Reglene om uttak får som utgangspunkt ikke anvendelse når formuesobjekt og/eller tjenester realiseres til omsetningsverdi. Reglene kan komme til anvendelse ved realisasjon til underpris. Reglene får derimot ikke anvendelse hvor et formuesobjekt realiseres ved at det går tapt/kondemneres.

Selv om det er betalt omsetningsverdi, kan uttaksbeskatning likevel være aktuelt ved såkalte selskapsfremmede disposisjoner hvor det foreligger interessefellesskap og selskapets kostnader knyttet til formuesobjektet overstiger omsetningsverdien, se nærmere pkt. 4.

Bruk av et formuesobjekt eller tjeneste som betalingsmiddel for en motytelse, er en realisasjon av objektet eller tjenesten hvor vederlaget er motytelsen (bytte). Vederlaget utgjør verdien av motytelsen på tidfestingstidspunktet, se emnet «Utgangsverdi», pkt. 2.3. Verdien av vederlaget (motytelsen) må ev. fastsettes ved skjønn. Det skjønnsmessig fastsatte vederlaget behandles på samme måte som et kontantvederlag for objektet eller tjenesten. Det kan foreligge et uttak for selskapet hvis verdien av motytelsen er lavere enn verdien av formuesobjektet som brukes som betalingsmiddel.

Overdrar f.eks. et selskap en bil til en aksjonær for at aksjonæren har utført en arbeidsprestasjon for selskapet, anses overdragelsen som realisasjon av bilen. Verdien av arbeidsprestasjonen anses som vederlag. Det foreligger et uttak hvis omsetningsverdien av arbeidsprestasjonen er lavere enn verdien av bilen. Bilens omsetningsverdi behandles som vederlag/uttaksverdi for selskapet, og inntektsføres/nedskrives på saldo. Verdien av bilen anses som lønn for aksjonæren, i den grad bilens verdi ikke overstiger verdien av arbeidsprestasjonen. Ev. overstigende beløp anses som utbytte. Alternativt kan hele verdien av bilen behandles som utbytte.