloven § 14-48 komme til anvendelse. Bestemmelsene har unntak for utflytting til land innenfor EØS. Hvis tidligere utflyttet skattyter blir hjemmehørende utenfor EØS, vil kontoen allikevel måtte gjøres opp. For skattytere som er utflyttet til Storbritannia må derfor saldo gjøres opp når overgangsperioden utløper.
Bestemmelsen har også regler hvor det gjøres unntak for oppgjør av saldo ved fisjon og fusjon etter reglene om grenseoverskridende fusjon og fisjon. Unntaket gjelder kun der ett eller flere av selskapene er hjemmehørende i land innenfor EØS. Etter overgangsperiodens utløp vil britiske selskap dermed ikke lenger være omfattet av regelen, og selskapene må gjøre opp sin saldo ved fisjon og fusjon med norsk selskap.
Norske aksjeselskap, allmennaksjeselskap m.fl., er i stor grad fritatt for skatt på aksjeutbytte og for gevinst ved realisasjon av aksjer, andeler og finansielle instrumenter som har aksjer og andeler som faller inn under fritaksmetoden som underliggende objekt. Tap ved realisasjon av slike aksjer og andeler er som utgangspunkt ikke fradragsberettiget. Det har betydning for anvendelse av fritaksmetoden om selskapet det er investert i er hjemmehørende i et lavskatteland og om selskapet er etablert innenfor eller utenfor EØS.
Norske selskap som deler ut utbytte til utenlandske aksjonærer skal trekke kildeskatt i utbyttet med 25 prosent. Slike utbytter kan likevel kvalifisere for redusert kildeskattesats som følge av skatteavtale, eller være helt fritatt fra kildeskatt etter fritaksmetoden dersom mottakende selskap er hjemmehørende innenfor EØS.
Overgangsperiodens utløp vil innebære endringer både for norske selskap som har aksjer i britiske selskap og for britiske selskap som har aksjer i norske selskap.
Konsekvenser for norske selskap med investeringer i aksjer og selskapsandeler i Storbritannia
Fritaksmetoden gjelder lovlig utbytte samt gevinst og tap på aksjer mv. i selskap hjemmehørende i annet EØS-land, som tilsvarer norske selskap som faller inn under fritaksmetoden. Fritaksmetoden gjelder også for gevinst og tap på aksjer mv. i selskap hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS, når selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i EØS-staten.
I de tilfeller selskapet ikke anses som reelt etablert i EØS-staten det er hjemmehørende i, vil utbytte og gevinst være skattepliktig. Tap på aksjer, andeler etc. i slike selskap er likevel ikke fradragsberettiget.
Utbytte og gevinst på aksjer mv. i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS som er lavskatteland, er ikke omfattet av fritaksmetoden. Hvis utbytte eller gevinst stammer fra aksjer mv. i selskap hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland, vil fritaksmetoden bare gjelde når skattyteren sammenhengende i en periode på to år har eid minst 10 prosent av kapitalen og har hatt 10 prosent eller mer av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet. Tap ved realisasjon av aksjer mv. i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland, er omfattet av fritaksmetoden, hvis skattyteren eller hans nærstående på noe tidspunkt de to siste årene, har eid 10 prosent eller mer av kapitalen, eller hatt 10 prosent eller mer av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet.
Etter overgangsperiodens utløp anses ikke Storbritannia lenger som et EØS-land, og reglene om utbytte og gevinst/tap utenfor EØS som nevnt over vil gjelde. Norske selskapsinvestorer som eier aksjer, andeler mv. i selskap i Storbritannia må derfor vurdere om mottatt utbytte eller realiserte gevinster faller inn under regelen om lavskatteland. En slik lavskattelandsvurdering innebærer en nærmere vurdering av om den alminnelige inntektsskatten på det britiske selskapets eller innretningens samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatten selskapet eller innretningen skulle ha fastsatt dersom det hadde vært hjemmehørende i Norge. Uansett vil ikke porteføljeinvesteringer (under to år/10 prosent) i Storbritannia omfattes av fritaksmetoden.
Konsekvenser for britiske investeringer i aksjer og selskapsandeler i Norge
Når norske selskap deler ut utbytte til utenlandske aksjonærer skal det i utgangspunktet trekkes kildeskatt med en sats på 25 prosent. Slike utbytter kan likevel være fritatt fra kildeskatt etter fritaksmetoden dersom mottakende selskap er hjemmehørende innenfor EØS, eller kvalifisere for redusert kildeskattesats som følge av skatteavtaler.
Siden Storbritannia etter overgangsperiodens utløp anses for å være utenfor EØS, vil utbytte til selskap hjemmehørende i Storbritannia ikke være fritatt for kildeskatt etter fritaksmetoden. Etter skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia er kildeskattesatsen generelt redusert til 15 prosent. For selskap som er hjemmehørende i Storbritannia, og som direkte eller indirekte innehar minst 10 prosent av kapitalen i det norske selskapet som utdeler utbyttet, kan satsen likevel reduseres til null.
Det vil kunne oppstå enkelte særlige spørsmål knyttet til denne typen virksomhet, se omtale på hjemmesidene til Finanstilsynet og regjeringen.
Bortfall av unntaket fra kravet om avgiftsrepresentant
Storbritannias uttreden får betydning for britiske virksomheter som driver merverdiavgiftspliktig virksomhet i Norge uten å ha forretningssted her. Som utgangspunkt skal slike virksomheter registreres i Merverdiavgiftsregisteret ved representant, men dette gjelder ikke for virksomhet fra EØS-stat som Norge har inngått avtale med om å utveksle opplysninger og å bistå med innfordring av merverdiavgift. Dette gjelder alle EØS-landene. Hvor en slik virksomhet likevel velger en representant, gjelder heller ikke kravet om solidaransvar hos representanten som ellers gjelder.
Etter overgangsperiodens utløp gjelder ikke dette unntaket for britiske virksomheter lenger, og de må dermed utpeke en representant som blir solidarisk ansvarlig for merverdiavgiften sammen med den britiske næringsdrivende som nevnt.
Norske regler om særavgiftsfritakene og reduserte særavgiftssatser gjelder for alle aktører som oppfyller vilkårene, uavhengig av hvilket land selskapet har sin forretningsadresse. Storbritannias uttreden av EU vil derfor i utgangspunktet ikke ha betydning for de britiske virksomhetene som har aktivitet som faller innenfor særavgiftsregelverket.
Det er fritak fra grunnavgift på mineralolje til fartøy som i næringsøyemed driver gods- og/eller passasjertransport. Det er et vilkår for fritak at fartøyet er registrert i norsk skipsregister eller skipsregister i et annet EØS-land. Dersom britiske fartøy som benyttes til gods- og/eller passasjertransport ikke er registrert i et slikt register, vil ikke vilkårene for fritak være oppfylt.