Lovhenvisninger: Skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum

 

Saksforholdet

Selskapet, virksomheten, nøkkelpersoner og eierforhold mv.

A ble stiftet dd.mm. 2010 og registrert i Enhetsregisteret dd.mm. 2010 med næringskode 52.201 (utenriks sjøfart med gods). Selskapets vedtektsfestede formål er «[s]hipping, [...]». Virksomheten består i hovedsak av at selskapet leier inn tilgjengelige skip i [...] på kortsiktige kontrakter, som så benyttes til fraktoppdrag.

B og C har vært henholdsvis styreleder og styremedlem siden selskapet ble stiftet. Øvrige styremedlemmer har vært D (2010–2012), E (2013–) og F (2015–).

I stiftelsesåret var G eneste aksjonær i A. G var heleid av B.

Etter en fusjon i 2011 overtok H aksjonærposisjonen i A. H er heleid av I. I 2011 var I heleid av B. Siden 2012 har B og C hatt eierandeler på henholdsvis 51 prosent og 49 prosent i I.

Forut for engasjementet i A var B engasjert i J som indirekte eier og styreleder samt datterselskapet K. Styret i J besluttet dd.mm. 2010 å begjære oppbud. Konkursen i J var foranlediget av svikt i markedet for [...]tankere i årene 2008 til 2010, samtidig som K hadde innleid tonnasje på langsiktige kontrakter. Forretningsidéen med A var å operere i samme marked som tidligere, men avstå fra langsiktige kontrakter på innleid tonnasje.

Formelt sett hadde ikke A egne ansatte. Alle tjenester ble kjøpt fra L («L»). Kontrakter skal ha blitt sluttet av innleid personell (B, C, F og «et par personer til på operasjonssiden», jf. verdsettelse datert 23. desember 2014 s. 4, vedlagt ligningsoppgaver for 2014). L ble stiftet i 2010 og var heleid av G, senere H. I årsregnskapet til L for 2013 er det oppført netto lønnskostnader med kr [...]. Under note 1 fremgår det at brutto lønnskostnader mv. har vært kr [...]. Av disse har kr [...] blitt refundert av A og M («M»). M var også heleid av H. Under note 1 i årsregnskapet til L opplyses det om gjennomsnittlig antall ansatte på [...]. I årsregnskapet til M for 2013 oppgis totale kostnader til kr [...]. Det vesentlige av lønnskostnadene i L må derfor ha blitt refundert av A. Sekretariatet forutsetter at arbeidsinnsatsen som ble ytet overfor A gjaldt lovlig virksomhet etter skatteloven § 8-13 andre ledd, jf. første ledd, og at vederlaget for tjenestene var markedsmessig. Sekretariatet mener at ansettelsesforholdene til de innleide reelt sett lå hos A.

I 2013 hadde selskapet fortløpende innleid [...] til [...] fartøyer på [...] til [...] dødvekttonn som ble benyttet til reiser på maks seks måneder (verdsettelse datert 23. desember 2014 s. 3).

I årsregnskapet for 2013 ble det ført driftsløsøre m.m. kr 13 933, investeringer i aksjer og andeler kr [...], fordringer kr [...] og bankinnskudd kr [...]. Samlet bokført verdi for eiendelene var kr [...].

A ble ordinært beskattet for inntektsårene 2010 til 2013.

BFU-2014-9

Den 5. februar 2014 anmodet A Skattedirektoratet om en bindende forhåndsuttalelse om hvorvidt egenutviklet goodwill skulle beskattes ved inntreden i rederiskatteordningen. Direktoratet uttalte 9. mai 2014 (BFU-2014-9) at egenutviklet goodwill skulle tas hensyn til ved inntektsoppgjøret som foretas ved inntreden, jf. skatteloven § 8-14 tredje ledd. Direktoratets vurdering var at goodwill, både egenutviklet og ervervet, skulle anses som en eiendel i skattemessig forstand. Inntektsoppgjøret ble beskrevet som et generaloppgjør som skal ta hensyn til alle latente gevinster knyttet til den del av selskapets virksomhet som blir skattefri under rederiskatteordningen. Både ordlyden i skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum («selskapets øvrige eiendeler») og formålsbetraktninger tilsa ifølge direktoratet at egenutviklet goodwill skulle inngå i utgangsverdien ved inntektsoppgjøret.

I anmodningen hadde selskapet gitt uttrykk for at det ikke var særlig tvil om at egenutviklet goodwill ikke kunne avskrives utenfor rederiskatteordningen, da skatteloven § 14-43 første ledd bokstav b bestemmer at det kun er «ervervet forretningsverdi» som kan avskrives. Selskapet påpekte at bestemmelsen i skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum også skal legges til grunn ved fastsettelse av skattemessige verdier etter uttreden av rederiskatteordningen, jf. skatteloven § 8-17 andre ledd første punktum. For å oppnå symmetri i beskatningen skulle da egenutviklet goodwill kunne avskrives ved uttreden, forutsatt at egenutviklet goodwill inngikk i utgangsverdien ved inntektsoppgjøret ved inntreden. Direktoratet bemerket at det avskrivningsmessig skilles mellom egenutviklet goodwill som ikke er avskrivbar, og ervervet goodwill som kan avskrives i samsvar med skatteloven § 14-41 første ledd bokstav b, jf. § 14-43. Skillet ble imidlertid ikke ansett å være av betydning for spørsmålet som gjaldt inntreden i rederiskatteordningen (BFU-2014-9, pkt. 3.1, s. 5.). Direktoratet tok derfor ikke stilling til om egenutviklet goodwill kunne avskrives ved uttreden.

Saksgangen knyttet til skattefastsetting for inntektsårene 2014 og 2015

Selskapet leverte ligningsoppgavene for inntektsåret 2014 den 16. juni 2015. Verdsettelse av selskapet datert 23. desember 2014 var vedlagt. Selskapet krysset av for «ja» på spørsmål i skattemeldingen (RF-1028) s. 1 om selskapet krevde skattefastsetting etter de særskilte rederibeskatningsreglene i skatteloven § 8-10 flg. Selskapet utarbeidet ligningsoppgavene ut fra denne forutsetningen. Skjema for rederibeskatning (RF-1197) ble imidlertid ikke levert samtidig med ligningsoppgavene.

Ved ordinært skatteoppgjør for inntektsåret 2014 datert 14. oktober 2015 ble selskapet lignet etter ordinære regler for aksjeselskaper. Alminnelig inntekt ble fastsatt til kr [...]. Skattekontoret registrerte ikke på dette tidspunktet at selskapet krevde skattefastsetting etter rederibeskatningsreglene fra og med 1. januar 2014.

I brev datert 26. april 2016 opplyste selskapet, representert ved N, at det var forskjeller mellom innsendte ligningsoppgaver og mottatt skatteoppgjør for inntektsåret 2014. Skattepliktig inntekt i henhold til selskapets påstand var kr [...]. Selskapet gjentok samtidig kravet om skattefastsetting etter rederiskatteordningen. Utfylt skjema for rederibeskatning (RF-1197) var vedlagt brevet. Skattekontoret ble anmodet om å endre skattefastsettingen for 2014.

Verdsettelsen datert 23. desember 2014 var foretatt av siviløkonom/MBA O. Det ble benyttet en inntjeningsbasert tilnærming, såkalt diskontert kontantstrømmetode (discounted cash flow, «DCF»). Egenkapitalverdi («EK») per 1. januar 2014 ble beregnet til TNOK [...]. Merverdi utover bokført egenkapital på TNOK [...] ble estimert til TNOK [...].

Beløpet på kr [...] ble ført som skattemessig verdi i skjema for rederibeskatning (RF-1197) post 220 (finansielle eiendeler som er skattepliktige). Det ville vært riktigere å føre beløpet i post 238 (øvrige korrigeringer til utgangsverdien), se rettledning til RF-1197. Post 200 (regnskapsmessig egenkapital per 31. desember 2013) ble ført med kr [...]. Det medførte at post 240 (sum utgangsverdi, jf. skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum) ble kr [...]. I post 255 (netto negativ midlertidig forskjell) ble det ført kr [...]. Post 603 (gevinst ved inntreden) utgjorde kr [...] (utgangsverdi kr [...]– inngangsverdi kr [...]). I post 616 ble det inntektsført kr [...] (20 prosent av kr [...]). I post 770 (finansinntekt) ble ført med kr [...]. Påstått alminnelig inntekt utgjorde dermed kr [...].

I brev datert 20. mai 2016 påpekte skattekontoret at fradragsført beløp i RF-1197 post 745 (skattefritt utbytte) på kr [...] antakelig var feil ettersom tilsvarende inntekt ikke var ført i post 710. Selskapet bekreftet per e-post 24. mai 2016 at finansinntekt for inntektsåret 2014 kunne økes med kr [...].

I skattemeldingen (RF-1028) for inntektsåret 2015 ble det i post 261 (finansinntekt) ført kr [...] og i post 262 (øvrig inntekt) ført kr [...] (20 prosent av kr [...]). Påstått alminnelig inntekt utgjorde kr [...]. Ved ordinær skattefastsetting for inntektsåret 2015 datert 12. oktober 2016 ble selskapet tilsynelatende lignet i henhold til påstand med alminnelig inntekt kr [...]. Sekretariatet kjenner ikke til bakgrunnen for differansen på kr [...].

Det er ikke uenighet om finansinntekt for 2014 og 2015.

Skattekontoret refererte til anmodningen om endring av skattefastsettingen for 2014 og ba om tilleggsopplysninger vedrørende verdsettelsen av selskapet per 1. januar 2014 i brev datert 19. september 2016. Selskapet besvarte henvendelsen 31. oktober 2016. Notat av samme dato utarbeidet av O var vedlagt.

Skattekontoret fremla forslag til justert verdsettelse i forbindelse med endringssaken for 2014 i brev datert 13. mars 2017. Forslaget innebar økning av gevinst ved inntreden per 1. januar 2014 fra kr [...] til kr [...]. Selskapet ble samtidig varslet om endring av skattegrunnlaget for 2015. Skattekontoret benyttet tilsvarende inntjeningsbasert kontantstrømtilnærming som selskapet, men var uenig i enkelte forutsetninger.

I brev datert 18. mai 2017 bestred selskapet at det var grunnlag for de varslede endringene. Selskapet anførte at merverdien ved inntreden ikke burde settes høyere enn kr [...] og at verdien på egenutviklet goodwill måtte kunne aktiveres og avskrives ved uttreden ut fra symmetrihensyn.

Det ble avholdt møter med skattekontoret om verdsettelsen 15. august 2017 og 23. november 2017. N utarbeidet en egen verdsettelse som fremgår av notat datert 8. september 2017. Verdsettelsen i notatet var basert på DCF, multipler og konfidensielle prisdata fra sammenlignbare transaksjoner knyttet til små og personavhengige kompetanseselskap. Virksomhetsverdi (enterprise value, «EV») ble etter sekretariatets forståelse beregnet til MNOK [...] («verdien av selskapet», jf. notatet s. 2 og 5). Til sammenligning ble EV beregnet til MNOK [...] i den opprinnelige verdsettelsen. Selskapet anførte i brev datert 22. januar 2018 at vurderingene i notatet måtte legges til grunn for verdsettelsen av selskapet, herunder goodwill. I notatet ble imidlertid ikke egenkapitalverdien beregnet eksplisitt og avledet fra en forutsetning om EV på MNOK [...]. Gevinstberegningen i brev datert 22. januar 2018 på MNOK [...] tar utgangspunkt i avrundet differanse mellom EV på MNOK [...] og bokført verdi av egenkapital på MNOK [...]. Det riktige må være å beregne gevinst ved inntreden (merverdi utover bokført egenkapital) som differanse mellom egenkapitalverdi per 1. januar 2014 og bokført verdi av egenkapital per 31. desember 2013. I brev datert 22. januar 2018 forveksles egenkapitalverdi med EV i denne øvelsen. Selskapet bemerket i tilsvar 29. juni 2018 at «inkonsistensen [...] skyldtes en skrivefeil».

I skattekontorets utkast til vedtak 27. april 2018 ble EV beregnet til TNOK [...] og egenkapitalverdi beregnet til TNOK [...]. Gevinst ble beregnet til kr [...]. Det ville medføre en inntektsføring på kr [...] (20 prosent av kr [...]) i 2014 og kr [...] (20 prosent av kr [...]) i 2015. Beregningene var uendret i det endelige vedtaket. Skattekontoret opplyste i oversendelsesbrevet at spørsmålet om skattemessig behandling av egenutviklet goodwill ved uttreden av rederiskatteordningen ikke var en del av saken.

I tilsvar 29. juni 2018 anførte selskapet at egenutviklet goodwill ikke skulle inngå i utgangsverdien ved inntektsoppgjøret som foretas ved inntreden i rederiskatteordningen. Subsidiært utgjorde EV MNOK [...], egenkapitalverdi MNOK [...] og gevinst MNOK [...].

Skattekontoret traff vedtak 21. september 2018.

For inntektsåret 2014 ble alminnelig inntekt økt fra kr [...]til kr [...] (kr [...] + kr [...]). Selskapets opprinnelige påstand var kr [...]. Finansoverskudd ble fastsatt til kr [...], som var i samsvar med selskapets påstand etter e-post 24. mai 2016. Gevinst ved inntreden i rederiskatteordningen per 1. januar 2014 ble fastsatt til kr [...]. Selskapets opprinnelige påstand var kr [...]. Inntektsføringen ble fastsatt til kr [...] (20 prosent av kr [...]). Selskapets påstand var kr [...]. Tonnasjeskatt ble fastsatt til kr [...] i samsvar med selskapets påstand.

Hovedjusteringen i skattekontorets verdsettelse var at kr [...] av kontantbeholdningen per 31. desember 2013 på kr [...] ble ansett som overskuddslikviditet. Selskapet hadde påstått at hele kontantbeholdningen per 31. desember 2013 var bundet til driften og skulle inngå i selskapets normalnivå for arbeidskapital. Skattekontoret benyttet et avkastningskrav (weighted avarage cost of capital, «WACC») på 25 prosent. I motsetning til N foretok ikke skattekontoret en skjønnsmessig nedjustering av beregnet EV etter DCF. Forutsetningene om EBITDA og vekst var uendret i forhold til forutsetningene i den opprinnelige verdsettelsen datert 23. desember 2014.

