A-11-4 Samdrift og samlokalisering av akvakulturaktivitet

Innenfor akvakultur (f.eks. fiskeoppdrett) kan virksomhetene (innehaverne av akvakulturtillatelsene) velge mellom to typer samarbeid; samdrift eller samlokalisering, jf. Forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakulturanlegg (Akvakulturdriftsforskriften) § 4 nr. 24 og 25.

Samdrift innebærer at to eller flere innehavere av akvakulturtillatelser har akvatiske organismer i sameie på samme lokalitet. De enkelte partene vil inneha akvakulturtillatelsen hvor fisken settes ut. Etter akvakulturdriftsforskriften § 49 er det ved samdrift kun tillatt med produksjon av matfisk av samme art og av samme type tillatelse. Driftsmidlene i en samdrift kan eies av deltakerne i sameie, eller av de enkelte deltakerne. Samdriftsbrøken som er avtalt mellom partene, er egnet til å regulere hvilken andel den enkelte innehaver av matfisktillatelse skal skattlegges for.

Hvorvidt aktørene i en samdrift driver en virksomhet for felles regning og risiko (selskap med deltakerfastsetting), må vurderes etter de generelle retningslinjene, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting», pkt. 1. Tilfredsstiller ikke samdriften vilkårene for å utgjøre en egen virksomhet som drives for felles regning og risiko, anses aktørene å drive hvert sitt foretak, mens den felles aktiviteten behandles som et sameie med bruttofastsetting, se emnet «Sameie – skattlegging etter bruttometoden».

Om grunnrenteskatteplikt hvor deltaker stiller driftsmiddel til disposisjon for samdriften, se pkt. 10.15.

Samlokalisering innebærer at to eller flere innehavere av akvakulturtillatelse har akvakulturorganismene på samme lokalitet, uten at de er i sameie. I praksis innebærer denne driftsformen at aktørene må skille fisken på merdnivå. Fisken i de ulike merdene (produksjonsenhetene) vil avgjøre hva den enkelte er eier av, og følgelig skattepliktig for, samt hvilke tilhørende kostnader den enkelte har fradragsrett for. Aktørene kan ha regulert kostnadsfordelingen nærmere i avtale. Avtalen legges til grunn ved skattleggingen, så fremt den er i samsvar med armlengdeprinsippet.