2.1 Utgangspunkt

Et foretak kan bestå av flere virksomheter som er geografisk eller næringsmessig avgrenset, såkalte underenheter. I de tilfeller et foretak driver virksomhet i forskjellige geografiske områder (eller innen ulike næringer), skal hver enkelt virksomhet registreres som en enhet/underenhet i det aktuelle området, jf. enhetsregisterforskriften § 10.  

Avgiftsvedtaket for 2007 bokstav i første ledd lyder slik:

”Har foretaket registrerte underenheter, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.”

Den enkelte underenhet vil altså utgjøre en egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift, og underenhetens lokalisering avgjør hvilken sats det skal svares avgift etter. Det er nærmere bestemt satsen i sonen der underenheten er registrert som skal anvendes på lønnskostnadene knyttet til denne virksomheten. Selv om hver underenhet er en egen beregningsenhet, skal innberetning og innbetaling av arbeidsgiveravgift gjøres samlet til én skatteoppkrever.

Det gjelder imidlertid enkelte unntak fra plikten til å registre underenheter, selv om det drives virksomhet på flere steder, jf. avgiftsvedtaket § 1 bokstav i tredje ledd. Se nedenfor under punkt 4 om unntaket for såkalt ambulerende virksomhet.

Registrering av underenheter på ulike adresser har kun betydning for hvilken sats som skal betales, og ingen innvirkning på antall fribeløp som kan beregnes. En juridisk enhet har kun krav på ett fribeløp. Dette er for så vidt det samme som gjelder for foretak med regnskapsmessig atskilte virksomheter.

2.2 Pliktig registrering er ikke gjennomført

Dersom et foretak har registreringspliktige underenheter som ikke er registrert med eget underorganisasjonsnummer i Enhetsregisteret, skal enheten likevel anses som en egen beregningsenhet. Dette betyr at dersom en arbeidsgiver har unnlatt å registrere en underenhet, eller at Enhetsregisteret av andre grunner ikke er oppdatert, så skal en likevel anvende satsen som gjelder for den sonen der hvor underenheten er plassert. Dette gjelder likevel kun dersom underenheten ligger i en sone som medfører høyere avgift enn den sonen der hovedenheten er registrert.

Eksempel 1: Et foretak er registrert i sone III. Foretaket driver også virksomhet i sone I, og plikter å registrere en underenhet her, noe som ikke er gjort. Her skal foretaket benytte satsen som gjelder for sone I, altså 14,1 pst. for de avgiftspliktige ytelsene som knytter seg til virksomheten i sone I.

Tilsvarende gjelder dersom underenheten er registrert i Enhetsregisteret, men av ulike grunner er registrert med feil adresse, jf. det som er sagt i punkt 1.4.

Eksempel 2: Et foretak i sone III har en underenhet registrert i sone II. Underenheten driver imidlertid kun virksomhet i sone I, og skulle egentlig vært registrert her. I dette tilfellet skal en beregne avgift etter den satsen som gjelder for sone I, altså 14,1 pst. for den aktuelle underenheten.

2.3 Arbeidstakere som er tilknyttet flere enheter innenfor samme foretak

Arbeidstakere kan være tilknyttet ulike registreringspliktige enheter i ulike soner innenfor et foretak. I disse tilfellene skal en anvende satsen som gjelder for den sonen der den aktuell enheten er registrert, for ytelser tilknyttet arbeidet på hvert enkelt sted. Dersom det er vanskelig å avgjøre nøyaktig hvilke ytelser som knytter seg til hver enkelt enhet, må en gjøre en forholdsmessig beregning på bakgrunn av hvor stor del av arbeidstiden som tilbringes på hvert enkelt sted.

2.4 Virksomhet innen ulike næringer

Hvis underenhetene i tillegg driver en annen type virksomhet enn hovedenheten, vil satsene kunne variere både ut fra hvilket geografisk område underenheten driver virksomhet i og ut fra hvilken næringssektor den faller inn under. Dette forutsetter imidlertid at underenhetene er regnskapsmessig atskilt fra hovedenheten, jf. avgiftsvedtaket § 1 bokstav j fjerde ledd og § 1 bokstav k tredje ledd.