For inntektsåret 2015 ble alminnelig inntekt økt fra kr [...]til kr [...]. Inntektsføringen for 2015 ble økt fra kr [...] til kr [...] (20 prosent av kr [...]).

Selskapet påklaget skattekontorets vedtak den 21. november 2018.

Sekretariatet mottok klagen, skattekontorets redegjørelse og sakens øvrige dokumenter 6. mai 2019.

Skattepliktige ble tilsendt sekretariatets utkast til innstilling i brev datert 9. november 2023. Fullmektigen bekreftet per e-post 19. desember 2023 at skattepliktige ikke hadde øvrige merknader utover de som allerede var fremsatt og gjengitt i innstillingen.

Skattepliktiges anførsler

Prinsipal anførsel

Egenutviklet goodwill skal ikke inngå i utgangsverdien

Prinsipalt anføres det at verdien av egenutviklet goodwill ikke skal inngå i utgangsverdien i inntektsoppgjøret som skjer ved inntreden i rederiskatteordningen. BFU-2014-9 kreves ikke lagt til grunn for skattefastsettingen.

Særtrekk ved egenutviklet goodwill

Egenutviklet goodwill skiller seg markant fra andre eiendeler. Egenutviklet goodwill kan ikke omsettes uavhengig av virksomheten den er knyttet til. Den har ingen selvstendig markedsverdi. Verdien fremkommer kun sikkert ved en omsetning av virksomheten den er knyttet til, som en residual etter at verdien av materielle eiendeler og identifiserbare immaterielle eiendeler trekkes fra totalverdien. Dersom virksomheten ikke omsettes, kan verdien av egenutviklet goodwill beregnes ved en verdsettelse av virksomheten. Egenutviklet goodwill vil imidlertid aldri kunne fastsettes med sikkerhet med mindre det foreligger en reell transaksjon.

På grunn av den flyktige karakteren til egenutviklet goodwill er det i alminnelighet enighet om at den ikke kan balanseføres. I norsk rett følger dette indirekte av transaksjonsprinsippet, se NOU 1995: 30 pkt. 4.4.3 s. 208.

Lovens ordlyd

Fastsettelsen av utgangsverdien i inntektsoppgjøret ved inntreden i rederiskatteordningen reguleres av skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum. Uttrykket «selskapets øvrige eiendeler» taler isolert sett for at egenutviklet goodwill skal inngå i inntektsoppgjøret. Det fremgår av skatteloven § 4-2 første ledd bokstav f at forretningsverdi er en eiendel, men at denne ikke skal inngå i beregningen av skattepliktig formue.

Sett i sammenheng med at det er «markedsverdien» av eiendelene som skal danne utgangsverdien, og at det ikke er mulig å sette en markedsverdi i tradisjonell forstand på goodwill, gir ordlyden likevel holdepunkter for at goodwill ikke skal inngå i verdsettelsen. Etter en naturlig språklig forståelse er «markedsverdi» det et formuesgode kan omsettes for. Det er som nevnt ikke mulig å omsette goodwill alene. Det kan derfor ikke fastsettes en markedsverdi av denne som sådan.

Ordlyden er dermed ikke klar på om egenutviklet goodwill skal inngå i utgangsverdien.

Lovens system

Det er forhold som tyder på at lovgiver ikke har hatt goodwill i tankene da reglene i skatteloven § 8-14 tredje ledd ble utformet. Bestemmelsen skal derfor forstås slik at egenutviklet goodwill ikke omfattes.

At goodwill er unntatt formuesbeskatning, må antas å nær sammenheng med de forhold som gjør at egenutviklet goodwill ikke tillates balanseført. I lys av at goodwillens størrelse anses for usikker til at den kan balanseføres, eller at det skal svares skatt av formuesverdien, må vurderingen være at verdien er for usikker til at den bør inngå i et inntektsoppgjør når det ikke har skjedd en transaksjon.

Lovens løsning med at inngangsverdien i inntektsoppgjøret består av selskapets skattemessige egenkapital, jf. skatteloven § 8-14 tredje ledd tredje punktum, viser at lovgiver ikke har ment at inntektsoppgjøret skal omfatte egenutviklet goodwill. Ettersom egenutviklet goodwill ikke kan balanseføres, påvirker den heller ikke selskapets skattemessige egenkapital. Inntekten av egenutviklet goodwill vil dermed, hvis den skattlegges, alltid tilsvare goodwillens fulle verdi. Verdien kan som nevnt ikke fastsettes med sikkerhet ved inntreden i rederiskatteordningen. I skatteretten er det et krav om sannsynlighetsovervekt ved fastsettelse av inntekter og kostnader.

Beskatning av egenutviklet goodwill ved inntreden vil medføre dobbeltbeskatning ved uttreden, med mindre det tillates avskrivninger etter uttreden. Egenutviklet goodwill kan som et klart utgangspunkt ikke avskrives, jf. skatteloven § 6-10 og Skatte-ABC 2018 s. 338 pkt. 3.3.1. Det er ikke funnet klare holdepunkter i rettskildene for at verdien av egenutviklet goodwill vil kunne avskrives etter uttreden. Den skattlagte verdien av goodwillen vil dermed bare kunne komme til fradrag ved salg av selskapets virksomhet som en helhet. Skattlegging ved inntreden vil medføre en oppblåst gevinst basert på fremtidige kontantstrømmer som ikke kan knyttes til andre eiendeler. Gevinsten må inntektsføres fra gevinst- og tapskonto. Overskuddet av de samme kontantstrømmene skattlegges etter uttreden, uten at det gis fradrag for kostnadene ved å anskaffe disse. Det innebærer at selskapet i realiteten skattlegges to ganger for de samme inntektene. For andre eiendeler, eksempelvis skip, unngås slik dobbeltbeskatning ved at eiendelen kan avskrives.

Lovens system taler for at egenutviklet goodwill ikke skal skattlegges ved inntreden i ordningen.

Lovens forarbeider

Ordlyden i någjeldende skatteloven § 8-14 tredje ledd ble til i forbindelse med endringer i rederiskatteordningen som ble besluttet i 2007. Forut for endringen lød bestemmelsen slik:

«Ved inntreden skal det foretas et inntektsoppgjør etter reglene i § 14-64 annet og tredje ledd. Inntekten skattlegges i det året selskapet trer inn i ordningen. Ved beregningen av inntekten skal bare differansen mellom foretatte avskrivninger og avskrivninger etter § 14-62 annet ledd regnes med fra og med inntektsåret 1997. Inntekt beregnet i foregående punktum reduseres i den utstrekning selskapet ved inntreden har fremførbart underskudd som nevnt i § 14-6.»

Formålet med den eldre bestemmelsen var å sikre at meravskrivninger på skip ble tilbakeført ved inntreden, se Ot.prp. nr. 11 (1996–1997) s. 46–47. Goodwill var dermed ikke gjenstand for beskatning ved inntreden i rederiskatteordningen etter den gamle ordningen.

Forarbeidene til dagens bestemmelse uttrykte ikke at egenutviklet skulle bli gjenstand for beskatning ved inntreden, se for eksempel Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) s. 19–20. Forarbeidene gir således ikke holdepunkter for at goodwill skal beskattes.

Formålet med rederibeskatningsreglene

Formålet med rederibeskatningsreglene er å varig frita rederivirksomhet for skatt, for å legge til rette for økt investering i skipsfart gjennom norske selskaper, se Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) s. 15, med henvisning til St.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 2.3.1. Det vil stride mot formålet å skattlegge verdien av egenutviklet goodwill ved inntreden. Da skattlegges samtlige fremtidige inntekter i selskapet på inntredelsestidspunktet som om de allerede var opptjent. Selskapet vil måtte avhende virksomheten for å unngå dobbeltbeskatning av kontantstrømmene. Det er et grunnleggende prinsipp at skattereglene ikke skal være styrende for organisering av virksomheter. Det har ikke vært lovgivers intensjon å fremtvinge salg av virksomheter eller å skattlegge samme inntektsstrøm dobbelt.

Juridisk teori

Stoveland 2022 konstaterer at goodwill er omfattet av uttrykket «øvrige eiendeler» (Per Helge Stoveland, Norsk Lovkommentar til skatteloven § 8‑14 tredje ledd andre punktum, note 996, sist hovedrevidert 22.08.2022). Kommentaren må sees i lys av BFU-2014-9 og kan ikke tillegges vekt av betydning.

Woldbeck 2010 omtaler ikke spørsmålet direkte, men synes å forutsette at goodwill ikke skal inngå i utgangsverdien ved inntektsoppgjøret:

«For øvrige eiendeler er det markedsverdi som skal legges til grunn. I et rederibeskattet selskap vil det foruten direkte og indirekte eide fartøyer stort sett bare være aksjer og finansaktiva, og det vil derfor normalt være fartøyene som det vil være en utfordring å verdsette ved inntreden.» (Terje Woldbeck, Rederibeskatning i praksis 2010, 3. utg., 2010, s. 244–245.)

Aksjer, finansaktiva og skip omtales altså som aktuelle eiendeler i et rederibeskattet selskap. Ifølge siste leddsetning vil det normalt kun være verdsettelsesproblematikk knyttet til skip. Egenutviklet goodwill er vanskeligere å verdsette enn skip, men nevnes ikke. Det indikerer at egenutviklet goodwill ikke skal inngå i utgangsverdien.

Ligningspraksis

Selskapet er ikke kjent med ligningspraksis der andre selskaper har blitt skattlagt for egenutviklet goodwill ved inntreden i rederiskatteordningen.

Oppsummering og konklusjon

Rettskildene gir ikke klare holdepunkter om hvorvidt egenutviklet goodwill skal inngå i utgangsverdien. Slik skattlegging vil være i strid med rederiskatteordningens formål og vil dessuten medføre dobbeltbeskatning i de fleste tilfeller. Det foreligger ikke en tilstrekkelig klar hjemmel for å skattlegge egenutviklet goodwill ved inntreden.

Subsidiær anførsel

Skattekontoret har fastsatt selskapets markedsverdi for høyt

Subsidiært, forutsatt at egenutviklet goodwill skal inngå i utgangsverdien i inntektsoppgjøret ved inntreden, anføres det at selskapets markedsverdi er fastsatt vesentlig for høyt.

Bevisbedømmelse og verdsettelse

Det er de alminnelige ulovfestede bevisreglene som gjelder for skattemyndighetenes saksbehandling, jf. Prop. 38 L (2015–2016) pkt. 18.6.3.1. Skattemyndighetene skal som utgangspunkt legge det mest sannsynlige faktum til grunn ved fastsettelsen. Dette byr på særlige utfordringer når det skal tas stilling til skattepliktens omfang i tilfeller hvor skatteplikten ikke utløses av en tradisjonell transaksjon eller annen overføring mellom uavhengige parter.

Goodwill kan ikke omsettes alene og beregnes derfor normalt som en residual av en virksomhets totale verdi før det gjøres fradrag for markedsverdien av selskapets øvrige eiendeler. Den eventuelle skattepliktens omfang må fastsettes ved en verdsettelse. Det vil alltid være et intervall for hva som er mest sannsynlig eller riktig. Verdsettelse er ingen eksakt vitenskap og beror totalt på input-parametre. Dette fremgår tydelig av skattekontorets vurderinger av selskapets verdi under saksgangen. I brev av 13. mars 2017 la skattekontoret til grunn en egenkapitalverdi på kr [...]. I kontorvedtaket ble egenkapitalverdien redusert til kr [...]. Skattekontoret må ha vurdert verdianslagene både i varselet og i vedtaket som riktig verdi. Selskapet har selv fått gjennomført to verdsettelser som ikke kan oppfattes som uriktige.

I rettspraksis er det lagt til grunn at skattekontorets adgang til å fravike skattepliktiges skjønn i verdsettelser er begrenset til de tilfellene hvor verdsettelsen er utenfor det som må anses å være forsvarlig, se blant annet LF-2015-104639 Høie Eiendom AS.

Fastsettelse av virksomhetens markedsverdi

Forståelsen av «markedsverdi»

Det er som nevnt «markedsverdien av selskapets øvrige eiendeler» som skal fastsettes etter skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum.

Etter naturlig språklig forståelse er «markedsverdien» den verdien noe kan omsettes for. Det er selskapets verdi som «stand-alone»-virksomhet en selger i utgangspunktet vil få betalt for ved et salg, og det er derfor denne verdien en må søke etter i en verdsettelse. Skattekontoret tolker «markedsverdien» som «den verdi en uavhengig part ville betalt for virksomheten før inntreden», men forlater dette korrekte utgangspunktet ganske raskt i sine vurderinger.

Skattekontorets vurdering er forankret i teoretiske verdsettelsesmodeller. Det er likevel urealistisk at noen skulle være villig til å kjøpe virksomheten i A for kr [...] ved utgangen av 2013. Selskapet hadde for kort historikk og for nær binding til personer med det som kan oppfattes som belastet historikk. Det opererte i en volatil bransje og hadde få systemverdier. Selskapet hadde få eiendeler. Kontantstrømmene som selskapet genererte (og fortsatt genererer) baserte seg i stor grad på konsernets personell med deres kunnskap, kontaktflate og erfaring. Markedsverdien må derfor settes vesentlig lavere.

Sammenlignbare transaksjoner

Det er ikke funnet sammenlignbare transaksjoner i markedet som kan bidra til å kaste lys over markedsverdien av selskapet på inntredelsestidspunktet. Dette indikerer at det er få kjøpere i markedet, noe som vil bidra til å holde prisene for en slik virksomhet lave ved en eventuell omsetning.

«Risikopremien»

Samtlige verdsettelser som er gjort så langt tar utgangspunkt i den samme utvikling i EBITDA. Verdsettelsene tar også hensyn til at godtgjørelse til nøkkelpersonell måtte økt for å beholde kompetansen i selskapet.

