Dersom eieren også er ansatt i selskapet kan man velge å klassifisere overføringen som lønn, forutsatt at overføringen står i forhold til arbeidsinnsatsen. Det kan i noen tilfeller være uklart om overføringen er et lån eller en vederlagsfri overføring.
Etter ligningsloven § 8-1 nr. 1 er det likningsmyndighetene som avgjør hvilket faktisk forhold som skal legges til grunn ved likningen, herunder om en overføring skal klassifiseres som lån eller utbytte.
I Lignings-ABC 2012/2013 side 861 punkt 5 fremgår hvilke momenter som skal vektlegges i den helhetsvurderingen som skal gjennomføres ved avgjørelsen av om det foreligger et lån eller utbytte. Som et minimum kreves det at det foreligger en avtale om hvem som er forpliktet, lånebeløpets størrelse (låneramme når lånet er etablert som fleksilån), rentebetingelser og betalingsbetingelser. Retts- og likningspraksis viser at faktiske disposisjoner gjennom for eksempel tilbakebetalinger og rentebetalinger, kan tale for at det foreligger en reell tilbakebetalingsplikt til tross for at dette ikke har vært klart uttrykt i skriftlig avtale. Klassifiseringen skal bero på en helhetsvurdering av samtlige momenter som foreligger i saken.
Ved fleksilån avtales en ramme for totalt lånebeløp med avdragsfrihet i flere år. Ofte er dette kombinert med at renter ikke pliktes betalt løpende av låntaker, men tillegges lånesaldo. På grunn av avtalens karakter vil den konkrete helhetsvurderingen i slike tilfeller kunne bli noe annerledes enn ved ordinære lån.
Dersom det er avtalt og tinglyst tilfredsstillende sikkerhet i fast eiendom kan dette være et moment som taler for at det foreligger et reelt lån. Ved fleksilån mangler enkelte av de lånevilkår som er sentrale kjennetegn for alminnelige låneforhold, som for eksempel løpende betalinger mv. Skattedirektoratet mener derfor at sikkerhetsstillelse vil være et moment av særlig betydning ved helhetsvurderingen. At mottakeren av overføringen har stilt sikkerhet vil normalt indikere at denne har en personlig forpliktelse ovenfor selskapet for beløpet. Med tilfredsstillende sikkerhet menes her at sikkerheten må fremstå som egnet til å sikre selskapets eventuelle fremtidige krav. Det er ikke nødvendigvis tilstrekkelig at det på tidspunktet for utbetalingen er tilfredsstillende sikkerhet. Etter direktoratets syn skal en slik sikkerhet ta hensyn til risikoen for fremtidige verdireduksjoner i sikkerhetsobjektene, og rammen for fleksilånet kan i utgangspunktet ikke overstige 60-80 % av den sikkerhet som er avtalt og tinglyst. Etter det direktoratet kjenner til er dette det normale nivå på sikkerhetsstillelse ved fleksilån i markedet.
Direktoratet vil påpeke at det alltid må foretas en konkret vurdering av det aktuelle tilfellet, herunder om sikkerheten er tilfredsstillende og gir reell sikkerhet for selskapet. Mangelfull sikkerhet eller sikkerhet som bare dekker deler av beløpet vil i slike tilfeller være et moment som tilsier at overføringen kan være et utbytte. Andre momenter kan imidlertid tale for at det foreligger et reelt lån selv om sikkerheten er mangelfull.
Klassifisering skal ta utgangspunkt i situasjonen på tidspunktet for etableringen av avtaleforholdet. Forhold som bringes i orden etter at likningsmyndighetene har startet kontroll vil være uten betydning for vurderingen.
Dersom det kan konstateres tilbakebetalingsplikt for låntaker vil det ikke være en vederlagsfri overføring og lånet må anses som reelt. Hvis hverken formelle forhold eller faktiske disposisjoner tilsier at det foreligger tilbakebetalingsplikt vil det beløp som faktisk er overført fra selskapet klassifiseres som utbytte eller lønn.