Flere av endringene er av ren redaksjonell art.  Gjeldende fritak for elektroniske aviser som hovedsakelig inneholder tekst og stillbilder som i dag er omfattet av merverdiavgiftsloven § 6-2 om elektroniske nyhetstjenester er flyttet til fritaket for aviser i merverdiavgiftsloven § 6-1.  Fritaket for aviser er videre utvidet til også å omfatte "dyptgående journalistisk produksjon og publisering av i hovedsak nyheter og aktualitetsstoff rettet mot allmennheten fra et avgrenset samfunnsområde". 

Sistnevnte utvidelse er ny, og vil bli gitt en nærmere omtale her. Omtalen bygger i stor grad på innholdet i Finansdepartementets høringsnotat av 21. februar 2020 og Prop. 107 LS (2019-2020) i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2020, hvor departementet har gitt en detaljert beskrivelse av hvordan utvidelsen nærmere skal forstås og avgrenses.

Felles avgrensningskriterier for aviser:

For alle typer publikasjoner som faller inn under avisbegrepet gjelder enkelte felles avgrensningskriterier.

Redaktørstyrte

Med redaktørstyrt menes at mediet publiseres under ledelse og kontroll av en redaktør.  Redaktør er en fysisk person som treffer avgjørelse om innholdet i mediet eller om del av dette, jf. straffeloven § 270 fjerde ledd og mediefridomslova § 3 annet ledd. Avgrensningen viderefører gjeldende rett.

Publiseringsfrekvens

Det kreves at en avis har en regelmessig produksjon og publiseres ukentlig eller oftere.  Publikasjoner med sjeldnere publiseringsfrekvens må vurderes etter fritakene for bøker eller tidsskrifter.

I proposisjonen uttales at vilkåret vil være oppfylt så lenge en nettside oppdateres ukentlig eller oftere med en eller flere nyhetsartikler.

Rettet mot allmennheten

I dette ligger at mediet må legge til rette for og bidra til den allmenne samfunnsdebatten innenfor sitt geografiske og tematiske nedslagsfelt.  Mediet må videre ha en grad av profesjonalitet og drive virksomhet på et nivå som gjør dette mulig.  Mediet må ha som formål å fremme en åpen og opplyst samfunnsdebatt på sitt felt.

Det kan ikke oppstilles krav om at mediet er ment å nå hele allmennheten.  Også medier som retter seg mot et bestemt tema eller en bestemt bransje kan være rettet mot allmennheten.  Medier rettet mot medlemmer av en bestemt organisasjon eller forening er omfattet så lenge de har et nedslagsfelt utover medlemsmassen og en ambisjon om å tilrettelegge for og delta i samfunnsdebatten på sitt felt.  Medier som derimot i all hovedsak er interne, kan ikke sies å være rettet mot allmennheten.  Dette vil gjelde medier som er rettet mot en mer eller mindre lukket gruppe som en forening, klubb, bedrift e.l.

Krav til innhold

Det oppstilles krav om at publikasjonen i hovedsak må produsere og publisere "nyheter og aktualitetsstoff".  Dette innebærer en avgrensning mot medier som har et innhold som ikke er dagsaktuelt, dvs. at det ville hatt omtrent samme aktualitet og nyhetsinteresse uavhengig av når det ble publisert.

Journalistisk produksjon og publisering

Vilkåret her er i høringsnotatet nevnt under omtalen av den "brede" journalistiske produksjonen.  Kriteriet er imidlertid brukt også i forskriftsteksten som gjelder den "dyptgående" journalistiske produksjonen. 

Det som således må være "bredt" eller "dyptgående" er "den journalistiske produksjonen og publiseringen". Med dette begrepet menes en prosess der nyheter, aktualiteter og annen informasjon innhentes og bearbeides før innholdet formidles til et publikum.  Dette arbeidet forutsettes å skje etter journalistfaglige metoder og være basert på presseetiske prinsipper.  Tjenester som bare går ut på å formidle informasjon fra offentlige myndigheter, selskaper eller privatpersoner faller utenfor fritaket.

Med publisering skal forstås det samme som offentliggjøring.  Det vil si at ytringen fremsettes på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer.  Medier som kun samler og publiserer journalistisk produksjon fra andre, som f. eks. nyhetsaggregatorer mv, vil ikke være omfattet.  Det samme gjelder nyhetsbyråer, produksjonsselskaper og innholdsleverandører som utelukkende produserer og selger innhold for publisering i andre medier.