Skattekontorets påstand om at forutsetningene i selskapets verdsettelse fremstår som svært konservative faller på sin egen urimelighet. Utviklingen i EBITDA som er lagt til grunn i verdsettelsen er tilnærmet lik vektet EBITDA basert på de tre siste årene der 2011 er vektet med 1, 2012 med 2 og 2013 med 3. Det er normalt at en kjøper ikke kun tar hensyn til EBITDA i det siste året forut for verdsettelsestidspunktet, særlig når EBITDA dette året er usedvanlig høyt sammenlignet med EBITDA i foregående år i selskapets korte historikk.

Skattekontorets vurderinger knyttet til kostnadene med å beholde et høykompetent personell synes heller ikke rimelige. Gitt selskapets virksomhet må det legges til grunn at det er nøkkelpersonellets kompetanse som ville vært det sentrale for en tenkt kjøper å tilegne seg. Det er normalt at en kjøper av en virksomhet må betale et vederlag for å sikre seg at eierne blir i bedriften. Spørsmålet er grundig omtalt i Skatte-ABC 2018, pkt. 4.8.2 s. 1210 flg. Overdragelse av eierskapet i en virksomhet er en hendelse som ofte vil utløse uro blant de ansatte. Usikkerheten kan gi grunn til å se seg om etter nye muligheter. Det er derfor naturlig å ta hensyn til at lønnskostnadene vil stige etter en overtakelse.

Garantiperioden for rederiskatteordningen var kun fire år da selskapet trådte inn. Det kunne ikke legges til grunn at selskapet ville være i ordningen lenger enn ut 2017. Da den dagjeldende rederiskatteordningen ble vedtatt i 2007 var det med samtykke fra ESA for en periode på ti år. En potensiell kjøper ville ha betinget seg en risikopremie som tar hensyn til at kostnadene i selskapet vil øke fra og med 2018.

En tenkt kjøper med normal risikovilje ville ha nedskalert selskapets fremtidige kontantstrøm for å ta hensyn til generell usikkerhet i markedet, at det er en liten virksomhet uten anleggsmidler som genererer kontantstrømmen, og at en vil ha sikkerhet for å kunne oppnå avkastning på investeringen. Bransjen er volatil. Få år forut for verdsettelsestidspunktet var det flere aktører som gikk konkurs. I årsberetningen for 2013 fremgår det at styret vurderte utsiktene for [...]markedet de nærmeste årene som meget utfordrende. Styrets oppfatning var at bunnen ikke nødvendigvis var nådd.

Historisk og forventet fremtidig finansiell utvikling er ofte de største verdidriverne. På verdsettelsestidspunktet var det vanskelig å predikere fremtiden. For en potensiell kjøper ville det vært usikkert om selskapet kom til å beholde den innleide kompetansen ved eventuell overdragelse. Børsnotering var usannsynlig.

Det er av underordnet betydning om risikoen tas hensyn til i multippel, sannsynlighetsvektet EBITDA eller på annen måte.

Det er uriktig rettsanvendelse når skattekontoret vektlegger at selskapet har oppnådd høyere EBITDA i påfølgende år.

As kontantbeholdning

Det bestrides at deler av kontantbeholdningen skal legges til selskapets EV for å finne virksomhetens markedsverdi.

Selskapet kunne ikke ha drevet virksomheten med gjennomsnittlig innestående saldo på bankkonto gjennom året. Det hadde åpenbart behov for større likviditet.

Innleie av skipene skjedde alltid ved forskuddsbetaling av leien for fartøyet. En normal kontrakt innebar at selskapet betalte 30 dagers hyre ved levering av skip, samt kjøpte bunkersbeholdningen som var ombord ved overlevering. Den innleide flåten ble benyttet til befraktning i spotmarkedet. Vederlaget for befraktningen ble normalt fakturert etter at fraktoppdraget var utført, altså etter at lasten var levert til lossing. Mange av kundene var store aktører som opererte med standardkontrakter og som ikke forhandlet om vilkår utover pris. Selskapet la derfor normalt sett ut for hyrer, havneutgifter, kanalpasseringer, bunkerskjøp, krigsforsikring og vakter mv. Slike kostnader ble normalt fakturert kunden samtidig som fraktoppdraget ble fakturert, det vil si etter at befraktningen var gjennomført.

Årsregnskapet for 2017 viser at forskuddsbetalinger i forbindelse med leie av [skip1] er ført som fordringer med [...]. Mangelen på slike fordringer i øvrige årsregnskap skyldes at selskapet ikke har hatt kontrakter som har gått over årsskiftet. Fremlagte kontoutskrifter understøtter at selskapet har hatt behov for arbeidskapital.

Selskapet driver en virksomhet med behov for betydelig arbeidskapital som i perioder bindes til kontrakter. Kapitalbehovet er knyttet til forretningsmodell og strategi. Tilstrekkelig og tilgjengelig likviditet er en forutsetning for å kunne tegne kontrakter. Ved å forskuddsbetale hyre og andre utgifter oppnår selskapet bedre kontraktsbetingelser og dermed høyere fortjeneste enn ved etterskuddsbetaling.

Forretningsmodellen og kapitalbehovet kan illustreres med et eksempel fra året forut for verdsettelsestidspunktet. A leide [skip2] ved et certeparti datert 15. april 2013. Skipet ble samme dag sluttet til [...] for frakt av flybensin fra [by1] til [by2] og [by3]. A betalte havneutgifter i [by1] 19. april 2013. Første hyre ble betalt 22. april 2013. Deretter påløp ytterligere hyre, bunkerskostnader og havneutgifter i [by2] og [by3]. De totale kostnadene i prosjektet var på [...]. Samtlige utlegg var betalt da A mottok vederlag for fraktoppdraget 5. juli 2013.

Et annet eksempel er [skip1] som ble leid inn den 3. desember 2017. Da vederlag ble mottatt 4. januar 2018 hadde A allerede betalt [...] i hyre, havneutgifter og bunkerskostnader.

Slike prosjekter er lønnsomme, men fordrer betydelig binding av kapital.

Demurrage (overliggetid) medfører i perioder betydelig kapitalbinding. Selskapet skal etter sine avtaler betale hyren til skipseieren løpende, men i de tilfellene der demurrage er oppstått, vil det bli en periode før kompensasjonen for tidstapet dekkes inn. I de typiske tilfellene binder demurrage kapital mellom tre og fem måneder. I noen tilfeller har det forløpt mer enn et år før selskapet har fått dekket sine utlegg. For 2013 var gjennomsnittlig antall dager fra fakturering til refusjon av demurrage 89 dager. Det totale demurrage-beløpet for 2013 var i overkant av [...].

Perioden 12. april 2013 til 8. mai 2013 er illustrerende for kapitalbehovet i virksomheten. Ved inngangen til perioden hadde selskapet en kontantbeholdning på [...]. Ved utgangen av perioden var kontantbeholdningen redusert til [...]. Selskapet hadde moderat aktivitet med syv innleide skip på tidscerteparti og fire skip på spotbasis. I perioden utgjorde fraktinntekter [...] og driftsutgifter [...]. Utgiftene i perioden fordelte seg med [...] til bunkers, [...] til hyre og frakter, [...] til havneutgifter og kommisjoner, og [...] til forsikring og advokatutgifter. Aktiviteten kunne ikke blitt opprettholdt uten nødvendige likvider. På grunn av mangel på tilgjengelig arbeidskapital unnlot selskapet å engasjere seg i flere lønnsomme prosjekter.

Selskapet har fremlagt grafikk som viser utviklingen av kontantbeholdningen i 2013. Den viser betydelige bevegelser. Kontantbeholdningen var hyppig langt lavere enn på verdsettelsestidspunktet og i perioder helt ned mot null.

Kontantbeholdningen var sjeldent så lav som i mai 2013. Selskapet hadde likevel behov for en likviditetsreserve som kunne dekke uforutsette utgifter. En lavere soliditet ville kunne påført selskapet økte kostnader i form av garantier mv. Det ville igjen redusert inntjening og EV.

Eierne anså kontantbeholdningen som nødvendig. Til tross for gode resultater har de vært tilbakeholdne med å dele ut utbytte. Overskuddet i 2012 ble i sin helhet overført til egenkapitalen. For regnskapsåret 2013 ble MNOK [...] delt ut som utbytte og MNOK [...] overført til egenkapitalen.

Det har ikke latt seg gjøre for A å finansiere svingningene i arbeidskapital med kassekreditt eller lignende. Bankforbindelsen avslo en anmodning om å opprette kassekreditt høsten 2013. Likviditetsbeholdningen har derfor fungert som kassekreditt. Den var nødvendig for å gjennomføre fraktoppdragene i 2013.

I Ns verdsettelse er andelen av kontantbeholdningen som utgjør overskuddslikviditet satt til MNOK [...]. Beløpet fremkommer ved analyse av kontobevegelsene gjennom året. Kontantbeholdningen per årsskiftet er ikke representativ for å fastsette en overskuddslikviditet som skal inngå i verdsettelsen.

Det kan ikke utelukkes at selskapet ville fått kassekreditt på et senere tidspunkt. For en tenkt kjøper må det imidlertid ha fremstått som usikkert.

Multippel

Verdsettelsen som ble utarbeidet av N i 2017 inneholder enkelte feil. Kontrollregningen med multippel viser likevel at denne verdsettelsen er langt nærmere et riktig resultat enn skattekontorets verdsettelse. Sistnevnte havner på en multippel på enten 4,7 eller 5,1, avhengig av hvordan arbeidskapitalen behandles. Skattekontorets estimat er vesentlig høyere enn hva en med rimelighet kan legge til grunn at en tenkt kjøper ville vært villig til å betale.

Etter Ns vurdering er det relativt sjelden at et lite og personavhengig kompetanseselskap oppnår en selskapsverdi på mer enn fire til fem ganger normalisert EV/EBITDA₂₀₁₄. Vurderingen er basert på erfaringsdata, herunder konfidensielle prisdata. På bakgrunn av de særlige risikomomentene ved selskapet kan en ikke legge til grunn en multippel som ligger i øvre sjikt.

I den opprinnelige verdsettelsen ble multippelen til det børsnoterte selskapet P analysert. Multippelen varierte kraftig gjennom året, avhengig av aksjekursen. EV/EBITDA₂₀₁₄-multippelen beveget seg mellom 4,1x og 1,6x. For ordens skyld nevnes det at P hadde en flåte på mellom 150 og 180 skip på verdsettelsestidspunktet. Transaksjoner med unoterte virksomheter skjer normalt til priser som innebærer langt lavere multipler enn det som er vanlig for børsnoterte selskaper.

En multippel på cirka 4,4x eller 4,5x anses å være i øvre sjikt av hva en tenkt kjøper kunne betalt for selskapet ved utgangen av 2013.

Oppsummering og konklusjon

A kan ikke verdsettes høyere enn med en EV på MNOK [...], som justert for eiendeler og forpliktelser på MNOK [...] gir en egenkapitalverdi på MNOK [...]. Etter fradrag for bokført egenkapital på MNOK [...] gir dette en verdi av goodwill på MNOK […].

Skattekontorets vurderinger

Innledning

Skattekontoret mener det ikke er grunnlag for omgjøring av vedtaket, jf. skatteforvaltningsloven § 13-6 tredje ledd.

Skattepliktige kritiserer skattekontorets håndtering av spørsmålet om skattemessig behandling av egenutviklet goodwill ved uttreden. Innføringen av gjeldende rederiskatteordning krevde at reglene for uttreden ble endret. Fastsettelse av skattemessige verdier ved ordinær beskatning etter uttreden reguleres av skatteloven § 8-17 andre ledd første punktum, som viser til skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum. Det innebærer at selskapets eiendeler som hovedregel skal fastsettes til markedsverdi på tidspunktet for uttreden. Se Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 3.4.6.4. Skatteloven og forarbeidene viser at verdsettelsen av driftsmidler ved uttreden er den samme som ved inntreden. Dersom egenutviklet goodwill skal beskattes ved inntreden basert på markedsverdi, skal det etter skattekontorets vurdering også fastsettes markedsverdi på egenutviklet goodwill ved uttreden. Det er kun ervervet goodwill som kan saldoavskrives, jf. skatteloven § 14-40 første ledd bokstav b. Det ligger utenfor saken å ta stilling til hvorvidt goodwill fastsatt ved uttreden skattemessig kan anses som ervervet goodwill.

Egenutviklet goodwill skal inngå i utgangsverdien

Særtrekk ved egenutviklet goodwill

Ifølge regnskapsloven § 5-7 er goodwill «differansen mellom anskaffelseskost ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i virksomheten». Regnskapsmessig er det ikke tillatt å balanseføre egenutviklet goodwill fordi den ikke lar seg måle pålitelig. Den regnskapsmessige definisjonen er også lagt til grunn for skattemessige formål, se Skatte-ABC 2018/2019 s. 338 flg.

Det synes å være enighet mellom skattekontoret og skattepliktige om hva som kjennetegner egenutviklet goodwill som immateriell verdi, se Skattedirektoratets gjennomgang i BFU-2014-9 pkt. 3.2 andre avsnitt.

Lovens ordlyd

Det er ikke holdepunkter i ordlyden i skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum for at egenutviklet goodwill ikke skal inngå i utgangsverdien. Det foreligger ingen forskrift om fastsettelse av markedsverdiene i selskap som trer inn i rederiskatteordningen. Markedsverdien må fastsettes etter de prinsipper som gjelder for de driftsmidler selskapet trer inn med. Selv om det er krevende å fastsette markedsverdien på egenutviklet goodwill kan det ikke legges til grunn at den ikke skal inngå i utgangsverdien. Særtrekkene ved egenutviklet goodwill tilsier at markedsverdien må verdsettes skjønnsmessig ved tekniske beregninger, slik det er gjort i denne saken.

Goodwill omfattes av uttrykket «øvrige eiendeler». Goodwill vil regelmessig anses som driftsmidler, som ifølge forarbeidene skal inngå i inntektsoppgjøret basert på markedsverdi, se Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 3.4.2.3. Selskap kan ha en gjenværende saldoverdi tilknyttet tidligere ervervet goodwill ved inntreden. I slike tilfeller kan det ikke være tvilsomt at latent gevinst eller tap vil måtte gjøres opp. Det er ikke holdepunkter i ordlyd eller forarbeider for å skille mellom ervervet og egenutviklet goodwill. Det er uten betydning at egenutviklet goodwill, i motsetning til ervervet goodwill, ikke har en etablert skattemessig verdi ved inntreden.

