Vi viser til Deres e-post av 8. oktober hvor De tar opp spørsmål knyttet til Skattedirektoratets brev av 25. juni 2010 til (a). De opplyser at uttalelsen skaper usikkerhet i bransjen rundt tolkingen av merverdiavgiftslovens (mval) § 6-32.

Etter Deres oppfatning er det vanskelig å forstå hvorfor de aktuelle tjenestene ikke faller inn under benevnelsen annen teknisk bistand, jf merverdiavgiftsforskrift (FMVA) § 6-32-2 (1).

Spørsmålet er om de seismologiske prosesseringstjenester som er omhandlet i Skattedirektoratets uttalelse av 19. februar 1985 omfattes av fritaksbestemmelsen i den nå opphevede MVA-forskrift nr. 27 (F27) § 2 bokstav c som på angjeldende tidspunkt hadde følgende ordlyd:

”Registreringspliktig næringsdrivende skal på vilkår som nevnt i merverdiavgiftsloven og denne forskrift ikke beregne og betale merverdiavgift av omsetning til oppdragsgiver som nevnt i § 1 av tjenester dersom
…
c) Tjenesten gjelder prosjektering, tegning, konstruksjon og annen teknisk bistand vedrørende anlegg eller innretning som nevnt under a ovenfor.”

Bestemmelsen hadde to særvilkår som måtte være oppfylt. For det første måtte tjenesten gjelde teknisk bistand. Det var etter denne bestemmelsen ikke et krav at bistanden måtte være i form av arbeid på anlegget m.v., jf eksemplifiseringen med prosjektering, tegning og konstruksjon. Dette er ”ikke-fysiske” tjenester som etter dagens regelverk anses som fjernleverbare. For det annet måtte den tekniske bistanden gjelde anlegg som nevnt i forskriftens § 2 bokstav a.

Skattedirektoratet antar at det som i uttalelsen av 1985 ble omtalt som en prosesseringstjeneste, avgiftsmessig var å anse som en tjeneste som gjaldt elektronisk databehandling, jf dagjeldende mval § 13 annet ledd nr. 6. Det kan prinsipielt sett ikke utelukkes at en slik tjeneste i konkrete tilfeller også ville kunne klassifiseres som teknisk bistand i relasjon til fritaksbestemmelsen i F27 § 2 bokstav c. Vi viser i den sammenheng til Skattedirektoratets brev av 3. februar 1981 til et fylkesskattekontor vedrørende støykontroll i forbindelse med støyforbedringsarbeider. Saken gjaldt spørsmål om avgiftsplikt for innsamling, bearbeiding og EDB-behandling av støydata, jf. dagjeldende mval § 13 annet ledd nr. 9 som statuerte avgiftsplikt for omsetning av tjeneste som gjaldt teknisk bistand for arbeid på vare m.v.. Tjenesten munnet ut i en rapport om det utførte støydempingarbeidets vellykkethet. Tjenesten ble ikke ansett som avgiftspliktig idet tjenesten ikke kunne anses som teknisk bistand for arbeid på bestemt prosjekt. Det var slik Skattedirektoratet forstår det kriteriet ”for arbeid på” som ikke var oppfylt i det konkrete tilfellet. Uttalelsen tok ikke eksplisitt stilling til om tjenesene var å anse som teknisk bistand, men saken viser at det neppe kan utelukkes at tjenester vedrørende elektronisk databehandling i konkrete tilfeller vil kunne anses som teknisk bistand.

Den tekniske bistanden måtte imidlertid i tillegg være ”vedrørende anlegg eller innretning”, jf F27 § 2 bokstav c. Skattedirektoratet antar at forskriften i denne sammenheng tok sikte på teknisk bistand som gjaldt et konkret anlegg m.v., enten dette var på planleggingsstadiet eller skulle bearbeides, repareres eller vedlikeholdes. Fritaket knyttet til teknisk bistand var således ikke rettet mot oljebransjens aktivitet med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster generelt.

Formålet med seismologiske grunnundersøkelser for oljeindustrien, og den etterfølgende behandling av dataene, er etter det Skattedirektoratet forstår å kartlegge oljeforekomster. Seismikken kan blant annet gi opplysninger om hvor det er mulighet for at oljen samles opp, og hvilke ruter oljen flyter etter at den er dannet. Tjenestene er derfor, slik Skattedirektoratet ser det, rettet mot oljen som produkt, og ikke de konkrete anlegg som var nevnt i F27 § 2 bokstav a.

Tilsvarende må etter vårt syn gjelde i forhold til någjeldende FMVA § 6-32-2 (1).

Vi kan på bakgrunn av ovennevnte ikke se at det er grunnlag for endring av vår konklusjon, jf ovennevnte brev av 25. juni 2010.

Vi antar at uttalelsen i Skattedirektoratets melding Av nr. 11/1990 vedrørende oppdrag som gjelder analyse av borekjerneprøver løsrevet fra egne grunnundersøkelser må forstås tilsvarende. Uttalelsen om avgiftsplikt var avgrenset til tilfeller hvor et selskap analyserte borekjerneprøver som var innhentet av andre, og hvor oppdragsgiver var et subjekt som var omfattet av aktuelle fritaksbestemmelser i dagjeldende F27 § 1.

Når det gjelder oljeselskapenes kjøp av teknisk ekspertise innen drilling og brønnteknologi/brønnboring, produksjonsteknologi, reservoar ingeniørarbeid, antar vi at disse i stor utstrekning vil kunne anses som teknisk bistand som leveres i tilknytning til et konkret anlegg og eller innretning som nevnt i FMVA § 6-32-2 (1). Hvorvidt også boreoperasjonsledelse kan anses som avgiftsfri teknisk bistand i henhold til bestemmelsen må bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det samme gjelder tjenester innen HMS, miljøplanlegging m.v.

Hvorvidt en ytelse kun er en innsatsfaktor i forbindelse med levering av varer og tjenester, eller om denne er å anse som en selvstendig omsatt tjeneste, må avgjøres ut fra en konkret vurdering av hvert enkelt oppdrag. Det er neppe uvanlig at en næringsdrivende som ledd i utførelse av en fritatt tjenesteytelse benytter seg av underleverandører som isolert sett leverer en avgiftspliktig tjeneste. Man kan således ikke utelukke at en avgiftspliktig analysetjeneste som er levert av en underleverandør kan inngå som innsatsfaktor i en tjeneste som er fritatt etter FMVA § 6-32-2