Skatt

Tilordning av inntekt hos sponsor

Etter hovedregelen i skatteloven § 5-1 er enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet skattepliktig inntekt. En innvunnet fordel skal tilordnes det skattesubjektet som etter det underliggende rettsforholdet er berettiget til fordelen. Virksomhetsinntekt skal tilordnes den som utøver virksomheten når inntekten innvinnes.

Det har vært reist spørsmål om hva som skal inngå i virksomhetsinntekten når hele eller deler av vederlaget gis videre til en ideell organisasjon.

For det tilfellet at deler av vederlaget gis videre til en ideell organisasjon kan dette illustreres med eksempelet med bakeren som selger brød hvor ett par kroner går til inntekt for det lokale idrettslaget. Dette er gjerne regulert i en avtale mellom virksomheten og foreningen. Kunden kan ikke avstå fra å betale for den delen som går til foreningen, og virksomheten (bakeren) overfører deretter den avtalte delen av vederlaget som er øremerket foreningen. Slik aktivitet ses på som utøvelse av virksomheten, og virksomheter som sponser foreninger på denne måten skal ved bokføringen inntektsføre varen og tjenesten til full omsetningsverdi. Den næringsdrivende kan ikke med virkning for skattleggingen overføre det avtalte beløpet til foreningen og derved slippe å skattlegge denne delen. Man ser det slik at den næringsdrivende disponerer over vederlaget.

Et vurderingstema kan være om inntekter som slik gis videre til ideell organisasjon skal anses som en innsamling hvor inntektene ikke skal medtas i virksomhetsinntekten. Ett eksempel er frisørsalongen som klipper hår til inntekt for en ideell organisasjon der hele vederlaget overføres. Spørsmålet er om betaling for klipp skal behandles som virksomhetsinntekt eller om det har preg av innsamling som skal tilordnes foreningen. Utgangspunktet er at avtalt pris med kunden skal inngå i virksomhetsinntekten. Dersom kundene betaler mer enn alminnelig omsetningsverdi for tjenesten, fordi det overskytende er opplyst å skulle gå til en veldedig organisasjon, lag eller forening, vil det overskytende også regnes som skattepliktig inntekt for bedriften.

Ved rene innsamlingsaksjoner hvor kundene legger penger på en bøsse eller lignende som befinner seg i selgers lokaler, skal pengene på bøssen ikke anses som virksomhetsinntekt.

I tilfelle virksomheten yter varer eller tjenester vederlagsfritt til en ideell organisasjon, regnes dette som skattepliktig uttak. Fordelen settes til det beløpet som ville ha blitt regnet som skattepliktig inntekt ved en gjennomføring av transaksjonen til omsetningsverdi. Ved uttak fra enkeltpersonforetak gjelder skatteplikten bare hvor kostprisen helt eller delvis er kommet til fradrag ved skattefastsettingen jf. skatteloven § 5-2. Mottar virksomhetsutøveren en motytelse, f. eks. ved at mottaker tilbyr eksponering som har reklameverdi, skal verdien av motytelsen gå til fradrag ved beregning av uttaksverdien.

Fradragsrett hos sponsor

Det gis fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 6-1. Det må foreligge en tilstrekkelig tilknytning mellom kostnaden skattyter har pådratt seg og skattyters skattepliktige inntekt. Videre er det et vilkår at kostnaden er oppofret, dvs. at det må ha skjedd en formuesreduksjon på skattyters hånd.

Nærmere om vilkårene for fradragsrett

Det følger av Høyesteretts praksis (se f.eks. Rt.1965 s. 954) at dersom en kostnad skal være fradragsberettiget må den ha en tilstrekkelig nær og umiddelbar sammenheng med sponsorens skattepliktige virksomhetsinntekter. Et sentralt moment i vurderingen av tilknytningsvilkåret er skattyters formål med kostnaden.

Skattyters formål skal vurderes ut fra de objektive kjensgjerninger som foreligger. Utgangspunktet for vurderingen vil være sponsorens redegjørelse for formålet med sponsingen, skriftlig dokumentasjon og underlagsmateriale, herunder avtalen mellom partene. Hvis det er klart at skattyters formål med kostnaden er å fremme inntektserverv, kan ikke skattemyndighetene sensurere skattyters forretningsskjønn.

Det vil kunne forekomme at en sponsor har flere formål med oppofrelsen. Det å sponse kan gi selskapet bedre omdømme og reklameverdi tilsvarende annonsering i aviser ol., og dermed fremme skattepliktig virksomhetsinntekt. Et annet formål kan være å gi en gave. For at det skal foreligge fradragsrett i slike tilfelle må hovedformålet med sponsingen være av hensynet til sponsorens skattepliktige inntektserverv.