Lovens system

Skatteloven § 4-2 første ledd bokstav f bestemmer at goodwill er en eiendel som ikke skal inngå i skattepliktig formue. Bestemmelsen skiller ikke mellom ervervet og egenutviklet goodwill. Unntaket for formuesskatt har ingen nær sammenheng med at egenutviklet goodwill ikke tillates balanseført.

Ervervet goodwill har vært innenfor saldosystemet siden 1992. Det følger av skatteloven § 6-10 andre ledd bokstav a og b at det gis fradrag for avskrivning for goodwill som er ervervet ved kjøp av virksomhet eller overtakelse av virksomhet ved arv eller gave når det er betalt arveavgift av verdien. Det følger av skatteloven § 14-41 første ledd bokstav b og skatteloven § 14-43 første ledd bokstav b at ervervet goodwill kan saldoavskrives med inntil 20 prosent per år.

Ifølge Ot.prp. nr. 35 (1990–1991) Skattereformen 1992 s. 116 pkt. 6.4, blir egenutviklet goodwill i praksis ikke aktivert til avskrivning, i det de de løpende kostnadene utgiftsføres direkte. Det ble ikke foreslått endring av praksis. Det var hensynet til forenkling som var grunnlaget for at ervervet goodwill ble lagt under regelverket for saldoavskrivninger. Det var ønskelig med mer presise regler for avskrivning for slike eiendeler, både for å forhindre for store avskrivninger og for å lette skattemyndighetenes kontrollarbeid.

Kostnader til opparbeidelse av egenutviklet goodwill fradragsføres løpende både regnskapsmessig og skattemessig, og vil redusere både regnskapsmessig og skattemessig egenkapital. Det at egenutviklet goodwill ikke er aktivert regnskapsmessig eller skattemessig kan derfor ikke tillegges vekt i vurderingen.

Egenutviklet goodwill har de samme særtrekkene som kjøpt goodwill. Goodwill har en usikker verdi. Det er også vanskelig å avgjøre i hvilken grad kjøpt goodwill er erstattet av egenutviklet goodwill. En virksomhet vil kunne opparbeide goodwill innenfor rederiskatteordningen. Kostnadene til en slik opparbeidelse vil ikke påvirke skattemessig inntekt. Avskrivningsreglene er tidfestingsregler og dobbeltbeskatning vil kun forekomme dersom kostnader til en anskaffelse overhodet ikke kommer til fradrag. Som nevnt vil det fastsettes skattemessig verdi av gjenværende goodwill ved uttreden basert på markedsverdi. Eventuelt manglende saldoavskrivning ved uttreden vil ikke innebære dobbeltbeskatning.

Lovens forarbeider og formål

Skattedirektoratet påpeker i BFU-2014-9 pkt. 3.2 at formålsbetraktninger, i tillegg til ordlyden, taler for at egenutviklet goodwill skal inngå i utgangsverdien.

Ifølge Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 3.4.1 og pkt. 3.4.2.4 skal det ved inntreden foretas et inntektsoppgjør der selskapene gjør opp skatteposisjoner som er opparbeidet utenfor rederiskatteordningen.

Forarbeidene nevner ikke egenutviklet goodwill uttrykkelig. Gjennomgående vises det til at markedsverdien på selskapets «eiendeler» og «driftsmidler» skal inngå i utgangsverdi. Et driftsmiddel er i skatterettslig betydning en eiendel som er bestemt til varig bruk i inntektsskapende aktivitet. Goodwill anses som et immaterielt driftsmiddel, se Skatte-ABC 2018/2019 s. 341. Egenutviklet goodwill fremgår ikke av en virksomhets balanse fordi kostnader til å opparbeide goodwill blir ført løpende til fradrag. Goodwill er likevel en eiendel som er direkte knyttet til virksomheten. Det er i samsvar med formålet bak bestemmelsen at egenutviklet goodwill beskattes ved inntreden.

Skatte-ABC 2018/2019 pkt. 2.1.1 s. 339 viser til definisjonen i Norsk RegnskapsStandard 19 (desember 2012):

«Goodwill, i økonomisk forstand, er fremtidige økonomiske fordeler knyttet til immaterielle verdier eller samvirkingen mellom identifiserbare eiendeler og immaterielle verdier.»

Goodwill oppstår når man er villig til å betale mer for virksomheten enn verdien av eiendelene for øvrig. Dermed tilskrives det en forventning om at avkastningen i virksomheten ligger høyere enn verdien av eiendelene. Grunnen er ofte at man overtar en godt innarbeidet praksis som gir bedriften høyere avkastning enn den ellers ville fått. Alternativt kunne kjøperen valgt å etablere seg med nytt utstyr og andre ansatte i andre lokaler. Merverdiene som goodwill representerer vil kunne forklares med høy inntjening eller skjulte verdier som ikke kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld. Virksomheten kan være veletablert og operere i et godt og innarbeidet marked med stabil kundemasse, ha et godt renommé, inneha erfarne og velkvalifiserte medarbeidere, ha en gunstig lokalisering eller levere gode produkter/tjenester. Slike verdier er potensielle konkurransefortrinn som på sikt vil kunne generere høyere kontantstrømmer og bedre inntjening for virksomheten. Se Skatte-ABC 2018/2019 pkt. 3.1 s. 342.

I A sitt tilfelle er det konstatert at det er goodwill knyttet til virksomheten. Forarbeidene viser til at formålet med inntredenbeskatning er at selskap ikke skal ha en ubegrunnet fordel sammenlignet med selskap som beskattes ordinært. Det vil stride mot formålet å ikke beskatte merverdier eller andelen av kontantstrømmene som kan knyttes til goodwill ved inntreden.

Ligningspraksis og juridisk teori

Spørsmålet om hvorvidt skatteloven § 8-14 tredje ledd hjemler beskatning av egenutviklet goodwill ved inntreden er ikke utpenslet i rettspraksis, administrative uttalelser, juridisk teori eller ligningspraksis før BFU-2014-9.

BFU-2014-9 må som rettskilde vektlegges foran uttalelsen i Woldbeck 2010 s. 244–245. Sistnevnte omtaler ikke egenutviklet goodwill direkte opp mot inntreden, men på s. 15 fremkommer det at inntredenbeskatning baserer seg på differansen mellom selskapets virkelige verdi og skattemessige verdi. Det viser at uttalelsen på s. 244–245 er i overensstemmelse med skattelovens forarbeider og formålet med inntredenbeskatning.

Oppsummering

Egenutviklet goodwill skal tas hensyn til ved inntektsoppgjøret som foretas ved inntreden, jf. skatteloven § 8-14 tredje ledd. Dette følger av ordlyd, forarbeider, samt formålet med bestemmelsen.

Fastsettelse av utgangsverdi

Innledning

Ved beregning av skattepliktig gevinst ved inntreden, skal utgangsverdien fastsettes til markedsverdien på det tidspunkt selskapet har fremsatt krav om inntreden, i dette tilfellet 1. januar 2014. Dersom det ikke foreligger en kjent markedsverdi, må den estimeres og fastsettes ved skjønn. Verdien av goodwill er en direkte funksjon av selskapets markedsverdi.

I verdsettelsen er det tatt hensyn til skattepliktiges mange innspill, selskapets erfaringer og usikkerhetsfaktorer i markedet, sml. LF-2015-104639 Høie Eiendom AS.

Skattepliktiges påstand i innsendt skattemelding var at verdien av egenutviklet goodwill var kr [...] per 1. januar 2014. I verdsettelse datert 23. desember 2014, som var vedlagt skattemeldingen, ble EV estimert til TNOK [...] (tall i hele tusen), bestående av TNOK [...] som verdien av virksomheten frem til en forutsatt avvikling i 2017, og TNOK [...] som nåverdi av nødvendig driftslikviditet. Avkastningskrav (WACC) ble estimert til 12,8 prosent. Egenkapitalverdi ble beregnet til TNOK [...], hvor merverdi utover bokført egenkapital på TNOK [...] ble beregnet til TNOK [...].

Under saksbehandlingen fremhevet skattekontoret vesentlige mangler og svakheter ved verdivurderingen, særlig forutsetningene om gradvis nedtrapping og avvikling etter fire år. Skattekontoret fant det nødvendig å utarbeide en egen verdsettelse med kontantstrømtilnærming.

Modellen bygger på prognostisering av selskapets fremtidige inntjening fra verdsettelsestidspunktet, beregning av fremtidige årlige kontantstrømmer basert på prognoser om driftsresultat (EBITDA), samt effekten av endringer i arbeidskapital og investeringer. De fremtidige kontantstrømmene diskonteres deretter til en nåverdi basert på et anslått avkastningskrav (WACC). Først beregnes virksomhetsverdien (EV). Deretter må gjeld og finansielle eiendeler som ikke knyttes til driften henholdsvis trekkes fra og legges til virksomhetsverdien for å komme frem til egenkapitalverdien. Forutsetningene om EBITDA og oppjustert lønnskostnadsnivå er de samme som fremgikk av verdsettelsen datert 23. desember 2014.

Skattekontorets verdsettelse ble fremlagt i brev datert 13. mars 2017. Verdsettelsen ble ytterligere justert i kontorvedtaket datert 21. september 2018.

Avkastningskravet ble justert fra 20 prosent i varselet til 25 prosent i vedtaket. Skattekontoret anser 25 prosent for å være i det helt øverste sjiktet.

En andel av kontantbeholdningen ble forutsatt å være bundet til driften (arbeidskapital). Vurderingen er basert på tilnærmingen som ble foreslått av N og en analyse av utviklingen av banksaldoen til skattepliktige i 2013 med hensyn til innskuddsrente og overtrekksrente, dog korrigert for å ta hensyn til rente på overskuddslikviditet. I kontantstrømanalysen modelleres nivået på arbeidskapital som en funksjon av EBITDA-nivået. Det er tatt utgangspunkt i en markant nedskalering av virksomheten mellom 2013 og 2014. Dette medfører at en andel av arbeidskapitalen frigjøres i 2014. Dette var utelatt i Ns verdsettelse.

I vedtaket ble gevinst ved inntreden fastsatt til avrundet kr [...]. Gevinstberegningen tar utgangspunkt i egenkapitalverdien til selskapet på TNOK [...] som er utledet fra EV på TNOK [...], tillagt verdien av overskuddslikviditet på TNOK [...], fratrukket verdien av andre forpliktelser på TNOK [...]. Bokført verdi av egenkapitalen var TNOK [...].

Det er ikke grunnlag for å oppheve eller endre skjønnet som fremgår av vedtaket. Det vises til begrunnelsen i vedtaket s. 10–12. Det er likevel behov for å utdype deler av begrunnelsen samt kommentere selskapets nye anførsler.

Balansen i regnskapet til A for perioden 2010–2013:

[...]

Skattepliktiges beregning av EV til TNOK [...] (EK TNOK [...]) før skattepliktiges skjønnsmessige korrigering av EV til TNOK [...], fremkommer slik i Ns notat av 8. september 2017:

[...]

Skattekontorets beregning av EV til TNOK [...] (EK TNOK [...]) fremkommer slik i vedlegg 5 til vedtak datert 21. september 2018:

[...]

Forutsetningene om EBITDA, vekst og oppjustert lønnskostnadsnivå har vært uendret siden den opprinnelige verdsettelsen datert 23. desember 2014.

EBITDA i 2014 tar utgangspunkt i gjennomsnittlig driftsresultat i 2012 og 2013 og økes deretter med 2 prosent årlig. Lønnskostnadene forutsettes å øke med 4 prosent årlig. Det legges til grunn et avkastningskrav (WACC) på 25 prosent.

Ulikheten mellom henholdsvis skattepliktiges og skattekontorets verdsettelse gjelder reduksjon av netto arbeidskapital ved beregning av fri kontantstrøm, skjønnsmessig nedjustering av beregnet EV og hvorvidt en del av kontantbeholdningen skal anses som overskuddslikviditet.

Netto reduksjon av arbeidskapital

EBITDA for årene 2010–2013 var ifølge næringsoppgaven:

[...]

I kontantstrømanalysen modelleres nivået på arbeidskapital som en funksjon av EBITDA-nivået. Det er tatt utgangspunkt i en markant nedskalering av virksomheten mellom 2013 og 2014. Dette medfører at en andel av arbeidskapitalen frigjøres i 2014.

I brev datert 13. mars 2017 la skattekontoret til grunn at kontantbeholdningen i sin helhet var å anse som overskuddslikviditet og beregnet EK i selskapet til TNOK [...]. Balansen per 31. desember 2013 viser at arbeidskapitalen var TNOK [...] bestående av fordringer på konsernselskaper med TNOK [...], andre kortsiktige fordringer med TNOK [...], fratrukket gjeld til konsernselskaper med TNOK [...] som, slik skattekontoret forstår det, ikke er rentebærende. Det er enighet om bestanddelene av arbeidskapitalen utover kontantbeholdningen. En arbeidskapital på TNOK [...] utgjør 38,5 prosent av EBITDA i 2013 på TNOK [...]. I prognosen for 2014 la skattekontoret til grunn en netto arbeidskapital på TNOK [...], som er 40 prosent av EBITDA i 2014 på TNOK [...], før økningen av lønnskostnadene. Frigjort arbeidskapital ble beregnet til TNOK [...] ([...] – [...]). Beløpet ble lagt til som en økning av fri kontantstrøm (endring i netto arbeidskapital).

Skattepliktiges påstand er at kontantbeholdningen ved bankinnskuddet på kr [...] per 31. desember 2013 er nødvendig for den daglige driften i selskapet og derfor ikke kan anses som overskuddslikviditet. Påstanden er at selskapet hadde behov for kontantbeholdningen som arbeidskapital, og at det er forsvarlig å legge dette til grunn ved verdsettelsen av selskapet. Skattepliktige legger imidlertid ikke dette til grunn i kontantstrømanalysen. Frigjøring av arbeidskapital er ført med TNOK [...], slik som i skattekontorets brev datert 13. mars 2017.

