Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt etter sktl. § 17-1, gjelder for skattytere som mottar pensjon eller overgangsstønad etter ftrl. kap. 17A. Dette omfatter gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier som hadde rett til etterlattepensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven med virkning før 1. januar 2024.

Etter endringslov til skatteloven 20. desember 2023 nr. 98 del VII, syvende avsnitt, har også skattytere som mottar overgangsstønad etter endringslov 16. juni 2023 nr. 36 til folketrygdloven, rett til skattebegrensning. Dette gjelder skattytere som med virkning før 1. januar 2024 hadde krav på overgangsstønad etter folketrygdloven § 16-7 (tidligere familiepleier) eller § 17-6 (gjenlevende ektefelle) og som ikke er omfattet av overgangsreglene i folketrygdloven kap. 17A. Slik overgangsstønad gis i en kortvarig omstillingsperiode etter dødsfallet.

Gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier som har rett til omstillingsstønad etter ftrl. kapittel 17, har ikke rett til skattebegrensning. Det samme gjelder personer som mottar uføretrygd fra folketrygden eller uføreytelser fra andre ordninger. Heller ikke omfattes enslig mor eller far som mottar overgangsstønad etter ftrl. § 15-5.

Alderspensjon og avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor gir ikke rett til skattebegrensning etter sktl. § 17-1. Skattyter som mottar slike ytelser omfattes av reglene om skattefradrag for pensjonsinntekt, se emnet «Skattefradrag for pensjonsinntekt». Dette gjelder også for personer som etter fylte 67 år mottar støtte etter lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerende stønad til personer med kort butid i Noreg.

For skattyter som i samme inntektsår både har mottatt ytelser som gir rett til skattebegrensning etter sktl. § 17-1 og ytelser som gir rett til skattefradrag etter sktl. § 16-1, skal skatten fastsettes etter den regelen som gir lavest skatt. Nærmere om dette, se emnet «Skattefradrag for pensjonsinntekt», pkt. 2.3.

Regelen om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt omfatter også skattyter bosatt i annen EØS-stat dersom de vanlige vilkårene nevnt ovenfor er oppfylt. Dette gjelder skattyter bosatt i EØS-stat som er begrenset skattepliktig for pensjon, føderåd, livrente mv., jf. sktl. § 17-1 femte ledd, jf. § 2-3 fjerde ledd, dersom hele eller tilnærmet hele skattyterens alminnelige inntekt i inntektsåret skattlegges i Norge. Se emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.» Det er et vilkår at Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve opplysninger om skattyterens inntekts- og formuesforhold utlevert fra bostedsstaten.