Etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav l første punktum er utenlandske selskaper og innretninger fra og med inntektsåret 2024 skattepliktige til Norge for inntekt av undersøkelse og utnyttelse av fornybare energiressurser og dertil knyttet virksomhet i 200-milssonene opprettet med hjemmel i lov 16. juni 2017 nr. 73 om Norges økonomiske soner (økonomiske soneloven).

Skatteplikten tar utgangspunkt i det saklige virkeområdet til lov 4. juni 2010 nr. 21 om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova), og gjelder fornybar energiproduksjon og omforming av elektrisk energi til havs. Dette omfatter produksjon av elektrisk energi ved utnyttelse av fornybare energiressurser som vind, bølger, tidevann og solenergi samt andre nåværende og fremtidige fornybare energikilder. Produksjon av elektrisk energi som utnyttes i fremstillingen av hydrogen omfattes av skatteplikten, men ikke selve hydrogenproduksjonen, se Prop.1 LS (2023-2024) pkt. 5.8.4 s. 112.

Skatteplikten omfatter også aktiviteter med tilknytning til utnyttelse av fornybare energiressurser. Dette kan f.eks. være forundersøkelser, som er regulert i havenergilova § 2-1, og som tar sikte på å gjøre mulig reguleringer av tekniske innretninger, som f.eks. vindmaster, og eventuelle undersøkelser av bunnforhold.

Det er ikke noe krav om at det utenlandske selskapet selv innehar undersøkelsestillatelsen. Utenlandske kontraktører (tjenesteytere) som gjennomfører forundersøkelser omfattes også av skatteplikten. Det samme gjelder dersom selve utnyttelsen er satt bort til et utenlandsk selskap uten konsesjon. Det er ikke noe krav om et direkte kontraktsforhold. Også selskap i indirekte kontraktsforhold som underentreprenører omfattes av skatteplikten.

Skatteplikten gjelder også ulike former for hjelpevirksomhet med tilknytning til utnyttelse av fornybare energiressurser i 200-milssonene. Det kan f.eks. gjelde selskap som bidrar ved installasjon eller vedlikehold av infrastruktur knyttet til fornybar energiproduksjon, som transmisjonskabler, samt ulike former for transportvirksomhet og forsyningstjenester.

Skatteplikten gjelder ikke utnyttelse av fornybare energiressurser som inngår i selve petroleumsutvinningsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Der gjelder reglene i petroleumsskatteloven. Hvor fornybare energiressurser, f.eks. havvindmøller, skal forsyne strøm direkte til petroleumsinstallasjonene på kontinentalsokkelen, må det foretas en konkret vurdering av om aktiviteten er skattepliktig etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav l første punktum eller etter særreglene i petroleumsskatteloven. Se Prop.1 LS (2023-2024) pkt. 5.8.4 s. 116.

Etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav l annet punktum gjelder skatteplikten også omforming og overføring av elektrisk energi med kabler utenfor de økonomiske sonene, hvor kablene benyttes i tilknytning til utnyttelse av fornybare energiressurser i disse sonene. Dette gjelder først og fremst kabler som går til land i Norge. For kabler som er utenlandsk eid og går til tilknytningspunkt i utlandet, gjelder skatteplikten så langt som folkeretten rekker eller så langt det følger av særskilt avtale med fremmed stat.

Skatteplikten kan også begrenses i skatteavtaler med utenlandske selskaps hjemstat.

Etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav l tredje punktum kan Kongen bestemme at skatteplikten for undersøkelse og utnyttelse av fornybare energiressurser også skal gjelde på norsk kontinentalsokkel. Slike bestemmelser kan bli aktuelle hvis det i fremtiden skulle oppstå virksomhet i tilknytning til fornybare energiressurser på kontinentalsokkelen, se Prop.1 LS (2023-2024) pkt. 5.8.4 s. 112.