I en beregning der det forutsettes at hele kontantbeholdningen på TNOK [...] er bundet til driften, vil arbeidskapitalen utgjøre TNOK [...] ([...] + [...]), og 145,5 prosent av EBITDA for 2013 på TNOK [...]. Tilsvarende vil 145,5 prosent av EBITDA i prognosen for 2014 på TNOK [...] tilsi en arbeidskapital på TNOK [...]. Arbeidskapital som frigjøres for 2014 og som vil øke fri kontantstrøm for 2014 utgjør TNOK [...] ([...] – [...]). Netto effekt for hele prognoseperioden vil være økning av skattepliktiges beregnede EV med TNOK [...] fra TNOK [...] til TNOK [...].

Ved å anse hele kontantbeholdningen som arbeidskapital vil skattepliktiges beregnede EV måtte korrigeres til TNOK [...]. Skattepliktiges beregning av EV til TNOK [...] er derfor feil.

Skjønnsmessig nedjustering av beregnet EV

I vedtaket skriver skattekontoret følgende om kravet om skjønnsmessig nedjustering av beregnet EV:

«Forutsetningene om EBITDA og vekst er uendret i forhold til forutsetningene benyttet i verdsettelsen opprinnelig vedlagt selskapets selvangivelse. Skattekontoret ønsker her å understreke at disse forutsetningene fremstår, isolert sett, som svært konservative sammenlignet med selskapets historiske resultater. Selskapet forutsetter bl.a. betydelig lavere inntjening enn historisk oppnådd, og en ytterligere skjønnsmessig oppjustering av kostnadene til et anslått normalisert nivå. Det må legges til grunn at benyttede lønnskostnader er markedsmessige, og hensyntar nøkkelpersonellets kompetanse samt As behov for eventuell bindingstid. Slik skattekontoret ser det innebærer dette at den anslåtte risikoen forbundet med virksomheten er, i stor grad, tatt hensyn til gjennom disse forutsetningene.»

Om å anvende et avkastningskrav på 25 prosent skriver skattekontoret i vedtaket:

«For fastsettelsen av avkastningskravet benytter N en standard WACC/CAPM tilnærming som er lik tilnærmingen benyttet av skattekontoret. N konkluderer med et avkastningskrav på 25 % mens kontoret konkluderte med et avkastningskrav på 20 %. Skattekontoret mener at fastsettelsen av avkastningskravet i forbindelse med verdsettelse av et selskap som A må bygge på en del skjønn, dog slik at man klarer å underbygge skjønnet og at man vurderer avkastningskravet i sammenheng med risikoen bakt inn i forutsetningene om inntjening.

Skattekontoret vil her påpeke at modellen (med en beregning som viser 24,9 %) som N underbygger sin konklusjon om et 25 % avkastningskrav på, inneholder en feil som medfører et for høyt utgangspunkt. Feilen er knyttet til en inkonsistent forutsetning om kapitalstruktur: beregningen av egenkapitalkravet er basert på en gjeldsandel på 50 % (D/E 0,94), samtidig som WACC veies med en egenkapitalandel på 100 %. Korrigert for denne inkonsistensen i forutsetningen om kapitalstruktur, ville Ns beregning ha gitt et avkastningskrav på 21,6 %. Se vedlegg 1. Et avkastningskrav beregnet til om lag 21-22 % er godt på linje med skattekontorets egen vurdering på 20 %. Når N konkluderer med 25 % bør dette kunne anses som til å være i det helt øvre sjiktet også tatt i betraktning at risikoen, som påpekt over, allerede i stor grad er tatt hensyn til i forutsetningene om inntjening benyttet i analysen. Skattekontoret velger allikevel å benytte en forutsetning om et avkastningskrav på 25 %, og forutsetter deretter at ytterligere skjønnsmessige nedjusteringer av verdien, slik N gjør i sitt memo av 8. september 2017, er unødvendig.»

Skattekontoret har som nevnt tatt hensyn til skattepliktiges innspill, selskapets erfaringer og usikkerheten i markedet. Det er ikke er grunnlag for å justere EV skjønnsmessig, slik skattepliktig har gjort, ved å redusere EV fra TNOK [...] til TNOK [...].

Skattepliktige anfører at en kjøper ville tatt hensyn til en risikopremie som følge av at det bare gjensto fire år av perioden med den gunstige rederiskatteordningen. Det er ikke grunnlag for en slik antakelse. Hverken på inntredentidspunktet i 2014 eller senere har det vært noen indikasjon på at rederiskatteordningen skulle opphøre. Tvert om har de gunstige skattereglene for rederier blitt innført i stadig flere land innenfor EØS. Eksisterende ordninger har blitt løpende godkjent for nye 10-årsperioder. Det har ikke vært politisk uenighet om rederiskatteordningen blant de styrende partiene. For ordens skyld vises det til at den norske ordningen, med noen endrede vilkår, ble godkjent av ESA for en ny 10-årsperiode fra 2018.

As kontantbeholdning

Skattepliktige anfører at kontantbeholdningen per 31. desember 2013 på kr [...] i sin helhet må inngå i selskapets normalnivå for arbeidskapital.

Skattekontoret har i sin beregning lagt til grunn at TNOK [...] av kontantbeholdningen må anses som overskuddslikviditet. Om dette uttales det følgende i vedtaket:

«N benytter en tilnærming hvor de fastsetter et nødvendig nivå på tilgjengelig likviditet basert på at rentekostnader ved eventuelt overtrekk og renteinntekter fra eventuelt innskudd balanseres gjennom året (netto lik null), oppsummert slik i Ns memo av 8. september 2017:

‘Overskuddslikviditet er beregnet som det beløp som kunne vært tatt ut av en kassekredittkonto slik at netto renter i løpet av året ville vært null.’

Opplysninger som er innsendt viser at likviditetsbeholdningen ligger på tilnærmet samme nivå pr. 1.1.13 og pr. 31.12.13, men med betydelige fluktuasjoner gjennom 2013. Basert på opplysningene som er gitt har skattekontoret laget en oversikt over beholdningen fra dag til dag i 2013. Se vedlegg 2. Oversikten viser at selskapet i gjennomsnitt har hatt en likviditetsbeholdning på om lag MNOK [...] i 2013. For øvrig finner ikke skattekontoret belegg i de innsendte årsregnskapene for behovet for vesentlige forskuddsbetalinger som selskapet beskriver.

Hvis man anvender Ns tilnærming mener skattekontoret at den må justeres. Skattekontoret er av den oppfatning at effekten av renteinntektene/avkastningen på den delen av likviditetsbeholdningen som kan betraktes som overskuddslikviditet, mangler ved Ns tilnærming. Rente på overskuddslikviditeten vil måtte komme som et ekstra ledd i vurderingen av hva som kan betraktes som overskuddslikviditet, og renteinntekt på overskuddslikviditeten må være med i beregningen av balansen mellom rentekostnader og renteinntekter. Beregningen bør dermed ta hensyn til tre parametere: Innskuddsrente, overtrekksrente og rente på overskuddslikviditeten og ikke bare innskuddsrente og overtrekksrente slik N har forutsatt.

Med dette som utgangspunkt går beregningen ut på å fastsette det nivået på nødvendig likviditet, som skal være tilgjengelig til den daglige driften (arbeidskapital), hvor rentekostnader ved overtrekk på den ene siden og eventuelle renteinntekter ved innskudd samt renteinntekter fra overskuddslikviditeten på den andre siden balanseres (netto lik null). Basert på forutsetninger om 0 % i innskuddsrente, overtrekksrente på 4 % og rente på overskuddslikviditet på 1,5 % beregner skattekontoret en overskuddslikviditet på MNOK [...]. Se vedlegg 3. Overtrekksrente på 4 % er den samme renten som selskapet har benyttet. Renten på overskuddslikviditet er basert på statistikk fra SSB på innskudd i NOK for ikke-finansielle foretak i 2013. Med en total likviditetsbeholdning på MNOK [...], og hvis man forutsetter en overskuddslikviditet på MNOK [...], blir resterende MNOK [...] betraktet som bundet til driften (arbeidskapital). Modellen illustrerer avveiningen mellom behovet for fullt tilgjengelig likviditet på den ene siden, og mulighet for bedre betingelser og høyere avkastning ved alternativ plassering med mindre fleksibilitet på den andre siden.

Imidlertid indikerer informasjonen som foreligger at selskapet ikke nødvendigvis er i posisjon til å oppnå denne optimale strukturen. Skattekontoret har derfor foretatt en ytterligere beregning med utgangspunkt i et lavere beløp betraktet som overskuddslikviditet basert på den gjennomsnittlige likviditetsbeholdningen i 2013 på MNOK [...]. Se vedlegg 4. Rentekostnadene ved denne beregningen utgjør NOK [...], en rentebelastning skattekontoret mener er forenlig med selskapets inntjening for øvrig. For å veie opp for disse rentekostnadene må overskuddslikviditeten generere minst 0,75 %, noe som skattekontoret anser som fullt oppnåelig og realistisk.»

Skattekontoret har vurdert eksemplene som skattepliktige har vist til for å illustrere behovet for kapital. Skattekontoret fastholder at det i beregningen av EK ved inntreden i rederiskatteordningen skal legges til grunn at kr [...] av kontantbeholdningen på kr [...] anses som arbeidskapital og at resterende kr [...] anses som overskuddslikviditet.

Multipler

Om bruk av multipler skriver skattekontoret følgende i vedtaket:

«Under forutsetning om at kontantbeholdningen på MNOK [...] deles mellom MNOK [...] som overskuddslikviditet og MNOK [...] som bundet til driften (arbeidskapital) beregner skattekontoret virksomhetsverdien (EV) til A til MNOK [...]. Justert for kontantbeholdningen og andre eiendeler/forpliktelser, gir dette en egenkapitalverdi på MNOK [...]. Se vedlegg 5. En virksomhetsverdi (EV) på MNOK [...] tilsvarer EV/EBITDA₂₀₁₄-multippel mellom 4,7 og 5,1, avhengig av om man velger å justere for ‘one-off effekten’ ved frigjøring av arbeidskapital i 2014. Etter kontorets syn anses dette som rimelig.»

Skattekontoret understreker at prisingsmultipler er benyttet som en overordnet rimelighetsvurdering både av skattepliktige og skattekontoret. Kontantstrømanalyse anses som den mest hensiktsmessige verdsettelsesmetoden i denne saken.

Skattekontoret har foretatt en analyse mot prisingsmultipler for [...]-bransjen, se figur 4 i vedlegg til brev datert 13. mars 2017. Analysen viser prisingsmultipler som er betydelig høyere enn skattepliktiges påstand. I en rimelighetsvurdering fremstår en implisitt EV/EBITDA₂₀₁₄ på 4,7x eller 5,1x, slik skattekontoret får, som støttende for verdien som fremkommer av skattekontorets verdsettelse etter kontantstrømanalysen.

Oppsummering

Verdsettelse er ingen eksakt vitenskap. Skattekontoret mener imidlertid at korrekt anvendelse av anerkjente metoder gir det mest relevante utgangspunktet. Verdsettelsen av A bygger på kjente verdier og enkelte skjønnsmessige forutsetninger. A driver i en bransje med markedsrisiko. Det er følsomt for konjunktursvingninger og tap av nøkkelpersoner.

Skattekontoret fastholder verdsettelsen i vedtaket. Gjeldende metode er anvendt korrekt og det er tatt høyde for risikoer gjennom nedjustert inntjening sammenlignet med historikk, økte lønnskostnader og null realvekst. I tillegg er avkastningskravet skjønnsmessig økt fra 21,6 prosent (Ns beregning korrigert) til 25 prosent, som i praksis innebærer en nedjustering av selskapets verdi. Verdsettelsen underbygges av rimelige multipler.

Sekretariatets vurderinger

Formelle forhold

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13‑3 andre ledd. Klagen er rettidig etter utsatt klagefrist.

Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 andre ledd.

Sekretariatet, som forbereder saken for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Skattemessig behandling av egenutviklet goodwill ved inntreden i rederiskatteordningen

Spørsmålet er om egenutviklet goodwill skal inngå i utgangsverdien ved inntektsoppgjøret som foretas ved inntreden i rederiskatteordningen.

Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som driver rederivirksomhet skattlegges i utgangspunktet etter alminnelige regler. Dersom visse vilkår er oppfylt, kan imidlertid selskapene velge å bli skattlagt etter særskilte regler i skatteloven §§ 8-10 til 8-20 og forskrift nr. 1158/1999 (FSFIN) §§ 8 11-1 til 8‑20‑20 (rederiskatteordningen). Selskaper som skattlegges etter disse reglene (skipsaksjeselskaper og skipsallmennaksjeselskaper) er som hovedregel fritatt for skatteplikt på alminnelig inntekt, med unntak for netto finansinntekter, jf. skatteloven § 8-15. Skattefritaket er endelig på den måten at det ikke skal gjennomføres noen beskatning av overskudd fra skipsfartsvirksomhet ved opptjening, utdeling av utbytte eller uttreden av ordningen. Det må derimot svares en tonnasjeskatt, jf. § 8-16.

Ved inntreden skal det gjennomføres et inntektsoppgjør etter reglene i § 8‑14. Ved uttreden skjer det ingen beskatning – selskapets skattemessige verdier fastsettes i hovedsak til omsetningsverdi, som igjen danner grunnlag for senere inntektsoppgjør, jf. § 8-17 andre ledd. Løsningen med inntredenbeskatning skal forhindre at latente skatteforpliktelser på selskapets eiendeler ved inntreden bortfaller endelig ved uttreden. I forarbeidene uttales at det «ikke [bør] kunne oppnås skattefrihet for meravskrivninger og latente gevinster som er opparbeidet utenfor rederiskatteordningen i et ordinært skatteregime, ved at driftsmidlene tas inn i rederiskatteordningen» (Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 3.4.2.3 s. 20).

