3-6.9 § 3-6 bokstav f – Forvaltning av verdipapirfond

Bestemmelsens bokstav f unntar forvaltning av verdipapirfond.

I forarbeidene til merverdiavgiftsreformen 2001 er det uttalt at forvaltning av verdipapirfond, i likhet med meglertjenester knyttet til de unntatte tjenestene, bør gis et midlertidig unntak, jf. Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) s. 124. Såkalt aktiv forvaltning, hvor megler har fullmakt til å foreta handler på vegne av investor uten dennes fullmakt i det enkelte tilfellet, er unntatt fra avgiftsplikt etter bokstav e, jf. kap. 3-6.3. I et verdipapirfond vil det være flere investorers midler som forvaltes og investorene eier andeler i fondet. Det ble vist til at forskjellen mellom aktiv forvaltning og forvaltning i verdipapirfond ikke kunne anses for å være tilstrekkelig til å begrunne ulik avgiftsmessig behandling.

VerdipapirfondAvgrensninger definert i § 1-2 første ledd nr. 1 i lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond som selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av andeler i fondet og som for det vesentlige består av finansielle instrumenter og/eller innskudd i kredittinstitusjon. Den avgiftsmessige behandlingen av verdipapirfondsandeler er omtalt under unntaket for finansielle instrumenter, jf. kap. 3-6.8.

Verdipapirfondsforvaltning er etter verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 3 definert som kollektiv porteføljeforvaltning, administrasjon og markedsføring herunder salg, av verdipapirfond.

Forvaltning av verdipapirfond skiller seg fra andre formidlingstjenester innen finanssektoren ved at fondsforvalter har generell fullmakt til å beslutte, og ikke bare bidra til å gjennomføre, transaksjoner som gjelder plassering av fondets kapital innenfor rammer satt i fullmakten og at kapitalen er eid av flere subjekter i fellesskap.

Hvorvidt fondsforvalter handler innenfor sin kompetanse er i prinsippet uten betydning for avgiftsplikten. Andre tjenester som ytes i tilknytning til forvaltningen av fondet, avgiftsbehandles på samme måte som fondsforvaltningen, jf. kap. 3-6.11 om tilknyttede tjenester.

I Høyesteretts dom av 11. desember 2019 (Gjensidige Pensjonsforsikring AS) ble det antatt at Gjensidige, som omsatte kollektiv innskuddspensjon, skulle beregne avgift ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra et datasenter i utlandet, idet selskapet verken var et et verdipapirfond eller et investeringsselskap, jf. mval. § 3-6 bokstav f og g. For nærmere omtale, se kap. 3-6.10 om forvaltning av investeringsselskap.

Se også Skatteklagenemndas avgjørelse 18. april 2018, Stor avdeling 01 SKNS1-2018-43.

EU-domstolen har uttalt seg om fortolkningen av tilsvarende unntak i EUs merverdiavgiftsdirektiv i flere saker, herunder om subjektavgrensningen, hva som omfattes av begrepet forvaltning og om tjenester levert fra underleverandør. Direktivets ordlyd er noe ulik den norske i forhold til subjektavgrensningen men gir en viss veiledning i praktiseringen av unntaket. Enkelte av disse sakene er omtalt nedenfor under kapittel 3-6.10 om unntaket i § 3-6 bokstav g for forvaltning av investeringsselskap.

ForvaltningBFU av 31. januar 2007 (ikke publisert) gjelder et selskap som er et forvaltningsselskap med tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning, jf. verdipapirfondloven § 2-1. Selskapet skal tilby nærmere bestemte administrasjonstjenester til andre forvaltningsselskaper for verdipapirfond. De aktuelle tjenestene omfattet i hovedsak følgende:

Verdipapiradministrasjon i form av en pakke bestående av tjenester med oppgjør av verdipapirtransaksjoner, avstemming av kasse og depot, daglig registrering av markedsverdi og kasse samt analyse av indeks, håndtering av porteføljer med registrering av stamdata og corporate actions samt daglig prissetting og systemforvaltning i form av vedlikehold av øvrig referansedata og annen systemforvaltning med feilhåndtering og oppgradering av system. I tillegg skal det tilbys en pakke i form av tjenester tilknyttet andelseiere/andelseierregister som inkluderer tjenester med verifisering og gjennomføring av betaling, håndtering av utbytte, herunder å instruere utbetalinger, standardrapportering og systemforvaltning.

Etter en konkret vurdering, og under henvisning til saken vedrørende Abbey National (omtalt i kap. 3-6.10), kom Skattedirektoratet til at hver av de to pakkene med tjenester samlet sett fremsto som spesifikke og vesentlige for forvaltning av verdipapirfond og således omfattet av unntaksbestemmelsen i tidligere lov § 5 b første ledd nr. 4 bokstav f.

BFU av 22. desember 2015 (ikke publisert) gjaldt bl.a. spørsmål om ulike tilknyttede tjenester til forvaltning av verdipapirfond og investeringsselskap. Under forutsetning av at tjenestene omsettes samlet, fant direktoratet at de utgjør en særskilt enhet, har et løpende og helhetlig preg og at de er vesentlige og spesifikke for forvaltning av verdipapirfond/investeringsselskap, jf. F. 13. mai 2013. Dette gjaldt tjenester som kontoadministrasjon, rapportering og kontoservice.

Skattedirektoratet har i F 14. november 2017 uttalt seg nærmere om forståelsen av unntakene i § 3-6 bokstav f) og g) for forvaltning av verdipapirfond og forvaltning av investeringsselskap.

I Skatteklagenemndas avgjørelse av 12. juni 2019, Stor avdeling 01 SKNS1-2019-55 antok nemnda at tjenester kjøpt fra utlandet av en verdipapirforvalter i Norge, som gjaldt beregningsmetoder, statistiske data, nøkkeltall, analysetjenester, sikkerhetsprogramvare, rådgivnings- og analysetjenester, falt utenfor unntaket i mval. § 3-6. Foretaket skulle dermed ha beregnet avgift på tjenesene etter reglene i mval. § 3-30 om snudd avregning.