Formuesverdi på skog
Formuesverdi på skog settes ut ifra størrelsen og veksten på skogen. Verdien brukes for å få beregnet riktig skatt.
Gjelder det meg?
Dette gjelder deg som har en skog som er egnet til å gå med overskudd.
Hvordan beregne formuesverdi på skog
For å beregne formue er det en viktig forutsetning at du kjenner skogens størrelse og vekst. Vekst beregnes med utgangspunkt i skogens bonitet.
Slik sjekker du størrelse på skogen eller fordeling på bonitetsklasser:
-
Driftsplan for skogen din (skogbruksplan). Dette får du hos ditt skogeiersamvirke eller hos skogforvaltningen i kommunen.
-
NIBIO gårdskart. (Velg "Markslag 13 klasser" i menyen)
Slik finner du formuesverdien på skogen:
- Ta utgangspunkt i skogens areal per bonitetsklasser og gange disse med tilveksten. Da får du årlig nyttbar tilvekst.
- Årlig nyttbar tilvekst skal videre ganges med kommunens avkastningsverdi. Da får du tilvekstverdien.
- Til sist skal denne tilvekstverdien ganges med skogsfaktoren. Du kommer da fram til formuesverdien på skogen.
Skogeiendommens årlig nyttbare tilvekst kommer fram ved å gange eiendommens produktive areal, fordelt på 4 bonitetsklasser (svært høyt, høy, middels og lav), med den fastsatte tilveksten for den enkelte bonitetsklasse.
Tilveksten for de enkelte bonitetsklassene er fastsatt til:
- Svært høy 0,7 m3 per daa
- Høy 0,4 m3 per daa
- Middels 0,25 m3 per daa
- Lav 0,08 m3 per daa
Avkastningsverdien blir fastsatt for hver kommune ut fra ulike pris- og kostnadssoner. Prissonen og kostnadssonen du hører til blir hentet automatisk basert på hvilken kommune eiendommen ligger i. Se vedlegg i takseringsreglene.
Det er ikke mulig å korrigere prissonen individuelt. Det er mulig å avvike fra kostnadssonen hvis du har spesielt høye kostnader.
Skogfaktor er en kapitaliseringsfaktor for å beregne formuesverdien. Skogfaktoren er satt til 5.
Du eier 1000 dekar skog i kommune som ligger i pris- og kostnadssone A1:
- 500 dekar svært høy bonitet
- 200 dekar høy bonitet
- 100 dekar middels bonitet
- 200 dekar lav bonitet
Årlig nyttbar tilvekst:
Bonitet |
Areal x tilvekst |
|
Svært høy |
500 x 0,7 |
350 |
Høy |
200 x 0,4 |
80 |
Middels |
100 x 0,25 |
25 |
Lav |
200 x 0,08 |
16 |
Årlig nyttbar tilvekst |
|
471 |
Formuesverdi:
Tilvekst i m3 |
|
Avkastnings-verdi |
|
Tilvekst-verdi |
|
Skogfaktor |
|
Formuesverdi |
471 |
x |
130 |
= |
61 230 |
x |
5 |
= |
306 150 |
Dette må du gjøre
I skattemeldingen skal du fylle ut:
- kommune, gårds- og bruksnummer. Dette er ofte forhåndsutfylt.
- eiendommens produktive areal. Dette skal fordeles på 4 bonitetsklasser. Bonitetsklassene er: Svært høy, høy, middels og lav.
- hvor mye av det produktive arealet som er ungskog.
Spesielt for deg som
Dersom 70–85 prosent av den drivbare skogen er ungskog (hogstklasse 1-3) reduseres formuesverdien med 15 prosent.
Er 85 prosent eller mer av den drivbare skogen ungskog (hogstklasse 1-3) skal formuesverdien reduseres med 25 prosent.
Har du driftskostnader som er vesentlig høyere enn den kostnaden som gjelder for kommunen din kan du kreve å bruke en høyere kostnad i beregningen av avkastningsverdi.
Årsaken til høyere driftskostnader må være enten vanskelig terreng eller lang driftsvei.
Dersom skogen din har endret seg vesentlig i løpet året, skal du beregne ny formuesverdi på skogen.
Eksempel på endringer:
- kjøp eller salg av arealer
- vern, fredning eller naturskade
- ny skogbruksplan
Dokumentasjon
Du trenger ikke sende oss dokumentasjon på dette, men du må kunne legge den fram hvis vi spør.