Ved inntreden skal det altså foretas et inntektsoppgjør på selskapets hånd, jf. skatteloven § 8-14 tredje ledd. Det innebærer at ubeskattet inntekt, meravskrivninger og latente gevinster (forskjellen mellom markedsverdier og skattemessige verdier) på eiendeler mv. tilknyttet den skattefrie virksomheten skattlegges ved inntreden. Inntektsoppgjøret gjennomføres på ordinær måte ved at inngangsverdien trekkes fra utgangsverdien. Beregnet gevinst kan føres på gevinst- og tapskonto, jf. § 8-14 syvende ledd, og blir gjenstand for årlig inntektsføring med minst 20 prosent av gjenværende saldo per år, jf. skatteloven § 14-45 fjerde ledd.

For alle typer objekter settes inngangsverdien til selskapets skattemessige egenkapital, det vil si selskapets regnskapsmessige egenkapital korrigert for egenkapitalandelen av netto midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, herunder fremførbart underskudd, jf. skatteloven § 8-14 tredje ledd tredje punktum. Det er uomtvistet at inngangsverdien utgjorde kr […].

Skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum gir regler om fastsettelse av utgangsverdien ved inntektsoppgjøret:

«Utgangsverdien ... settes til summen av kostpris for selskapets finansielle eiendeler og aksjer i selskaper som nevnt i § 8-11 første ledd d og g som er fritatt fra beskatning ved realisasjon etter § 2-38, skattemessig verdi av øvrige finansaktiva, og markedsverdien av selskapets øvrige eiendeler, fratrukket skattemessig verdi av gjeld.»

Utgangsverdien for finansielle eiendeler som omfattes av fritaksmetoden, herunder aksjer og andeler i underliggende rederibeskattede (allmenn)aksjeselskaper og poolsamarbeid, settes til skattemessig kostpris. Ved at kostprisen legges til grunn både som utgangsverdi og inngangsverdi vil det ikke bli gevinst/tap på slike eiendeler ved inntreden.

For øvrige finansielle eiendeler skal utgangsverdien settes til skattemessig verdi. Finansaktiva av denne typen, eksempelvis fordringer, bankinnskudd, aksjer og finansielle instrumenter som faller utenfor fritaksmetoden, skattlegges etter ordinære regler selv om de faller inn under rederiskatteordningen. Utgangsverdien vil da svare til inngangsverdien, og det blir ingen gevinst eller tap ved inntreden.

Utgangsverdien for selskapets «øvrige eiendeler» skal settes til markedsverdi, jf. skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum. Det gjelder alle typer lovlige eiendeler innenfor rederiskatteordningen som ikke er omfattet av fritaksmetoden, og som heller ikke anses som finansielle eiendeler. Ved inntreden må det dermed fastsettes markedsverdier på driftsmidler, andeler i selskaper med deltakerfastsetting og aksjer i NOKUS. Finansdepartementet har ikke benyttet forskriftshjemmelen i skatteloven § 8‑14 åttende ledd til å gi nærmere regler om fastsetting av markedsverdier.

A anfører prinsipalt at egenutviklet goodwill ikke inngår i «selskapets øvrige eiendeler», jf. skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum. Selskapet har innhentet BFU-2014-9. I uttalelsen ble konkludert med at egenutviklet goodwill skulle inngå i utgangsverdien. Selskapet er uenig i Skattedirektoratets vurderinger.

Etter vanlig språklig forståelse vil uttrykket «øvrige eiendeler» omfatte driftsmidler. Et driftsmiddel er et formuesobjekt (fysisk eller immaterielt) som hovedsakelig er anskaffet til bruk i skattepliktiges inntektsgivende aktivitet (i eller utenfor virksomhet). Et driftsmiddel kan være ervervet mot vederlag, ved egentilvirkning eller ved arv eller gave. Det kan være avskrivbart eller ikke-avskrivbart, materielt eller immaterielt. Se Skatte-ABC 2023, s. 322 flg.

Begrepet immaterielt driftsmiddel er vidt og omfatter en meget uensartet gruppe formuesobjekter, herunder goodwill, begrensede rettigheter, og ulike rettigheter som følger av åndsretten, jf. Ot.prp. nr. 35 (1990–1991) pkt. 6.4 s. 116. Det skilles mellom goodwill og identifiserbare immaterielle formuesobjekter (eiendeler/rettigheter), jf. henholdsvis skatteloven § 6-10 andre ledd og tredje ledd. Skillet har betydning, men er ikke avgjørende, for retten til avskriving. Finansobjekter kan betegnes som immaterielle eiendeler/rettigheter, men de anses ikke som immaterielle driftsmidler i skattemessig sammenheng.

Det fremkommer etter sekretariatets syn forutsetningsvis av skatteloven § 6‑10 tredje ledd første punktum at goodwill anses å være et immaterielt driftsmiddel, jf. formuleringen «annet immaterielt driftsmiddel enn forretningsverdi». Goodwill listes opp som en immateriell eiendel i regnskapsloven § 6-2 første ledd. I Skatte-ABC 2023 forutsettes det at goodwill «er et immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel» (s. 360). Goodwill er en eiendel som ikke medregnes ved fastsettelse av skattepliktig formue, jf. skatteloven § 4-2 første ledd bokstav f og Rt-1931-181. Det gjelder selv om goodwillen er ervervet mot vederlag og aktivert i regnskapet.

Sekretariatet mener at goodwill er en eiendel i skattemessig sammenheng og dermed inngår i uttrykket «øvrige eiendeler» i skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum.

For det immaterielle driftsmiddelet goodwill sondres det mellom ervervet goodwill, som kan avskrives, jf. skatteloven § 6-10 andre ledd, og egenutviklet goodwill, som ut fra en antitetisk tolkning av den samme lovteksten ikke kan avskrives. Ervervet goodwill kan som hovedregel saldoavskrives med inntil 20 prosent, jf. skatteloven § 14-43 første ledd bokstav b.

Skatteloven inneholder ingen legaldefinisjon av begrepet goodwill.

I forbindelse med innføring av regler om avskriving for ervervet goodwill i skatteloven 1911 § 44 første ledd bokstav c andre og tredje punktum ved lov 1. juni 1984 nr. 33 uttalte departementet følgende om begrepet goodwill:

«Begrepet goodwill vil omfatte verdier av forskjellig type og av forskjellig varighet. Tungtveiende grunner tilsier en lik regel for de forskjellige typer. Begrepet goodwill er derfor gitt tilsvarende vide innhold som etter aksje- og regnskapslovgivningen, dvs. at goodwill refererer seg til merverdien ut over verdien av de enkelte eiendeler, i den utstrekning den representerer en forretningsverdi.

Ervervet goodwill kan gradvis erstattes av en ny selvutviklet goodwill eller gå tapt. [...]» (Ot.prp. nr. 19 (1983–1984) s. 16–17.)

I praksis er det lagt til grunn at begrepet «forretningsverdi» i skatteloven skal forstås på samme måte som begrepet «goodwill» i regnskapsretten, jf. Rt-2007-1543 Scansales, Rt-2008-343 Hafslund Nett og Rt-2008-1307 Skogli.

Regnskapsloven § 5-7 første punktum definerer goodwill som «differansen mellom anskaffelseskost ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i virksomheten». Regnskapsmessig oppstår goodwill i utgangspunktet bare ved virksomhetskjøp. Det er en residualverdi som fremkommer på transaksjonstidspunktet. Tilsvarende definisjon fremgikk av aksjeloven 1976 § 11-11 tredje ledd. Det er kun slik (kjøpt) goodwill som kan balanseføres. Forbudet mot balanseføring av opparbeidet (internt generert) goodwill følger etter sekretariatets syn av transaksjonsprinsippet, jf. regnskapsloven § 4-1 første ledd nr. 1. Ved opparbeidet goodwill kan ikke hele transaksjonen identifiseres. Utgifter som bidrar til å øke foretakets samlede immaterielle verdier, men som ikke forventes å resultere i identifiserbare immaterielle eiendeler, skal kostnadsføres løpende. Se NOU 1995: 30 Ny regnskapslov pkt. 4.4.2 og Norsk RegnskapsStandard 19 Immaterielle eiendeler (desember 2022) pkt. 2.2.3.

Følgende definisjon fremgår av Aarbakke 2009:

«Forretningsverdi er en verdi som knytter seg til en virksomhet (et foretak) ved at virksomheten har en høyere verdi enn summen av verdiene på de eiendeler som er knyttet til virksomheten.» (Magnus Aarbakke, Skatt på formue, 4. utgave v/Arthur J. Brudvik, 2009, s. 93.)

Med goodwill siktes til det som overstiger verdien av identifiserbare materielle og immaterielle aktiva, herunder – men ikke avgrenset til – virksomhetens kundekrets, renommé, erfaring og kompetanse, og de mer alminnelige fordelene ved å overta en igangværende virksomhet fremfor å starte en ny, jf. Rt-2008-1307 Skogli avsnitt 28. Det sies gjerne at goodwill defineres negativt, som en reststørrelse etter at verdien av de identifiserbare aktiva er trukket ut, jf. Rt-2000-772 Paulsen på s. 785 og Rt-2001-640 Alst på s. 649. Foretaket kan også ha en lavere verdi enn summen av verdien på de eiendelene som er knyttet til den (badwill).

Definisjonen av goodwill som fremgår praksis og teori utelukker ikke at goodwill kan anses som en eiendel i relasjon til skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum. En vanlig språklig forståelse av uttrykket «selskapets øvrige eiendeler» tilsier at verdien på alle materielle og immaterielle eiendeler og forpliktelser, som den skattepliktige råder over ved inntreden i rederiskatteordningen, skal inngå i inntektsoppgjøret. Det antas å gjelde uavhengig av om eiendelene inngår i regnskapet, og uavhengig av om eiendelene har en skattemessig verdi og/eller kjent markedsverdi. En verdsettelse kan vise at virksomheten har en verdi utover virkelig verdi av identifiserbare materielle og immaterielle eiendeler og forpliktelser. Det fremstår mest nærliggende å anse reststørrelsen som en eiendel.

Det understøttes av retts- og ligningspraksis at eiendeler skal inngå i inntektsoppgjøret uavhengig av om de inngår i den regnskapsmessige balansen og uavhengig av om de har en skattemessig verdi. Det er for eksempel ikke tvilsomt at ulike typer kontrakter skal inngå i verdsettelsen uavhengig av regnskapsmessig og skattemessig behandling, enten som del av markedsverdien på skip eller basert på en separat verdsettelse.

Forutsetningen om at både egenutviklet goodwill og ervervet goodwill omfattes av skatteloven § 4-2 første ledd bokstav f, underbygger at egenutviklet goodwill skal anses som en eiendel i skattemessig sammenheng. Det ville ikke vært behov for unntaksregelen dersom egenutviklet goodwill ikke hadde blitt ansett som en eiendel.

Bruken av ordet «markedsverdien» tilsier ikke en annen tolkning av skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum. I fravær av et faktisk salg vil man søke å finne frem til prisen ved et tenkt salg i markedet. For å fastsette markedsverdien av egenutviklet goodwill må det imidlertid foretas en verdsettelse av virksomheten som sådan, i tillegg til de enkelte eiendeler og forpliktelser. Verdsettelse av egenutviklet goodwill er likevel ikke vesensforskjellig fra verdsettelse av de enkelte eiendelene.

Rederiskatteordningen ble med virkning fra inntektsåret 2007 lagt om fra en skatteutsettende ordning til en ordning med endelig skattefrihet for kvalifiserende skipsfartsinntekter. Bakgrunnen for omleggingen beskrives slik i forarbeidene:

«Formålet med innføringen av endelig skattefritak for skipsfartsinntekter er å etablere en konkurransedyktig norsk rederiskatteordning. Svært gunstige skatteregimer i andre land fører til at ny rederivirksomhet i stor grad etableres utenfor den norske rederiskatteordningen. Dette har sammenheng med fritaksmetoden for aksjeinntekter, som ble innført i 2004, og som innebærer at inntekter opptjent i andre land i stor utstrekning kan tas hjem til norske selskapsaksjonærer skattefritt. I denne situasjonen vil endelig skattefritak gjøre beskatningen av norske rederier konkurransedyktig sammenlignet med de gunstige skattesystemene i for eksempel en del EU-land. Departementet antar at et slikt gunstig skatteregime vil bremse utflyttingen av norsk skipsfartsvirksomhet [...].» (Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 3.4.1 s. 18.)

Reglene om beregning av gevinst ved inntreden ble vedtatt i forbindelse med omleggingen. Formålet er at latente gevinster og skattekreditter skal komme til beskatning når selskapet trer inn for å unngå at disse blir endelig skattefrie innenfor ordningen. Endringene beskrives slik i forarbeidene:

«Det foreslås at reglene om inntektsoppgjør ved inntreden i ordningen endres, slik at differansen mellom markedsverdier og skattemessige verdier skal komme til beskatning. [...] Dette innebærer en endring sett i forhold til gjeldende beskatning ved inntreden, der kun meravskrivninger (det vil si avskrivninger ut over antatt faktisk verdifall på grunn av slit og elde i årene før inntreden) skal skattlegges. Eventuell gevinst skal imidlertid kunne føres på selskapets gevinst- og tapskonto, noe som innebærer en inntektsføring med 20 prosent av gjenværende saldo per år. For finansielle poster foreslås det kontinuitet ved inntreden, det vil si at det ikke foretas en beskatning av gevinst på finansielle eiendeler, og heller ikke av latente valutagevinster på langsiktige gjeldsposter.» (Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 3.1 s. 15.)

Og slik:

«Begrunnelsen for reglene om inntektsoppgjør ved inntreden er blant annet at selskapene kan ha incentiver til å tre inn i og ut av rederiskatteordningen ut fra en vurdering av hvilke regler det er gunstigst å beskattes etter i det enkelte inntektsår. For eksempel kan et selskap ønske å nyte godt av høye avskrivninger utenfor rederiskatteordningen, for deretter å kreve seg lignet under rederiskatteordningen når avskrivningene blir lavere. Avskrivningssatsen for skip er 14 prosent, hvilket må antas å være betydelig høyere enn det faktiske gjennomsnittlige verdifallet for slike driftsmidler skulle tilsi. Dermed oppstår regelmessig meravskrivninger for slike driftsmidler. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2001–2002) Skatte- og avgiftsopplegget 2002 – lovendringer kapittel 3, der det er foretatt en gjennomgang av avskrivningssatsene for ulike typer driftsmidler.» (Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 3.4.2.3 s. 20.)