Nærmere om fritaket for dyptgående journalistisk produksjon og publisering fra et avgrenset samfunnsområde

Dette kriteriet er nytt, og tar sikte på å treffe journalistikk som har en særlig demokratisk funksjon ved at den er en kilde til aktuelle hendelser, løpende politisk debatt og generell samfunnsforståelse.  Denne typen journalistisk produksjon omtales ofte som "dybdejournalistikk" eller "nisjejournalistikk".  Forslaget åpner for at publikasjoner med enda smalere nyhets- og aktualitetsbilde enn eksempelvis DN, Finansavisen og Morgenbladet (som alle er fritatt i dag) gis fritak.

Kriteriet "dyptgående medier" omfatter medier som har som formål og funksjon å fremme fordypning innenfor et avgrenset fag, en bransje, yrkesgruppe, interesse e.l.  Det blir presisert at dette ikke forutsetter at det skal gjøres en konkret vurdering av om enkeltartikler eller utgivelser har en tilstrekkelig kvalitet, faglighet eller innholdsmessig "dybde".

Det avgjørende for å bestemme om vilkåret om "dybde" er oppfylt, må baseres på en helhetsvurdering.  Relevante elementer i denne helhetsvurderingen:

• Publikasjonens definerte formål. Hvorvidt formålet med publikasjonen er å legge til rette for, og delta i samfunnsdebatten på et begrenset samfunnsområde.
• Hvordan mediet presenterer seg utad. Om det er utformet og markedsført som et nisjeprodukt på et avgrenset felt.
• Hva som er publikasjonens målgruppe og nedslagsfelt. Hvorvidt mediet er uttrykkelig rettet mot eller faktisk leses av en avgrenset gruppe, definert av felles fag-, yrkes- eller interessebakgrunn eller lignende.
• Sammensetningen av innholdet, herunder forholdet mellom korte og lange artikler samt forholdet mellom generelt innhold og innhold rettet mot publikasjonens særlige interessefelt osv. Hvis mediet har en stor andel lengre artikler tydelig avgrenset til ett og samme samfunnsområde, tema, fag eller lignende, vil dette være en indikasjon på at vilkåret om "dybde" er oppfylt.

Ved praktiseringen av begrepet "dyptgående" må det åpnes opp for et visst element av skjønn.  Skjønnet må utøves på en transparent måte og det må ikke foretas noen kvalitativ vurdering av det redaksjonelle innholdet.

Når det skal tas stilling til om en publikasjon kan sies å drive "dyptgående journalistisk produksjon og publisering fra et avgrenset samfunnsområde" skal det foretas en samlet vurdering og avveining ut i fra også de øvrige vilkårene for fritak.  Hvis det eksempelvis foreligger usikkerhet knyttet til om innholdet som blir publisert kan anses som "dyptgående journalistisk produksjon" stilles strengere krav til at de øvrige vilkår oppfylles.  Stoffet bør da ha et klarere nyhets- og aktualitetspreg og ha en klar ambisjon om å tilrettelegge for og delta i samfunnsdebatten.

Blogger vil normalt ikke oppfylle kravet til journalistisk produksjon og publisering mot allmennheten, selv om det kan tenkes situasjoner hvor en blogg e.l. drives på et nivå som tilsvarer profesjonell medievirksomhet.

Fritaket er ikke ment å omfatte den såkalte "ukepressen".  Flere av disse vil falle utenfor fritaket fordi de ikke fyller vilkåret om å ha "nyhets- og aktualitetsstoff", eller mangler den "dyptgående" journalistiske produksjonen som kreves.  Store deler av ukepressen dekker underholdning, sport eller ulike typer hobbyer og har ikke en innretning som er ment å fremme samfunnsdebatten på sitt område.  Begrunnelsen og formålet bak fritaket - å fremme ytringsfriheten og pressens demokratiske funksjon - treffer ikke denne type medier på samme måte.

Lov- og forskriftsendringene

Endringer i merverdiavgiftsloven ved lov 23. juni 2020 nr. 107:

Endringer i merverdiavgiftsforskriften ved forskrift 25. juni 2020 nr. 1388:

 

Endringene trer i kraft 1. juli 2020.