For fjernleverbare tjenester i form av elektroniske tjenester, herunder elektroniske kommunikasjonstjenester, som omhandlet i § 3-30 fjerde og femte ledd, gjelder det særlige regler når disse leveres til andre mottakere enn næringsdrivende og offentlige virksomheter. I slike tilfeller fastsetter annet ledd at plikten til å beregne og betale avgift da påligger tilbyder som nevnt i § 2-1 tredje ledd. Dette gjelder elektroniske tjenester, herunder elektroniske kommunikasjonstjenester. Videre gjelder det andre tjenester som tilbyder omsetter eller formidler ved bruk av elektronisk kommunikasjon (teletorgtjenester). Det forutsettes at vederlaget oppkreves av tilbyderen, samt at tjenestene leveres til private mv. hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet. Skjer leveringen av de elektroniske kommunikasjonstjenestene gjennom en fast terminal i merverdiavgiftsområdet, skal det beregnes merverdiavgift selv om mottakeren ikke er hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet. Det er i slike tilfeller tilbyder av tjenestene som skal beregne og betale merverdiavgiften. Slike tilbydere vil ha forretningssted eller hjemsted utenfor merverdiavgiftsområdet og vil således måtte beregne og betale merverdiavgift ved bruk av representant med hjemsted eller forretningssted i merverdiavgiftsområdet, jf. § 2-1 sjette ledd. Bakgrunnen for at plikten til å beregne og betale avgift av slike tjenester pålegges tilbyder, er at det ikke er mulig, verken systemteknisk eller kontrollmessig, å pålegge en privatperson eller en mottaker som ikke er hjemmehørende her å betale merverdiavgiften. For avgiftssubjekter hjemmehørende i EØS-stat som Norge har innfordringsavtale med gjelder likevel ingen plikt til å være registrert ved representant, jf § 2-1 sjette ledd tredje punktum. En lignende prosedyre for oppkreving av merverdiavgift benyttes også innen EU ved omsetning fra næringsdrivende til forbruker.

Næringsdrivende og offentlig sektor som kjøper elektroniske tjenester fra utlandet, Svalbard eller Jan Mayen, skal selv beregne merverdiavgift gjennom ordningen med omvendt avgiftsplikt, jf. ovenfor i kap. 11-3.2.