Fastsettelsen av utgangsverdien beskrives på følgende måte:

«Departementets forslag om inntredenbeskatning innebærer at det må fastsettes en markedsverdi på driftsmidler, andeler i deltakerlignede selskaper og aksjer i NOKUS-selskaper. [...] Verdsettelsesspørsmålene kan være krevende både for rederiselskapene og skatteetaten. Skattyter vil ved inntreden til ny ordning ha incentiver til å verdsette driftsmidler, andeler i deltakerlignede selskaper og aksjer i NOKUS-selskaper så lavt som mulig. Det foreslås at departementet gis hjemmel til å gi forskrift om fastsettelse av markedsverdien ved inntreden, herunder til å pålegge selskapene å framlegge dokumentasjon på markedsverdiene i selskapet.» (Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 3.4.2.4 s. 21.)

Hverken ervervet goodwill eller egenutviklet goodwill er nevnt blant eiendelene som det skal fastsettes en markedsverdi for. Det er derfor ikke mulig å vite sikkert om lovgivende myndigheter har vurdert om egenutviklet goodwill skal inngå i utgangsverdien ved inntektsoppgjøret. Det er nærliggende å anta at goodwill ikke ble vurdert i forbindelse med lovendringen, ettersom det ikke ble nevnt til tross for utfordringene knyttet til verdsettelse og mulig dobbeltbeskatning, eventuelt doble fradrag. Tausheten i forarbeidene kan etter sekretariatets oppfatning likevel ikke forstås slik at det har vært meningen at (egenutviklet) goodwill skal holdes utenfor inntektsoppgjøret. Det er klart nok at andre eiendeler enn de som er nevnt i forarbeidene skal omfattes av reglene. Det gjelder eksempelvis utstyr om bord på skip og til bruk i lovlig landbasert virksomhet samt ulike typer kontrakter. Bestemmelsen er generelt formulert og viser til «eiendeler» i sin alminnelighet. Det at goodwill ikke er nevnt betyr ikke nødvendigvis at verdien skal holdes utenfor inntektsoppgjøret. Verdien av egenutviklet goodwill har oppstått i den perioden selskapet har vært gjenstand for ordinær beskatning.

Motsatt ville det medført forskjellsbehandling av ulike driftsformer dersom goodwill utelates fra inntektsoppgjøret. Selskap med skip på langsiktige utleiekontrakter ville fått høyere utgangsverdi fordi markedsverdien på kontrakten knyttes til skipet. Selskap som baserer seg på (kortsiktig) innleie og utleie ville derimot fått lavere utgangsverdi fordi den samlede verdien av «øvrige eiendeler» i større grad består av goodwill.

Selskapet viser til at goodwill ikke var gjenstand for beskatning ved inntreden i rederiskatteordningen etter den gamle ordningen. Sekretariatet er enig i at goodwill burde blitt omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2007–2008), men kan ikke se at de tidligere reglene i seg selv skulle tilsi at egenutviklet ikke er omfattet av de nye reglene, selv om goodwill ikke er nevnt i forarbeidene.

Formålet med reglene om inntredenbeskatning er altså, ifølge forarbeidene, at differansen mellom markedsverdier og skattemessige verdier skal komme til beskatning. Det fremgår videre at begrunnelsen «blant annet» er at selskaper kan ha incentiver til å tre inn i og ut av rederiskatteordningen ut fra en vurdering av hvilke regler det er gunstigst å beskattes etter i det enkelte inntektsår. Det er i denne sammenheng gitt et eksempel med høy avskrivningssats for skip før inntreden i ordningen.

Ingen av de eksplisitte formålene slår direkte inn for egenutviklet goodwill.

Egenutviklet goodwill har i utgangspunktet ingen skattemessig verdi. Det er imidlertid ingen grunn til at kun eiendeler med en etablert skattemessig verdi skal inngå i utgangsverdien. Sekretariatet viser til omtalen av reglene om fastsettelse av skattemessige verdier ved uttreden av ordningen, hvor det fremgår at utgangspunktet er at «opptjening og verdistigning knyttet til skipsfartsvirksomheten innenfor rederiskatteordningen skal være endelig fritatt for skatt, herunder urealisert verdistigning på driftsmidler» (Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 3.4.6.4 s. 27). For at skattefritaket skal begrense seg til skattefri inntekt og verdistigning innenfor rederiskatteordningen, må samtlige verdier som er opptjent i perioden selskapet var ordinært beskattet, komme til beskatning ved inntreden. Det er som nevnt lagt til grunn i praksis at eiendeler som ikke har en etablert skattemessig verdi, eksempelvis kontrakter, skal inngå i inntektsoppgjøret. Dette gjøres enten ved en separat verdsettelse av kontrakten eller som en del av verdsettelsen av skip. I mange tilfeller ville det antakelig vært riktigere å anse deler av merverdiene i skipseiende selskaper som goodwill, enn som merverdier på skip og kontrakter. Dette vil imidlertid ikke ha noen betydning for beskatningen, ettersom total gevinst uansett skal føres på gevinst- og tapskonto, jf. skatteloven § 8-14 syvende ledd.

Det er i utgangspunktet ikke aktuelt å tre inn og ut av rederiskatteordningen ut fra en vurdering av hvilke regler det er gunstigst at egenutviklet goodwill beskattes etter, ettersom fradrag etter de ordinære skattereglene som utgangspunkt vil være begrenset til løpende kostnader. Imidlertid kan det være gunstig å tre inn i ordningen på et tidspunkt hvor verdien av egenutviklet goodwill er lav, og ut av ordningen på et tidspunkt hvor verdien er høy, dersom det aksepteres at verdien av egenutviklet goodwill kan avskrives etter uttreden, jf. skatteloven § 8-17 andre ledd første punktum. Sekretariatet vil innstille på at den skattepliktige gis medhold i klagen over fastsettingen for inntektsårene 2018 og 2019, slik at egenutviklet goodwill gir grunnlag for saldoavskrivninger. Dersom Skatteklagenemnda er enig, tilsier det at egenutviklet goodwill skal inngå i utgangsverdien også ved inntektsoppgjøret som foretas ved inntreden i ordningen.

Etter sekretariatets vurdering tilsier formålet med reglene at egenutviklet goodwill skal inngå ved inntektsoppgjøret uavhengig av utfallet av behandlingen ved uttreden.

Skattepliktige anfører at formålet med rederiskatteordningen er å varig frita rederivirksomhet for skatt for å legge til rette for økt investering i skipsfart gjennom norske selskaper. Skattlegging av egenutviklet goodwill ved inntreden hevdes å være i strid med dette formålet, ettersom det vil innebære en skattlegging av fremtidige inntekter.

Sekretariatet er enig i at goodwill i økonomisk forstand knytter seg til fremtidige inntekter. Det vises i denne sammenheng til Norsk RegnskapsStandard 19 Immaterielle eiendeler (desember 2022) pkt. 2.2.1, hvor følgende fremgår:

«Goodwill, i økonomisk forstand, er fremtidige økonomiske fordeler knyttet til immaterielle verdier eller samvirkningen mellom identifiserbare eiendeler og immaterielle verdier.»

Skattlegging av verdien av goodwill er likevel ikke det samme som skattlegging av fremtidige inntekter. Selv om goodwill er et produkt av antatte fremtidige inntektsmuligheter, representerer den merverdien av virksomheten utover verdien av materielle og identifiserbare immaterielle eiendeler på et bestemt tidspunkt. Det vises til Norsk RegnskapsStandard 19 Immaterielle eiendeler (desember 2022) pkt. 2.1.1, hvor følgende fremgår:

«Goodwill i regnskapet [som anleggsmiddel i balansen] er en restpost som representerer differansen mellom anskaffelseskost [av den totale verdien av virksomheten] og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld på transaksjonstidspunktet.»

Med andre ord er det snakk om en restverdi av virksomheten på transaksjonstidspunktet.

Markedsverdien av andre eiendeler vil også være avhengig av fremtidige inntektsmuligheter. For eksempel vil markedsverdien av et skip og en kontrakt være avhengig av hvilke inntektsmuligheter som antas å knytte seg til skipet og kontrakten i fremtiden, selv om formålet med verdsettelsen er å finne frem til hva skipet og kontrakten kunne ha vært omsatt for på et gitt tidspunkt.

Skattepliktige mener at kommentaren i Stoveland 2022 må leses i lys av BFU-2014-9 og ikke kan tillegges vekt av betydning. Sekretariatet er i utgangspunktet enig i dette.

Skattepliktige mener at Woldbeck 2010 synes å forutsette at goodwill ikke skal inngå i utgangsverdien. Sekretariatet er enig i at fremstillingen, på samme måte som omtalen av reglene om inntredenbeskatning i Ot.prp. nr. 1 (2007–2008), tyder på at goodwill ikke har blitt vurdert særskilt. Som gjennomgått ovenfor er ikke dette avgjørende for sekretariatets forståelse av uttrykket «øvrige eiendeler» i skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum.

Skattekontoret viser til uttalelsen i Woldbeck 2010 på s. 15 om at inntredenbeskatning baserer seg på differansen mellom selskapets virkelige verdi og skattemessige verdi. Sekretariatet er enig i at dette tyder på at det er selskapet som sådan som skal verdsettes. Verdien av egenutviklet goodwill vil forutsetningsvis inngå i denne sammenhengen.

Spørsmålet om egenutviklet goodwill skal inngå i inntektsoppgjøret ved inntreden i rederiskatteordningen har etter det sekretariatet forstår ikke vært oppe i skattemyndighetenes praksis før Skattedirektoratet tok stilling til spørsmålet i BFU-2014-9. Det kan derfor stilles spørsmål om det er etablert en praksis for at egenutviklet goodwill ikke skal verdsettes.

Eksistensen av egenutviklet goodwill kan selvsagt variere mellom selskap. Det har likevel formodningen mot seg at ikke en viss andel av selskapene som har trådt inn i ordningen fra og med inntektsåret 2007 i prinsippet har vært mer verdt enn summen av virkelig verdi av selskapets identifiserbare eiendeler og forpliktelser. I den grad egenutviklet goodwill ikke har blitt beskattet må grunnen antas å være at de skattepliktige ikke har inkludert slik goodwill i oppgitt utgangsverdi, samtidig som skattekontoret ikke har tatt opp spørsmålet i forbindelse med skattefastsettingen. Etter sekretariatets oppfatning er det i alle tilfeller ikke tale om en bevisst praksis fra skattemyndighetene som kan tillegges avgjørende vekt. Hjemmel for skatteplikt kan foreligge selv om den ikke har blitt håndhevet, jf. Finansdepartementets tolkningsuttalelse 16. november 2020 (UFIN-2019-5363 – UTV-2020-1196). Det er opp til de skattepliktige å fremlegge relevante faktiske opplysninger, herunder informasjon om hvilke eiendeler selskapet hadde på tidspunktet for inntreden og verdien av disse. Villfarelse om hvorvidt egenutviklet goodwill skal inngå i utgangsverdien i forbindelse med inntektsoppgjøret som foretas ved inntreden endrer ikke på dette utgangspunktet.

Etter dette kan ikke sekretariatet se at juridisk teori eller skattemyndighetenes praksis tilsier at egenutviklet goodwill ikke skal inngå i utgangsverdien.

I BFU-2014-9 konkluderte Skattedirektoratet med at egenutviklet goodwill skulle anses som en eiendel i relasjon til skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum. Skattedirektoratet vektla hva som legges i begrepet eiendeler i skattelovens øvrige bestemmelser og la til grunn at både ervervet goodwill og egenutviklet goodwill er å anse som en eiendel i skattemessig forstand. I denne sammenheng ble det, med henvisning til Aarbakke 2009 s. 93 og Lignings-ABC 2013/2014 pkt. 3.2 s. 364, lagt vekt på at det «[i] § 4-2, som angir hvilke eiendeler som ikke medregnes i formuesskattegrunnlaget, fremgår klart at goodwill, så vel ervervet som egenutviklet, er å anse som eiendel i skattemessig forstand».

Skattedirektoratet uttalte at inntektsoppgjøret ved inntreden er et generaloppgjør som skal ta hensyn til alle latente gevinster knyttet til den delen av selskapets virksomhet som blir skattefri under rederiskatteordningen. Etter Skattedirektoratets oppfatning talte derfor også formålsbetraktninger for at den egenutviklede goodwillen skulle inngå i utgangsverdien.

Etter sekretariatets vurdering kunne Skattedirektoratet gjerne ha drøftet nærmere hva som ligger i uttrykket «øvrige eiendeler» i skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum, ettersom skatteloven § 4-2 ikke inneholder noen definisjon av begrepet «eiendeler». Det fremgår heller ikke uttrykkelig av lovteksten om «forretningsverdi» omfatter både egenutviklet og ervervet forretningsverdi, jf. skatteloven § 4-2 første ledd bokstav f. For øvrig er uttalelsen i samsvar med det sekretariatet legger til grunn.

Skattepliktige anfører at unntaket for goodwill fra formuesbeskatning må antas å ha nær sammenheng med de samme forhold som gjør at egenutviklet goodwill ikke tillates balanseført. I lys av at goodwillens størrelse anses for usikker til at den kan balanseføres eller at det skal svares skatt av formuesverdien, må det etter den skattepliktiges vurdering også «vurderes at denne er for usikker til at den bør inngå i et inntektsoppgjør når det ikke har skjedd en transaksjon».

Sekretariatet er ikke enig i at unntaket fra formuesskatt tilsier at goodwill også skal være unntatt fra inntredenbeskatning. Både ervervet goodwill og egenutviklet goodwill er omfattet av unntaksregelen.

Skattepliktige anfører videre at egenutviklet goodwill vil bli skattlagt fullt ut ved inntreden, ettersom goodwill ikke balanseføres. Etter den skattepliktiges oppfatning viser dette at lovgiver ikke har ment at inntektsoppgjøret skal omfatte egenutviklet goodwill.

