Ved merverdiavgiftsreformen 2001 var det bare de alternative behandlingsformene akupunktur og homøopati som ble unntatt fra avgiftsplikt, og da uavhengig av hvem som utøvde behandlingen. Dersom behandlingen ble utført av autorisert helsepersonell omfattet unntaket også andre alternative behandlingsformer. Ved fastsettelsen av den tidligere forskrift nr. 119 ble det imidlertid varslet at det kunne bli aktuelt å utvide unntaket til å omfatte andre alternative behandlingsformer, se SKD 13/01 vedlegg 1. Fra 1. juli 2003 ble unntaket for helsetjenester utvidet til også å gjelde helserelaterte tjenester. Fra samme dato ble behandlingsformene osteopati, naprapati, soneterapi, aromaterapi, ernæringsterapi og urtemedisin omfattet av unntaket, og fra 1. oktober 2003 ble også kinesiologi og klassisk (svensk) massasje unntatt fra avgiftsplikt. Det vises til F 30. juni 2003 og F 1. oktober 2003 vedrørende endringene.

Akupunktur og homøopati er for øvrig de terapiformer som hyppigst også utøves av autorisert helsepersonell i Norge. For en nærmere beskrivelse av disse og andre alternative behandlingsformer vises til NOU 1998:21 Alternativ medisin (Aarbakkeutvalget).

Oppregningen av unntatte tjenester (behandlingsformer) medførte flere avgrensingsspørsmål som gjorde regelverket vanskelig å praktisere. Det var blant annet vanskelig å avgrense en bestemt behandlingsform i seg selv og å avgrense den i forhold til andre tilstøtende eller lignende behandlingsformer. Det foreligger heller ingen autorisasjonsordning eller annen form for godkjennelsesordning for disse gruppene av tjenesteutøvere. Dette gjorde det vanskelig å finne egnede avgrensingskriterier. Finansdepartementet fant det blant annet derfor hensiktsmessig å knytte unntaket for alternativ behandling til registrering i registeret for utøvere av alternativ behandling iht. forskrift av 11. desember 2003 nr. 1500. Ved å knytte unntaket til et objektivt kriterium ønsket man å sikre en større likebehandling av utøverne av alternative behandlingsformer. Dette muliggjorde i følge departementet også at flere behandlingsformer enn tidligere kunne unntas. Endringen trådte i kraft 1. januar 2009. Det gjaldt en overgangsordning som utsatte registreringsplikten for utøvere av enkelte tradisjonelle behandlingsformer frem til 1. januar 2011. Kravet om registrering i det frivillige registeret gjelder nå alle som ikke har autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven. Skattedirektoratet har i konkrete saker lagt til grunn at andre utøvere enn helsepersonell rent faktisk må være registrert i registeret for å omfattes av unntaket. Det er ikke tilstrekkelig å være kvalifisert til registrering eller å ha sendt inn søknad om å bli registrert.

Unntaket omfatter omsetning og formidling av alle former for alternativ behandling forutsatt at behandlingen utføres av yrkesgrupper med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven eller av utøvere som er registrert i det frivillige registeret for utøvere av alternativ behandling etter lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv. § 3. Endringen er omtalt i SKD 7/09 av 27. mars 2009. Se også F 9. januar 2009.

Hvilke yrkesgrupper som er underlagt regler om autorisasjon, er oppregnet i kap. 3-2. Skattedirektoratet antar imidlertid at det er et vilkår for avgiftsunntak at tjenestene rent faktisk utføres av autorisert personell, m.a.o. ikke av andre som er ansatt hos den som har autorisasjon. Unntaket gjelder derfor ikke i de tilfeller hvor andre utfører selve behandlingen med tilsyn/rettledning av ansvarlig autorisert personell.

Den frivillige registerordningen går ut på at Sosial- og helsedirektoratet godkjenner utøverorganisasjoner som oppfyller nærmere bestemte vilkår. Den enkelte utøver vil deretter kunne bli registrert i utøverregisteret såfremt det dokumenteres at vedkommende er medlem av en slik godkjent utøverorganisasjon, og dernest selv oppfyller nærmere bestemte vilkår. Registeret er åpent både for personer som er helsepersonell etter helsepersonelloven og utøver alternativ behandling, og andre som utøver slik behandling. For helsepersonell er slik frivillig registrering imidlertid ikke noe vilkår for å omfattes av unntaket. Registeret er opprettet og drives av Brønnøysundregistrene.

Flere behandlingsformer Ved behandlingen av en pasient, kan ulike behandlingsformer bli benyttet. Skattedirektoratet har lagt til grunn at når en unntatt behandling utøves i kombinasjon med/i tilknytning til andre behandlingsformer, vil de ulike behandlingsformene i utgangspunktet bli vurdert isolert i forhold til unntaket. Blir derimot en behandlingsform benyttet i den hensikt å forsterke/effektivisere en unntatt behandling, antar Skattedirektoratet at denne behandlingsformen etter omstendighetene vil kunne anses som en avgiftsunntatt tilleggstjeneste etter annet ledd jf. nedenfor.

Enkelte tjenester, som i forannevnte NOU 1998:21 er definert som alternativ medisin, bygger også på pedagogiske prinsipper. Skattedirektoratet anser at slike tjenester avgiftsmessig må vurderes etter unntaket for alternativ behandling, dvs. ikke etter unntaket for undervisningstjenester i § 3-5.