I forbindelse med vurderingen av hva som er hovedformålet, vil det i praksis bli lagt vekt på i hvilken grad kostnaden er nødvendig og egnet. Også tidsaspektet vil kunne være et moment i vurderingen av om det foreligger tilstrekkelig sammenheng mellom kostnaden og forventet fremtidig inntekt. Generelle og løse utsagn om fremtidige inntektsmuligheter gir ikke grunnlag for fradrag, jf. Skagen-dommen (Rt. 2012 s. 744) hvor dette synspunktet stod sentralt i forhold til resultatet.

I Kverva-saken (Rt. 2015 s.1068) kom retten til at tilskudd til bygging av kombinert skole- og kulturbygg hadde tilstrekkelig tilknytning til inntektservervet. Høyesterett la til grunn at tilskuddet etter sin art var egnet til å sikre jevn tilgang på kompetent arbeidskraft som virksomheten var avhengig av. Selv om et slikt tiltak ikke vil få virkninger på kort sikt, men vil inntre langsomt og først etter noen tid, kom Høyesterett til at det forelå en tilstrekkelig nær tilknytning mellom tilskuddet og næringsvirksomheten. I tillegg vil et slikt tilskudd være en støtte til lokalsamfunnet, men dette ble betraktet som sidevirkninger og endret ikke forståelsen av hva som var hovedformålet ved tilskuddet.

Målbare konkrete motytelser kan være et moment som taler for at det foreligger slik tilstrekkelig nær tilknytning. I Skagen-saken fikk skattyter fradrag for avgiftspliktige markedsføringstjenester. Derimot kom retten til at prosjektstøtte til utenlandske hjelpeprosjekter hadde en for vag tilknytning til inntektservervet.

Reklamekostnader er i utgangspunktet fradragsberettiget. Den eventuelle delen av kostnaden der vederlaget ikke er fastsatt på forretningsmessig grunnlag er derimot ikke fradragsberettiget, jf. Skattedirektoratets skatteforskrift (FSSD) § 6-21-5 annet ledd.

Merverdiavgift

Utgående merverdiavgift hos sponsor

Hovedregelen er at en registrert næringsdrivende skal beregne merverdiavgift av all omsetning, uttak og innførsel av varer og tjenester, jf. merverdiavgiftsloven kapittel 3. Fra denne hovedregelen er det gitt en rekke unntak og fritak. Med omsetning menes levering av varer og tjenester mot vederlag, jf. merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav a. Utgående merverdiavgift beregnes av vederlaget, jf. merverdiavgiftsloven § 4-1 første ledd.

Når omsetningen av varen eller tjenesten verken er unntatt eller fritatt fra avgiftsplikt, skal den næringsdrivende som omsetter varen eller tjenesten, beregne utgående avgift av hele vederlaget selv om det er inngått avtale med f.eks. en forening om at foreningen skal motta et bestemt beløp eller en andel av omsetningen. Den næringsdrivende kan ikke med virkning for merverdiavgiften, overføre det avtalte beløpet til foreningen og derved slippe å beregne avgift av denne delen. Man ser det slik at den næringsdrivende disponerer over vederlaget. Dette påvirker mao ikke avgiftsgrunnlaget.

Når det gjelder tilfeller med innsamling som nevnt over (avsnittet Skatt) vil det også for avgiftens del være slik at avtalt pris med kunden skal med i avgiftsgrunnlaget. Betaler kunden mer enn alminnelig omsetningsverdi, fordi det overskytende er opplyst å skulle gå til en veldedig organisasjon, lag eller forening, vil merprisen likevel anses som avgiftspliktig omsetning. Vederlaget er det som kunden er villig til å betale uavhengig av motiver, jf. merverdiavgiftsloven § 4-1 første ledd.

Ved rene innsamlingsaksjoner hvor kundene legger penger på en bøsse eller lignende som befinner seg i selgers lokaler, skal pengene på bøssen ikke anses som avgiftspliktig omsetning.

Tjenester som ytes vederlagsfritt på veldedig grunnlag er fritatt for merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 6-19 første ledd. Det er ikke noe vilkår at tjenesten utføres av den næringsdrivende personlig. Fritaket er ikke begrenset til ytelser til bestemte institusjoner og organisasjoner og det er ingen øvre grense for de avgiftsfrie tjenester, f.eks. begrenset oppad til et visst antall timer pr. næringsdrivende pr. kalenderår. Mottar virksomhetsutøveren en motytelse, f. eks. ved at mottaker tilbyr eksponering som har reklameverdi, vil tjenestene som virksomheten yter være avgiftspliktig omsetning.

Inngående merverdiavgift hos sponsor

Registrerte næringsdrivende har med visse begrensninger fradragsrett for inngående merverdiavgift på varer og tjenester som anskaffes til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1. Ved anskaffelser til bruk under ett både til den registrerte virksomheten og til formål som ikke gir rett til fradrag for inngående merverdiavgift, er det delvis fradragsrett, jr. merverdiavgiftsloven § 8-2.

Betaling utover alminnelig omsetningsverdi inngår i avgiftspliktig omsetning og det vil foreligge full fradragsrett. Fradragsrett foreligger i den utstrekning utgiften genererer avgiftspliktig omsetning.