Sekretariatet ser ikke at det skal ha betydning at egenutviklet goodwill ikke inngår i regnskapsmessig eller skattemessig egenkapital før inntreden. Ettersom den skattepliktige har fått løpende fradrag for kostnader til å utvikle goodwill, jf. skatteloven § 6-1 første ledd, ville det ha medført dobbelt fradrag om den egenutviklede goodwillen også hadde hatt en inngangsverdi som hadde kommet til fradrag ved inntektsoppgjøret.

Verdistigningen eiendelene har i eiertiden gir ingen inngangsverdi, men det gjelder både goodwill og øvrige eiendeler.

Skattepliktige anfører at beskatning av goodwill ved inntreden vil medføre dobbeltbeskatning dersom det ikke gis fradrag for avskrivninger etter uttreden. Dette er ikke nødvendigvis riktig, ettersom markedsverdien av goodwill på uttredentidspunktet i prinsippet vil komme til fradrag ved eventuell realisasjon av virksomheten (innmaten) etter uttreden. I praksis vil det imidlertid kunne oppstå dobbeltbeskatning fordi den skattepliktige vil være tvunget til å selge virksomheten for å få fradrag for inngangsverdien fra uttredentidspunktet. Uten et slik salg vil ikke den skattepliktige kunne nyttiggjøre inngangsverdien.

Dersom virksomheten forblir i den skattepliktiges eie etter uttreden, vil den skattepliktige først ha blitt skattlagt for verdien av egenutviklet goodwill ved inntreden i ordningen ved at denne inngår på gevinst- og tapskonto og inntektsføres med 20 prosent, men ikke få fradrag for avskrivninger etter uttreden – slik tilfellet er for andre driftsmidler. En slik løsning kan neppe ha vært tilsiktet.

Sekretariatet har vurdert den skattepliktiges klage over skattefastsettingen for inntektsårene 2018 og 2019. Det innstilles på at den skattepliktige har krav på saldoavskrivninger etter reglene i skatteloven § 14-40 første ledd bokstav b etter uttreden, selv om denne bestemmelsen etter ordlyden kun gjelder ervervet goodwill. Begrunnelsen er at situasjonen skiller seg fra et ordinært tilfelle hvor den skattepliktige har egenutviklet goodwill, ettersom skatteloven § 8-17 andre ledd gir uttrykkelige regler om fastsettelse av skattemessig verdi for slik goodwill ved uttreden.

Tilsvarende adgang til å saldoavskrive verdier som ikke ellers ville inngått i saldogrunnlaget gjelder for andre eiendeler etter uttreden. For eksempel vil saldogrunnlaget for skip etter uttreden være lik skipets markedsverdi, som også kan inkludere påhvilende kontrakter. Saldogrunnlaget ville normalt vært begrenset til anskaffelsesverdien som da enten ville vært betalt for ved kjøp eller egenutvikling, jf. skatteloven § 14-42 andre ledd bokstav a. Det er ingen grunn til at saldoreglene skal tolkes bokstavelig i uttredentilfellene i relasjon til goodwill når det ikke er tilfellet for andre eiendeler.

For eksempel vil en tidsbegrenset immateriell eiendel være avskrivbar ved uttreden selv om den ikke hadde noen inngangsverdi/avskrivningsgrunnlag i virksomheten ved uttreden. Det vil være tilfelle uavhengig av om eiendelen var helt avskrevet eller om kostnadene til utvikling av eiendelen har vært løpende kostnadsført.

Sekretariatet har særlig lagt vekt på at det er tale om en verdi som selskapet har opparbeidet seg i perioden det var gjenstand for ordinær beskatning. Det fremstår nærliggende å karakterisere egenutviklet goodwill som en eiendel basert på vanlig språklig forståelse av begrepet.

Det vil være i tråd med formålet med reglene å inkludere egenutviklet goodwill i utgangsverdien ved inntreden. Inntektsoppgjøret skal som nevnt sikre at verdier som er opparbeidet før inntreden kommer til beskatning ved inntreden. Dette har sammenheng med at kvalifiserende inntekter, herunder gevinster ved eventuelt salg av virksomhet, vil være fritatt fra beskatning etter inntreden i rederiskatteordningen.

Etter sekretariatets vurdering innebærer ikke den manglende omtalen i forarbeidene at egenutviklet goodwill faller utenfor skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum. Selv om egenutviklet goodwill defineres som en restverdi som normalt kommer til beskatning ved et salg av virksomheten, betyr ikke det at verdien ikke skal komme til beskatning ved inntreden.

Egenutviklet goodwill og ervervet goodwill er ikke to forskjellige eiendeler, men er begge goodwill når definisjonen av goodwill oppfylles. Det er kun ervervsmåten som er forskjellig. Ervervet goodwill er avskrivbar fordi utgiften (oppofrelsen) ikke kan kostnadsføres direkte. Kostnader til egenutviklet goodwill er i stor grad direkte utgiftsførbar, eller også avskrivbar, avhengig av kostnadselementenes art. Sekretariatet viser også til at ervervet goodwill normalt vil løpende erstattes av egenutviklet goodwill for at goodwillen i selskapet kan opprettholde sin verdi. Dette er også årsaken til at selskaper etter regnskapsreglene ikke kan reversere nedskrivning på ervervet goodwill, når de forholdene som var grunnlaget for nedskrivningen er borte. Dette til forskjell fra andre driftsmidler. En reversering av nedskrivning ville innebære en aktivering av egenutviklet goodwill som det regnskapsmessig ikke er anledning til. Både regnskapsmessig og skattemessig kostnadsføres utgifter til egenutviklet goodwill.

Egenutviklet goodwill og ervervet goodwill er ikke to forskjellige eiendeler som det kan skilles mellom i forbindelse med inntreden og utreden. Når avskrivningsgrunnlagene for eiendeler fastsettes til markedsverdi ved uttreden, så skilles det ikke mellom kostnader til egenutvikling, oppofrelse ved erverv eller påkostning, eller senere verdistigning for øvrige eiendeler. Da er det ikke grunnlag for å etablere dette skillet for goodwill da «ervervet» goodwill ikke er forskjellig fra annen (egenutviklet) goodwill.

Det er heller ikke etablert en praksis hos skattemyndighetene som medfører at det ikke er adgang til å skattlegge egenutviklet goodwill ved inntreden i rederiskatteordningen.

Sekretariatet mener at egenutviklet goodwill skal inngå i utgangsverdien ved inntektsoppgjøret som foretas ved inntreden i rederiskatteordningen, jf. skatteloven § 8-14 tredje ledd andre punktum.

Fastsettelse av utgangsverdi

Kort om verdsettelsen

Det er enighet om at skattepliktige har benyttet riktige grunnprinsipper for verdsettelse. Det beregnes en virksomhetsverdi (EV) basert på forventede fremtidige kontantstrømmer. En komplisert del av verdsettelse er hvordan justeringen fra virksomhetsverdi til egenkapitalverdi (EK) skal gjennomføres. Dette beskrives gjerne i korte trekk som at EV må justeres for netto rentebærende gjeld og normalisering av arbeidskapitalen.

Justering for netto kontanter eller netto rentebærende gjeld kan best beskrives som justeringer for eiendeler og gjeld som skattepliktige har i sin balanse og som ikke har bidratt til EV eller blitt hensyntatt gjennom beregning av EV. For eiendeler kan dette litt forenklet beskrives som eiendeler som kan realiseres og/eller deles ut til eierne uten at det påvirker kontantstrømmene og dermed EV. Slike eiendeler inngår ikke i EV og øker verdien av selskapet (EK) i en verdsettelse. Rentebærende gjeld må trekkes fra EV for å finne EK.

Et mer komplisert forhold er at EV forutsetter en kapitalbinding i arbeidskapital som fordringer, varelager osv. Kapitalbindingen på verdsettelsestidspunktet er et øyeblikksbilde og representerer ikke nødvendigvis det selskapet behøver for å oppnå kontantstrømmen som er grunnlag for EV.

Forskjellene mellom verdsettelsene til henholdsvis skattepliktige og skattekontoret

Skattepliktige anfører i klagen at verdien på goodwill ikke kan settes høyere enn kr [...]. I vedtaket konkluderer skattekontoret med en verdi på goodwill på kr [...].

Forskjellen utgjør kr [...] og består i hovedtrekk av:

a) Skattepliktiges nedjustering av beregnet EV på cirka kr [...] i klagen.

b) Skattekontoret (i vedtak og redegjørelse) tar med kr [...] av kontantbeholdning per 31. desember 2013 som selskapsverdi utover nødvendig kapitalbinding.

c) Skattekontoret reduserer (i vedtak og redegjørelse) nødvendig kapitalbinding for fremtidig kontantstrøm i forhold til kapitalbindingen per 31. desember 2013 med effekt for EV på cirka kr [...].

Skattepliktiges nedjustering av EV på cirka kr [...]

Skattepliktige anfører at skattekontorets verdsettelse gir en for høy verdi sammenlignet med N sine erfaringsdata for små personavhengige kompetanseselskap. Det fremkommer imidlertid som en påstand basert på brede erfaringsdata uten å være knyttet til aktuell bransje.

Skattepliktige påpeker at børskursen til P gir en multippel som er lavere enn den som blir resultatet av skattekontorets verdsettelse og viser til at unoterte virksomheter prises lavere enn børsnoterte virksomheter på grunn av lavere likviditet i aksjen og avhengighet av nøkkelpersoner, kunder mv. Sekretariatet er som utgangspunkt enig i at lavere likviditet i unoterte aksjer er et relevant forhold. Det er imidlertid ikke nødvendigvis en avgjørende forskjell mellom henholdsvis børsnoterte og unoterte virksomheter hvorvidt disse er avhengige av nøkkelpersoner og kunder. Sekretariatet mener det må tas hensyn til at børskurs ofte er basert på minoritetsposter med tilhørende rabatt. Det må i denne sammenheng sammenlignes med en verdsettelse av 100 prosent av skattepliktiges virksomhet som da er en majoritetspost som normalt vil inneholde en kontrollpremie som kan øke verdien.

Sekretariatet mener at det ikke er riktig å redusere EV med kr [...].

Økning i EK på kr [...] som følge av kontantbeholdning per 31. desember 2013

Selskapet hadde en kontantbeholdning i balansen per 31. desember 2013 på kr [...]. Selskapet anfører at kontantbeholdningen er nødvendig for å kunne gjøre de forskuddsbetalinger som kreves av driftsopplegget med tidlige utlegg for leie av fartøy, bunkers, havneutgifter og hyre mv., og sen fakturering til kunde etter utført fraktoppdrag. Kontantbeholdningen har i løpet av 2013 variert mellom cirka kr [...] (høyest) til cirka 0 (lavest), se vedlegg 2 til skattekontorets vedtak. Det at løpende drift og tilhørende kontantstrøm medfører variabel kontantbeholdning gjennom året er vanlig og naturlig.

Gjennomsnittlig kontantbeholdning er kr [...] i løpet av 2013 i henhold til beregning gjort av skattekontoret. Skattekontoret finner at kostnaden ved å definere de kr [...] som overskuddslikviditet vil være cirka kr [...] i året. Denne kostnaden fremkommer ved å beregne overtrekksrente for de perioder hvor saldoen var under kr [...] i 2013. Det kan også beskrives som kostnaden som selskapet ville hatt i 2013 ved at likviditetsbeholdningen var kr [...] eller lavere.

Skattepliktige opplyser at det ikke har latt seg gjøre å få en driftskreditt hos bank eller andre eksterne långivere. Skattepliktige anfører også at en kontantbeholdning på kr [...] er en nødvendig likviditetsreserve fordi historikken for 2013 viser at det er behov for store likviditetsutlegg fra tid til annen.

Sekretariatet slutter seg til skattekontorets vurdering. Sekretariatet tar hensyn til det som kan forventes å være vurderingen mellom en uavhengig kjøper og selger. Sekretariatet finner det ikke sannsynlig at en likviditetsbeholdning i denne størrelse vil bli vurdert som en del av nødvendig arbeidskapital. Det vil trolig ikke bli lagt til grunn at kr [...] skal ligge i selskapet som en likviditetsreserve/kontantbeholdning uten avkastning i påvente av likviditetsutlegg. Ut fra sekretariatets vurdering foreligger det muligheter for å finansiere en slik likviditetsreserve.

I verdsettelsesteori fremkommer det at bedrifter vil sikre seg for å møte store svingninger i likviditet ved å ha en likviditetsbeholdning eller en trekkfasilitet (Yngve Kaldestad og Bjarne Møller, Verdivurdering: Teoretiske modeller og praktiske teknikker for å verdsette selskaper, 2. utg., 2016, s. 218). Det fremkommer at en slik likviditetsreserve legges til virksomhetsverdien slik som skattekontoret har gjort. Trekkfasilitet eller lignende vil gi en finanskostnad ved opptrekk og den har skattekontoret beregnet til cirka kr [...] for 2013 og den skulle i denne sammenheng vært hensyntatt i kontantstrømmen. Sekretariatet mener at denne kostnaden vil utgjøre en endring i EV på cirka kr [...]. Men dette behøves ikke å justeres for som følge av de elementer som er kommentert av skattekontoret tilknyttet WACC, EBITDA og øvrig usikkerhet.

Skattekontoret reduserer kapitalbindingen tilknyttet fremtidig kontantstrøm i forhold til kapitalbindingen per 31. desember 2013 med cirka kr [...]

Sekretariatet viser til skattekontorets beregning av nødvendig kapitalbinding for 2013 når det er hensyntatt at kr [...] av kontantene er overskuddslikviditet. Sekretariatet er enig i forutsetningen om at nødvendig kapitalbinding reduseres som følge av forutsetningen om redusert EBITDA i 2014 kontra 2013. Sekretariatet er enig i skattekontorets vurdering og beregning.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas ikke til følge.

 

 

 

SKNS1 14/2024

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 14.02.2024:

Behandling

Nemndas medlemmer Andvord, Folkvord, Haavind, Lie og Løken sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

 

Vedtak
Klagen tas ikke til følge.